Tre og fukt

 

29

At tre svinner og utvikler seg avhengig av luftfuktighet og temperatur, er en materialegenskap som bør tas hensyn til ved planlegging og utførelse av tregulv, for å sikre et godt resultat.

I praksis er det ofte behov for å beregne hvor mye en diameter endrer seg når trefuktigheten endrer seg som følge av normal bruk. Som et realistisk gjennomsnitt for en rekke ordinært brukte tresorter, kan det regnes med at en endring på én trefuktprosent medfører et svinn i dimensjonen på ca 0,15% (1,5 mm/m) i radialt, og ca 0,30% (3,0 mm/m) tangentialt, se figur 14. Til beregning av utvidelse kan man bruke samme prosentsatser som er angitt for svinn.

fig.14. Hovedretninger for svinn og utvidelse i tre

 

Hvis treemnet er plankeskåret eller speilskåret kan de to svinnprosentene brukes direkte. I andre tilfeller, dvs. i vanlig praksis, kan man bruke et gjennomsnittstall på 0,22% (2,2 mm/m) mellom de to retningene.

fig. 15. Svinn og utvidelse i tre avhenger av skjæringen/årringsplasseringen

 

 
   

Tre og fukt - Fuktens betydning for tregulv

 

443

Ved valg og utførelse av tregulv skal det tas hensyn til uunngåelige dimensjonsendringer som følge av årstidsvariasjonene i luftfuktigheten.

Fuger mellom gulvbord kan ikke unngås, men ved valg av gulv kan størrelsen av framtidige fuger begrenses.

Ordet fuge brukes her i betydningen åpninger mellom bord og staver i gulvet.

Fugestørrelsen kan reduseres ved å:

"Bruke smale bord i stedet for brede, fordi fugebredden følger bredden på bordene.

"Velge produkter med liten dimensjonsendring som følge av fukt.

" Styre klimaet, f.eks ved moderat oppfukting i kontorhus om vinteren for å unngå uttørking.

" Unnlate å bruke gulvvarmeanlegg eller strålevarme i tak.

Eksempel 1

Hvis et parti parkettstaver har vært oppbevart i lengere tid ved ca 20°C og ca 78% relativ luftfuktighet, vil de ha et fuktinnhold på ca 16%.

Etter leggingen vil parkettstavene avgi vann til omgivelsene, og fuktinnholdet i stavene gjennom året vil variere mellom ca 13% på sensommeren og 6% i de kaldeste periodene om vinteren. Treets fuktinnhold faller altså mellom 3 og 10%

Hvis stavenes bredde er 65mm og svinnet er 0,22% pr.prosentendring i fuktinnholdet kan svinnet - og dermed fugebredden - beregnes som:

65 x 0,22 % x 3 = 0,42 mm på sensommeren. 65 x 0,22% x 10 = 1,43 mm om vinteren.

Fugene er altså forholdsvis store, og i praksis vil fugene dessuten ofte være i forskjellig størrelse, noe som forårsaker stor risiko for et utilfredsstillende utseende.

Vennligst merk at hvis det i steder hadde blir brukt et 180mm bredt gulvbord, ville fugene i stedet være henholdsvis ca 1,2 og 4 mm.

Eksempel 2

Et tradisjonelt furugulv har 18 bord pr 2 meter. Gulvbordene er lagt uten mellomrom. Etter noen måneder er det mellomrom mellom bordene av varierende størrelse fra 0 til 5 mm.

De 17 mellomrommene er målt til å ha en samlet bredde på 48mm. 48mm på 2 meter tilsvarer et svinn på 2,4%.

Med et gjennomsnittlig tverrsvinn på 0,22% for hver fuktprosentsendring skal det (2,4 % : 0,22 %) =11 % endring i bordenes fuktinnhold til å gi et svinn på 2,4%. Da den aktuelle trefuktigheten er 7%, har gulvbordene ved legging hatt et fuktinnhold på ca 18%.

 
   

10 bords målet

 

30

Ved legging av massivt tregulv skal det sørges for at tregulvet får mulighet til å ta opp fuktbevegelser. Dette skjer ofte ved å legge ut tregulvet etter "10 bords målet", som angir bredden 10 bord eller staver forventes å ha i den fuktigste brukstilstanden.

Den fuktigste perioden er som regel sensommeren, hvor gjennomsnittsfuktinnholdet i luften kan nå 65% RF noe som fører til et fuktinnhold i treet på 12-13%, avhengig av tresort m.m

Legges gulvet med et fuktinnhold på 8% trefukt, skal det sørges for en liten avstand mellom de enkelte stavene eller bordene ved leggingen. Den nødvendige avstanden kan sikres ved å benytte spacers (små avstandsbiter) mellom staver eller bord, når gulvet legges.

 

 
   

Bruk av spacers

 

32

Bruk av avstandsstykker er en metoden for å sikre 10 bords målet, forutsatt at trefukten er kjent.

 

 
   

Bruk av spacers - Teoretisk beregning av spacers - eksempel

 

444 Et gulv skal legges av 65,5 mm brede staver med et fuktinnhold på ca. 8%.

Forutsettes det at den høyeste forventede luftfuktigheten i bruksperioden blir 65% RF og stavene dermed oppnår et fuktinnhold på ca 12%, kan nødvendig avstand beregnes på følgende måte:

(0,22% x 4) x 65,5 mm = 0,57 mm

Det skal altså holdes en avstand på ca. 0,5 mm for å unngå trykksvinn i treet eller oppbuling av gulvet i den fuktigste perioden.

Legges gulvet i stedet for av 130 mm brede bord, blir den nødvendige avstand:

(0,22% x 4) x 130 mm = 1,1 mm.

Sikring av 10-bords mål ved bruk av spacers Husk at de skal fjernes igjen.

 

 
   

Faktuel beregning av spacers

 

33

Da tre er et naturprodukt med variasjoner som karakteriserer tre, er det imidlertid ikke så lett å beregne 10-bords-mål for tregulve, som regnestykket ovenfor gir uttryk for.

Likevektsfukten i tre varierer nemlig avhengig av tresorten og det svinner og utvider seg forskjellig avhengig av årringenes retning. Dessuten avhenger den dimensjonsgivende fuktbelastning av hvor tregulvet legges, f.eks terrengdekke eller etasjedekke.

Tregulvsleverandøren skal derfor alltid tas med på råd ved fastleggelse av 10-bords-mål og beregning av spacers tykkelse.

 

 

 
   

Fukttekniske krav til byggeplassen

 

35

Et tres dimensjoner avhenger av fuktinnholdet i treet, som igjen avhenger av omgivelsenes relative luftfuktighet (RF) og temperatur. Da den relative luftfuktighet varierer med årstidene, lokalenes bruk mm, vil også treets dimensjoner variere. Det må det tas hensyn til ved prosjektering og legging av gulv.

For å unngå unødvendig oppfukting bør legging av tregulv skje så sent i byggeprosessen som overhodet mulig. Før legging skal bygningen være lukket og tørr, og det skal varme i bygningen.

Alt arbeid, som kan tilføre bygningen fukt, f,eks murerarbeid og grunnleggende malerarbeid skal være avsluttet. Bygningen skal være i likevekt med en normal luftfuktighet for årstiden, dvs 35-65% relativ luftfuktighet ved ca 20°C.

For betong- eller lettbetongelementer skal det pålegges minst et par måneders uttørking. Hvis nødvendig må uttørking skje med moderat bruk av avfuktere.

Innen legging av tregulv direkte på nye betong- eller lettbetongsdekke bør fuktinnholdet i dekket kontrolleres ved måling, se avsnitt 2 Fukt og gulv.

Isoleringsmaterialer m.m skal være tørre. Hvis kiler er utført i betong eller er murt opp, skal de være herdet og tørre.  

Hvis bygningen ikke har tørket ordentlig, vil den relative luftfuktighetene våre så høy at treet utvider seg etter leggingen. Hermed kan bordene/stavene skyves fra hverandre, eller de kan deformere hverandre. Ved senere uttørking kan dette resultere i at gulvet får store fuger. Hvis det ikke er tilstrekkelig plass, kan utvidelsen forårsake til at gulvet buler opp eller i verste fall skyver veggene ut.

Undersøkelse av fuktinnhold i forbindelse med legging av tregulv på betong kan normal ikke skje ved måling av relativ luftfuktighet, men skal skje i underlaget. Grunnen er at klimaanlegget eller kraftig utlufting kan senke luftens relative fuktighet, uten at det skjer en tilstrekkelig senking av fukten i betongen.

Skal gulvet legges under forhold, hvor det er nødvendig å sikre mot byggefukt fra underliggende betong kan oppfukting hindres ved bruk av en egnet fuktsperre, f.eks støpeasfalt eller epoxy med dokumentert funksjonsdugelighet. For flytende tregulv og tregulv uten tilfarerekan det brukes 0.2 mm PE-folie.

Fuktsperren legges ut med minst 200mm overlegg (teipet eller klemt) på det fuktige underlaget, innen gulvet legges.

 
   

Fukttekniske krav til gulvmaterialer

 

36

Bord og parkett leveres normalt ovnstørket og emballert i kraftig plastfolie, med et fuktinnhold på 8 ± 2 %.

Her bør 2/3 av partiet ligge mellom 7 og 9% fuktinnhold.

Fuktinnholdet i tilfarere, bjelkelag og klosser bør så godt det lar seg gjøre svare til fuktinnholdet som tregulvet leveres med. Det gjennomsnittelige fuktinnholdet ved legging bør i tilfarerne maks være 12% og i bjelkelagene maks 13%. Dette betyr at gjennomsnittsverdien på 12% (13%) skal overholdes samtidig med at det normalt ikke må måles enkeltverdier av fuktinhold over 14% for tilfarere og 15% for bjelkelag.

Hvis det ikke er mulig å få gulvmaterialene levert med korrekt fuktinnhold, skal de leveres så tidlig at de når å bli akklimatisert, dvs. komme i likevekt med temperatur- og fuktforholdene i rommet innen leggingen. Akklimatiseringen kan selv ved oppbinding ta flere uker.

Legges tregulvet med for høyt fuktinnhold, vil det komme større fuger mellom bordene, enn hvis de var nedtørket.

 
   

Krav til temperatur- og fuktforhold ved gulvets bruk

 

38

Tregulv er et naturprodukt med variasjoner i materialet som kjennetegner tre. Da treet samtidig følger variasjonene i luftens fuktighet gjennom året, vil det være naturlige variasjoner i stav- eller bordbredden og dermed i fugebredden.

Luftfuktigheten i boliger og lignende bygninger vil under normale forhold bevege seg mellom 35% og 65%RF. En endring av den relative luftfuktigheten på 30% vil normalt medføre dimensjonsendringer i massive tregulvs tverretning på 1-2%. Dimensjonsendringen vil avhenge av gulvoppbygging, tresort, overflatebehandling og den tidsmessige fuktpåvirkning.

Eiere og brukere av bygninger med tregulv bør følge temperaturen og den relative luftfuktighet gjennom året. Gulv av tre har det best ved en temperatur på ca 20°C og en luftfuktighet mellom 35% og 65%RF. Spesielt i større bygninger med tregulv anbefales det en kontroll av temperatur og luftfuktighet settes i system f.eks ved å innarbeide faste kontrollrutiner i bygningens driftsmanual, slik at registrering foretas regelmessig.

GSO har utarbeidet en folder der fuktens betydning for tregulv er nærmere belyst. Folderen - Forbyggelse av skader i tregulv - kan kjøpes ved henvendelse til GSO.

 
   

Fuger

 

39

Fuger i tregulv kan lages enten for å oppta deformasjoner og/eller viderføre krefter, eller bare for å lage en markant inndeling av gulvflaten.

Til mindre fuger brukes fugemasser eller fugeprofiler i gummi eller plast. Fugeprofiler i metall brukes hovedsaklig hvor det forventes større bevegelser i gulvflaten.

Det skilles mellom ekspasjonsfuger og isolasjonsfuger.

Dilasjonsfuger brukes for å ta opp fukt- og temperaturbetingede bevegelser mellom materialene i gulvkonstruksjonen.

Isolasjonsfuger benyttes til å separere gulvet fra tilstøtende bygningsdeler f.eks søyler og vegger. Isolasjonsfuger kan utformes som ekspasjonsfuger.

Ved gulv med uregelmessig geometri eller med søyler gjennom gulvflaten samt ved gulv med store punktbelastninger, f.eks kontorer med svært tunge arkivskap, brannsikre bokser o.l. må gulvets bevegelsesmuligheter ikke hindres.

Hvis det er ekspasjonsfuger i betongunderlaget skal denne videreføres gjennom tregulvskonstruksjonen.

Videreførelse av underliggende ekspasjonsfuger kan av trafikkhensyn og andre hensyn nødvendiggjøre en mindre forskyvning av ekspasjonsfugen i den flytende tregulvskonstruksjonen til et mer hensiktsmessig sted på gulvet. Denne disposisjonen skal imidlertidig skje under observasjon av gulvets størrelse, geomteri og forventede belastning. Fugebredden skal minst være som bredden av den underliggende ekspasjonsfugen.

Antall og plassering av fuger bestemmes ut i fra gulvets konstruktive oppbygning, gulvets belastning, de forventede fuktvariasjoner og tresorten. Fuger i gulvet bør alltid planlegges i konsultasjon med tregulvsleverandøren.

Til ekspasjonsfuger benyttes en egnet fugemasse, som av hensyn til trefasthet og slitestyrke bør ha en hardhet på 40 - 65°Shore A.

Til ekspasjonsfuger benyttes en egnet fugemasse, som av hensyn til fasthet og slitestyrke bør ha en hardhet på 40 - 65°Shore A.

Hvis det utføres isolasjonsfuger langs vegger og søyler, som erstatning for fotlister, skal fugebredden være 20 - 25 mm. Avhengig av gulvets bevegelsesforhold kan fugematerialets elastisitet- og hardhetsegenskaper tilpasses aktuelle forhold. Det skal imidlertidig sikres, at fugen er det svakeste sted i gulvet.

Fuger utføres med bunnstopp, f.eks for å unngå hefting i fugebunn.

Av hensyn til forenelighet mellom fugemasse, tresort og overflatebehandlingsmiddel bør tregulvleverandøren alltid tas med på råd.

For ytterliger informasjoner og fuger henvises til Fugebranchens Samarbejds- og Oplysningsråd (FSO).

 
   

Forhold ved legging av gulv

 

42

Ved helliming av tregulv på betong med gulvvarme, skal undergulvets temperatur senkes til 18-20 ºC for å hindre at limets klebrighet nedsettes. Tidligst to døgn etter gulvet er lagt, skal temperaturen heves igjen, men det skal skje gradvist over en periode på 5-8 døgn, inntil maksimal overflatetemperatur igjen blir oppnådd.

 
   

Fuktkontroll i betong med gulvvarme

 

46

Fuktkontroll i betongundergulv med gulvvarme kan av hensyn til risikoen for å skade gulvvarmeanlegget, kun skje i innstøpte foringer, dvs foringer som er egnet til formålet og innsatt ved betongens støpning og kontrollen skal da alltid foretas ved den framtidige undergulvstemperatur.

I betongunderlag uten gulvvarme må restbyggefukten maksimal være 65% RF ved legging av tregulv, imidlertidig opp til 85% RF, hvis det brukes et lim med fuktbremseegenskaper*, og lim- og tregulvsleverandøren et tatt med på råd.

Overnevnte regler om maksimalt relativ fuktighetsprosent i betong gjelder imidlertidig ikke, hvis undergulvet påvirkes av gulvvarme hvor en eksakt fuktgrenseverdi er vanskelig å fastlegge.

 


(Note*) Lime med fuktbremsende egenskaper (MS-lim) er omtalt i avsnittet: Valg av lim

 
   

Eksempel på svinn i tregulv:

 

48

I et furugulv av 100mm brede bord svinger fuktinnholdet over året mellom ca 6% trefukt om vinteren og ca 13% om sommeren.

Bordene antas å ligge helt tett i den fuktigste perioden (sommeren)

Når gulvet om vinteren er mest tørt, vil det være en fuge på (13 - 6) x 0,22 % af 100 mm = 1,5 mm.

Brukes det gulvvarme hvor temperaturen i tregulvet i gjennomsnitt økes fra 21 til 30°C, vil fuktinnholdet om vinteren falle ytterligere til ca 4% trefukt, og fugebredden vil dermed økes til (13 - 4) x 0,22% af 100 mm = 2 mm.

 

Mangler Tabell 1. Oversikt over bruk av gulvmaterialer til forskjellige gulvtyper. De fargede feltene angir at produktet kan brukes til det formål som er nevnt. De blanke feltene angir at produktet normalt ikke kan brukes til dette formål.

Mangler Tabell 2. Bjelker regnes fra senter til senter. Avstandene sikrer gulv uten sjenerende nedbulinger eller rystelser. For tykkelser, som ligger mellom de angitte, brukte avstandene for nærmeste mindre dimensjon.

Mangler Tabell3. Oppklossingsavstand L for gulvbjelke. Oppklossingsavstandene er for boliger, kontorer og småbedrifter beregnet for en punktlast på 3kN og en flatelast på 2kN/m2. For samlingslokaler og butikker er de beregnet for punktlaster, som avhengig av lokaltype er 3,4 eller 5kN og en flatelast på 4kN/m2. Nedbulingen skal være minde enn 2,5 mm, og dessuten skal den være mindre enn L/500 for flatelast og L/200 for punktlast. Oppklossingsavstandende i tabellen er gjeldende for bjelkeavstandene opp til 950mm. Den første kolonne (L Max) angir avstandene i de vanlige fagene (normalfag). Den andre kolonnen (L Ende) angir avstandene ved strøbjelker, dvs ved en vegg eller hvor to bjelker støtes sammen. Oppklossingsavstandene for gulvbjelker er under revisjon i regi av bl.a TOP og SBI. Det forventes derfor at det i nær framtid vil skje endringer i de opplyste oppklossingsavstandene.

Mangler Figur 16. Utlegging av bjelker. Bemerk den ekstra bjelken langs vegg og den

vekslevise forskyvde oppklossingene under bjelkene.

Figur 17. Oppklossing av bjelker med plastkiler.

Figur 18. Oppklossing av bjelker med trebrikker og evt. asfaltpapp. Er oppklossingen utført på myke brikker av lydhensyn, må det ikke spikres i den myke delen av brikken.

Figur 19. Skjæres det ut i bjelker, f.eks for rør, skal bjelkene understøttes på begge sider av udskjæringen.

Figur 20. Der skal alltid utføres ekstra understøtting, hvor bjelker støtes eller samles med lasker.

Tabel 4. Veiledende dimensjoner på spiker, stifter og skruer til bærende breddegulv på bjelker. Skruedimensjonene kan også brukes ved fastgjørelse av gulvbord på undergulv av sponplade, bord og lignende. Varmtforzinkede spiker gir den beste vedheft i tre. Vær forsiktig med å bruke lengere spiker, stifter eller skruer enn de her anførte, da dette kan medføre problemer med knirken ved svinn og hevelse i bjelker. Til direkte montering på betong kan brukes spesialskruer, f.eks Monta-flex. Ta alltid spiker-, stifter eller skrueleverandøren med på råd