Introduktion

 

Tekstiler er oppinnelig en betegnelse for produkter, som er framstilt ved en vevs- eller strikkeprosess. Tekstile gulvbelegg framstilles i dag hovedsakelig ved tufting. De kan framstilles av flere forskjellige materialetyper, f.eks ull og nylon, og i forskjellige typer. I daglig tale kalles tekstile gulvbelegg ofte tepper.

Tekstiler har en rekke gode egenskaper, som bl.a. gjør dem velegnet til gulvbelegg. For å oppnå ønskede egenskaper, som tekstile gulvbelegg framstilles på forskjellig måte og være med eller uten belegg på baksiden. Det kan også tilsettes forskjellige hjelpematerialer ved fabrikasjonen, f.eks fargestoffer og stoffer som forbedrer teppets branntekniske og elektrostatiske egenskaper.

Dette kapittel inneholder:

  • Innledning

  • CE merking av tekstile gulvbelegg

  • Framstilling av tekstile gulvbelegg

  • Valg av tekstile gulvbelegg

  • Bruksklasser

  • Farger og mønstres betydning for teppenes utseende

  • Krav til utførelsesstedet

  • Prøving og klassifikasjon

  • Oversikt over klassifiserte, tekstile gulvbelegg

  • Appendiks - Grunnlag for klassifikasjon

 

Dette avsnittet omhandler tekstile gulvbelegg, som definerte i ISO 2424. Klassifikasjonen av tekstile gulvbelegg er basert på DS/EN 1307 for tepper med luv og på prEN 15114 for tepper uten luv. Se neste avsnitt.

Da tepper til private boliger faller uten for GSOs virkefelt, omtales i det etterfølgende kun klassifikasjon av tepper til kontraktmarkedet. Det beskrives bl.a. hvilke betraktninger som bør foretas, før det treffes beslutning om anvendelse av tekstil gulvbelegg. Senere i denne seksjon beskrives de tekniske krav, som skal dokumenteres for å få et belegg optaget som GSOklassifisert tekstil gulvbelegg.

CE-merking

 

Tekstile gulvbelegg skal være CE merket. Den harmoniserte standard DS/EN 14041, som ligger til grunn for CE merkingen, gjelder for produksjon og anvendelse i Europa.

Det er produsenten eller den forhandler som markedsfører produktet, som er ansvarlig for CE merkingen.

De egenskaper som er omfattes av standarden framgår av vedlegg ZA i DS/EN 14041+AC: 2005:

  • Reaksjon ved brann

  • Innhold av pentachlorophenol (PCP)

  • Avgivelse av formaldehyd

  • Vanntetthet

  • Sklisikkerhet

  • Antistatiske egenskaper

  • Varmeledningsevne

  • Holdbarhet av reaksjon ved brann

CE merking er ikke et kvalitetsmerke, men en harmonisert standard som virker som gulvbeleggets reisepass innen for det europeiske fellesskap.

CE merket kan være påtrykt rullens emballasje eller en label klistret på emballasjen.

 

DS/EN 14041:2005

nbnb-CPD-zzz

(nummer på overensstemmelsessertifikatet)

Produsentens navn

Varebeskrivelse


Figur 1. Eksempel på CE merking av tekstile gulvbelegg. Eksemplet gjelder for tekstile gulvbelegg under system 1 i henhold til standardens vedlegg ZA.

 

 

06

nbnb-CPD-zzz

(nummer på overensstemmelsessertifikatet)

Produsentens navn

Varebeskrivelse

DS/EN 14041:2005

 
 

      

DS/EN 1307

 


Figur 2. Eksempel på CE merking som vil framgå av det tekniske datablad for et tekstilgulvbelegg.

Framstilling av tekstile gulvbelegg

 

Tekstile gulvbelegg framstilles ved enten tufting eller veving, hvor tufting er den mest udbredte framstillingsmetoden. Ved framstilling av tuftede tepper er utgangspunktet et bærevev. I en tuftemaskin sys luvgarn ned i bærevevet.

Dermed produseres enten løkker eller oppskåret luv.

For å forsterke luvgarnets forankring i bærevevet, forsynes tepper med limforbestrykning, hvorpå det igjen legges en bakside, som enten kan være et syntetisk vev eller filtlag, jut eller latex. Lateksbaksider kan være mer eller mindre kompakte.

Ved framstilling av vevde tepper skjer prosessen ved at luvgarnet sammenveves med langsgående garn (kalt kjedegarn) og tverrgarn (kalt skuddgarn).

Fibrene, som anvendes som luvgarn/slitlag, kan være ull, polyamid (nylon), polyester, akryl eller polypropylen. Ofte blandes fibrene for å utnytte de forskjellige fibres egenskaper.

Konstruksjon av tuftet teppe


 

Konstruksjon av vevet teppe


Slitflate

1. Luvgarn

Bunn

2. Binnkjede

3. Skubb

4. Fyldkjede

Teknisk informasjon - generelt

Tekstile gulvbelegg fås i forskjellige varianter, som hvert enkelt finnes i mange farger og mønstre. Tekstile gulvbelegg produseres primært som banevarer, men finnes også som teppefliser.

Tekstile gulvbelegg har en overflatestruktur som gjør at den kan fange opp og tilbakeholde støvpartikler, inntil den blir rengjort, f.eks ved støvsuging. Strukturen bevirker også at tepper har gode lyddempende egenskaper.

Motstandsevnen mot skitt er avhengig av teppetypen og de anvendte materialene.

Valg av tekstile gulvbelegg

Beslutning om hvilket teppe som skal anvendes i en konkret situasjon, bør skje på bakgrunn av en vurdering av teppets egenskaper. Ved valg av teppebelegg, bør det minst tas hensyn til:

  • trafikkintensitet

  • anvendelse av stoler med hjul

  • myndighetskrav til brannmessige egenskaper

  • elektrostatisk personoppladning

  • vedlikehold

  • farger og mønster

  • forutsett rengjøring, herunder undergulvets egnethet til den forutsette rengjøringsmetode.

Klassifikasjon

 

Til dokumentasjon av teppers bruksegenskaper finnes det to harmoniserte europeiske standarder:

  • DS/EN 1307, anvendes til tepper med luv (fx tuftede og vevde)

  • prEN 15114, anvendes til tepper uten luv (fx fladvevde tepper)

Begge standarder klassifiserer kontrakttepper i 3 klasser i forhold til trafikkintensiteten:

Bruksklasser

   

Kraftig bruk

Normal bruk

Moderat bruk

33

32

31

     

 


Klasse 33 - Kraftig bruk

Mer enn 40.000

personpassasjer pr. uke

Klasse 32 - Normal bruk

10.000 - 40.000

personpassasjer pr. uke

Klasse 31 - Moderat bruk

mindre enn 10.000

personpassasjer pr. uke

Avgangshaller og terminaler

Kinoer og teatre

Butikker

Barne- og ungdomsinstitusjoner

Cafeterier

Ekspedisjonsområder

Heiser

Fly

Hotellfoyerer

Inngangsparti

Kontorer

Skoler

Restauranter

Trapper, ganger, tog og busser

Biblioteker

Kinoer og teatre

Butikker

Barne- og ungdomsinstitutioner

Cafeterier og kantiner

EDB-rum

Fly

Kontorer

Pengeinstitutter

Pleiehjem

Restauranter

Selskapslokaler

Skoler

Tog og busser

Arkiver

Butikker

Hotellrom

Kirker

Hybler

Møtelokaler

Oppholdsrom

Restauranter

Selskapslokaler


Tabel 2. Veiledende sammenheng mellom bruksklasser og romtyper.

Ved valg av teppebelegg, bør det vurderes om andre egenskaper som ikke inngår i klassifikasjonen, har betydning og er avgjørende for valg av teppebelegget. Følgende bør inngå i vurderingen:

  • skrittlyddemping

  • akustisk absorpsjonskoeffisient

  • egnethet til bruk i rom med følsomt elektronisk utstyr

  • egnethet til områder, hvor det anvendes transportvogner

  • varmetransmisssjonsmotstand

  • egnethet til bruk i rom med gulvvarme

  • dampdiffussjonsmotstand.

Ved prosjektering skal det påses, at kombinasjonen undergulv, lim og teppebelegg er egnet til påvirkninger, som forutses å opptre under bruk, f.eks:

  • at de forventede rengjøringsmaskinene, midler og metoder er anvendelige

  • at farge og mønstervalg er egnet sett i relasjon til de skitt og flekkpåvirkninger som må forutses

  • at undergulvet er tilstrekkelig ledende.


Fargers og mønstres betydning for teppenes utseende

Farger og mønstre har avgørende betydning for oppfattelsen av teppets utseende og rengjøring, f.eks oppfattes skitten verre på et lyst, ensfarget teppe enn på et mønstret teppe med mørke farger.

For å opprettholde et pent visuelt inntrykk av teppets utseende, skal lyse, ensfargede tepper følgelig rengjøres oftere enn mørke, mønstrede tepper. I tillegg vil lyse, ensfargede tepper nå en raskere endring i utseendet, som medfører at teppet må skiftes ut.

Lyse farger kontra ensfargede tepper

Figur 3 og tabell 3 illustrerer at på tepper i lyse, sarte farger oppfattes skitt langt verre enn på tepper i mørke farger - men man skal være oppmerksom på at lys skitt, f.eks en hvit tråd, vil framstå tydeligere på mørke fager.

Et lyst, ensfarget teppe oppfordrer derfor til hyppigere rengjøring, for å opprettholde samme inntrykk av rengjøringsstandarden.

 

Mønstret og ensfargede tepper

 

 

Farge

Lyshet*

Skitt

Kommentar

Svært mørk

20 - 30

10

Liten fargeendring

Mørk

30 - 40

> 5

 

Mellom mørk

40 - 50

15

Teppet blir mørkere ved forurensning

Medium

50 - 60

35

 

Lys

60 - 70

65

 

Svært lys/hvit

70 - 80

100

 


Tabell 3. Oppfattelse av skitt i sammenheng med farge på teppet. Ved samme mengde skitt oppfattes tepper i svært lyse farger, f.eks hvit, langt mer skitne enn tepper i mørke farger. Skitt 100 er maksimum oppfattelse av skitt (100%), de øvrige er prosenter herav.

* lyshet eller verdi jf. CIELAB-enhet for beskrivelse av farger.

Mønster/design

Oppfattelse av skitt

Uten mønster

Ensfarget

100

Prikker, melering

85

Liten, geometrisk mønster

70

Stort, vilkårlig, dominerende mønster

50

 

Tabell 4. Oppfattelse av skitt i sammenheng av teppets mønster. Jo mer dominerende mønster, desto mindre vil flekker og skitt framstå synlig. Skitt 100 er maksimum oppfattelse av skitt (100%), de øvrige prosenter herav.

Tabell 4 illustrerer, at samme forhold som for farger gjør seg gjeldende for mønstre. Jo mer dominerende mønster, desto mindre vil flekker og skitt oppfattes.

Mønstre og fargers betydning for brukstiden

Hvis et teppe ikke blir rengjort tilstrekkelig, vil det få et uakseptabelt utseende. Dette vil gå raskere for lyse, ensfargede tepper enn for mørke, mønstrede tepper. Som tommelfingerregel vil teppets brukstid bli reduset med de faktorer, som framgår av tabell 5 og tabell 6.

Farge

Lyshet*

Brukstidsfaktor farge

Svært mørk

20 - 30

0,9

Mørk

30 - 40

1,0

Mellom mørk

40 - 50

0,9

Medium

50 - 60

0,8

Lys

60 - 70

0,7

Svært lys/hvit

70 - 80

0,6


Tabell 5. Hvis rengjøringsfrekvensen er for lav, kan teppets brukstid bli redusert med nevnte bruksfaktorer.

* lyshet eller verdi jf. CIELAB-enhet for beskrivelse av farger.

Mønsteromfang

Bruktidsfaktor mønster

Uten mønster

Ensfarget

0,8

Prikker, melering

0,95

Små, geometrisk mønster

1,05

Stort, vilkårlig, dominerende mønster

1,20


Tabell 6. Hvis rengjøringsfrekvensen er for lav, kan teppets brukstid bli redusert med inntil de nevnte bruks-faktorer.

Anvendelsen er illustreret ved nedenstående eksempel:

Eksempel

Et ensfarget teppe pålegges et sted, hvor det er kraftig trafikk. Det har en forventet brukstid på 6 år.

Hvis teppet er lyst (lyshet = 65, se tabell 5) vil brukstiden bli redusert med en faktor 0,7.

Hvis det også er ensfarget (se tabell 6), vil brukstiden ytterligere bli redusert med en faktor 0,8.

Dvs. - hvis begge forutsetninger er oppfylt, blir brukstiden redusert til 6 x 0,7 x 0,8 = ca. 3 år, hvis det ikke rengjøres ofte og kraftig.

Velges teppet i en mørk farge i stedet for og med stort, dominerende mønster, vil brukstiden bli 6 år x 1,0 (mørkt teppe) x 1,20 (stort vilkårligt mønster) = ca. 7 år.

Det er altså mulighet for å øke den forventede brukstiden ved å velge et mørkere og/eller et mer mønstret teppe.

Krav til utførelsessted, prøving og klassifikasjon

 

Det skal være avsatt tid til at teppet og evt. lim kan akklimatiseres. Materialene skal derfor anbringes i rommet et døgn før legging og tilskjæring.

Skal teppet limes til undergulvet, skal temperaturen i luften og undergulvet være 17 - 25ºC og luftfuktigheten 35 - 75% RF. Se seksjonen - Gulvlim.

Undergulvet skal ha samme planhet, som kreves av det ferdige gulvet, normalt ± 3 mm på et 2 m rettholt. Om planhet: Se seksjonen - Valg av gulv.

Skal teppet limes direkte på støpte dekk, må betongens porefukt (restbyggefukt) høyst være 90% RF. Om fukt: Se seksjonen - Valg av gulv.

Det må ikke være kraftig trekk eller kraftig solinnfall når teppet legges.

Forhold i forbindelse med legging og bruk

Teppebaner skal alltid ligge i samme retning i rommet og det skal anvendes baner fra samme produksjon. Det er viktig, at banene legges ut i batch-nummer rekkefølge.

Banene legges hovedsaklig med samlingene vinkelrett på den mest lysgivende vinduesveggen.

For mønstrede tepper er det viktig at de kontrolleres for mønstertilpassing, før legging.

Samlinger bør så godt som mulig unngås på de mest utsatte steder, f.eks ved døråpninger, inngangspartier, og under kontorstoler med hjul.

Samlinger skal utføres ved renskjæring av kanter og med mønstertilpassing ved mønstrede tepper. Leverandørens anvisninger om utførelse av til- og sammenskjæringer skal følges.

Det skal ikke plasseres møbler, innventar m.m. på teppet, før limet er herdet.

Ved teppelegging på trapper, bør det alltid avsluttes med skinner ved trinnforkanter.

Rengjøring

De framtidige brukerene skal opplyses om korrekt rengjøring, da feil rengjøring kan medføre skader på teppet. Til daglig rengjøring anvendes støvsuging.

Leverandørens anvisninger om rengjøring skal følges.

Avdekking

For å unngå skader på teppet, bør ferdig gulv avdekkes med materialer, som beskytter mot en etterfølgende belastning, inntil bruk finner sted.

Ganglinjer og andre belastede eller utsatte områder bør avdekkes med harde trefiberplater, som tapes i samlingene.

Om avdekking av gulv: Se seksjonen - Tilbehør og spesialmaterialer.

Prøving og klassifikasjon

For å oppnå klassifikasjon av Gulvbransjens, skal det foreligge dokumentasjon for at det er utført prøving av teppets egenskaper på et institutt eller laboratorium, som er godkjent av ECA (European Carpet Association).

Registrering og klassifikasjoner er underlagt Gulvbransjens regler for klassifikasjon av tekstile gulvbelegg.

For å oppnå klassifikasjon av Gulvbransjen kreves det i tillegg til egenskapene som skal oppfylles i henhold til DS/EN 1307 eller prEN 15114 dokumentasjon for:

Brannmessig MK-godkjennelse

Egenskaper og krav for tepper med luv, klassifisert i henhold til DS/EN 1307, framgår av tabell 7.1, 7.2 og 7.3

Egenskaper og krav for tepper uten luv, klassifisert i henhold til prEN 15114, framgår av tabell 8.1, 8.2 og 8.3

Klassifikasjonsskjemaer

 

 

Tepper med luv, klassifisert i henhold til DS/EN 1307:2005

Egenskap

Krav

Prøvingsmetode

Lysekthet

Generelt ≥ 5

Pastellfarger ≥ 4

ISO 105-B02

Gniekthet

Tørr ≥ 3 - 4

Våt ≥ 3

ISO 105-X12

Vannekthet, fargeendring

Ensfarget ≥ 3 - 4

Mønstret ≥ 4

ISO 105-E01

Vannekthet, avsmitting

≥ 2 - 3 (dårligste resultat på multifiber)

ISO 105-E01

Fiberfastholdelse (tepper med mindre enn 80% ull)

- Løkketwpper

- Velurtepper

Mindre loddent enn på referensebilder

Massetap ≤ 25 %

DS/EN 1963, test C

Ds/EN 1963, test A

Fargeendring:

Forårsaket av sølt vann

Forårsaket av sølt vann og

etterfølgende skitt

≥ 4

≥ 3

DS/EN 1307:2005, Annex F

Tabel 7.1. Grunnkrav, som alle tepper skal oppfyle.


Egenskap

Klasse 33

Kraftig bruk

Klasse 32

Normal bruk

Klasse 31

Moderat bruk

Prøvingsmetode

Bruksklasse

33

32

31

DS/EN 1307, 4.2

Egnethet i forbindelse med

kontorstoles hjul

2,4

Ingen delaminering

2,4

Ingen delaminering

Intet krav

DS/EN 985

Kantfasthet

Maks. 1 af 4 prøver

synligt beskadiget

Intet krav

Intet krav

DS/EN 1814

Personoppladning

≤ 2 kV

≤ 2 kV

≤ 2 kV

ISO 6356

Brannmessige egenskaper

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

DS/EN 13501

Tabel 7.2.  Ytterligere krav, som skal oppfyldes av tepper, som ønskes klassifisert.

 

Egenskap

Krav

Prøvnigsmetode

Masse pr. arealenhet

≥ 3,5 kg/m² for løstlagte teppefliser

≥ 0,875 kg for den enkelte løstlagte flis

≥ 2,5 kg/m² for fikserte teppefliser

≥ 0,625 kg for enkelt fikserte flis

ISO 8543

Dimenssjoner

± 0,3% på nominelle dimensjoner

± 0,2% innen for samme batch

DS/EN 994

Rettvinkelthet

± 0,15% i begge retninger

DS/EN 994

Dimensjonsstabilitet:

Løstlagte og fikserte teppefliser

Permanent fastklistrede

≤ 0,2% krymping og utvidelse i begge retninger

≤ 0,4% krymping i begge retninger

≤ 0,2% utvidelse i begge retninger

DS/EN 986

Kruming

≤ 2 mm avvigelse fra planflate

DS/EN 986

Kantfasthet

Ingen beskadigelse

DS/EN

Tabel 7.3. Ytterligere krav, som skal oppfylles av teppefliser, det ønskes klassifisert.


Note: Løslagte teppefliser er definert som fliser, som lett kan fjernes med håndkraft.

Permanent fastklistrede teppefliser er definert som fliser til fastklistring etter produsentens anvisninger.

Fikserte teppefliser er definert som teppefliser, som kan fjernes og pålegges igjen etter produsentens anvisning.

Tepper uten luv, klassifisert i henhold til prEN 15114


Egenskap

Krav

Prøvningsmetode

Lysekthet

Generelt ≥ 5

Pastellfarger ≥ 4

ISO 105-B02

Gniekthet

Tørr ≥ 3 - 4

Våt ≥ 3

ISO 105-X12

Vannekthet, fargeendring

Ensfarget ≥ 3 - 4

Mønstret ≥ 4

ISO 105-E01

Vannekthet, avsmitting

≥ 2 - 3 (dårligste resultat på multifiber)

ISO 105-E01

Pilling

≥ 2,5

DS/EN 1963 - Test D

Fargeendring:

Forårsaket av sølt vann

Forårsaket av sølt vann og

etterfølgende skitt

≥ 4

≥ 3

DS/EN 15115 og

DS/EN 15114, Annex C

Dimensjonsstabilitet

≤ 1,2 % krymping i begge retninger

≤ 0,5 % utvidelse i begge retninger

ISO 25

Tabel 8.1. Grunnkrav, som alle tepper skal oppfylde.

 

gjenskap

Klasse 33

Kraftig bruk

Klasse 32

Normal bruk

Klasse 31

Moderat bruk

Prøvingsmetode

Bruksklasse

33

32

31

prEN 15114

Egnethet i forbindelse med

kontorstoles hjul

2,4

Ingen delaminering

2,4

Ingen delaminering

Intet krav

DS/EN 985

Kantfasthet

Maks. 1 af 4 prøver

synligt beskadiget

Intet krav

Intet krav

S/EN 1814

Personoppladning

≤ 2 kV

≤ 2 kV

≤ 2 kV

ISO 6356

Brandmessige egenskaper

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

Dfl-s1

(klasse G)

MK Godkjent

DS/EN 13501-1

Tabell 8.2.  Ytterligere krav, som skal oppfylles av tepper, som ønskes klassifisert.

Egenskap

Krav

Prøvningsmetode

Masse pr. arealenhet

≥ 3,5 kg/m² for løstlagte teppefliser

≥ 0,875 kg for den enkelte løstlagte flis

≥ 2,5 kg/m² for fikserte teppefliser

≥ 0,625 kg for enkelte fikserte flis

ISO 8543

Dimensjoner

± 0,3% på nominelle dimensjoner

± 0,2% innen for samme batch

DS/EN 994

Rettvinkelthet

± 0,15% i begge retninger

DS/EN 994

Dimensjonsstabilitet:

Løslagte og fikserte teppefliser

Permanent fastklistrede

≤ 0,2% krymping og utvidelse i begge retninger

≤ 0,4% krymping i begge retninger

≤ 0,2% utvidelse i begge retninger

DS/EN 986

Krumming

≤ 2 mm avvigelse fra plan flate

DS/EN 986

Kantfasthet

Ingen beskadigelse

DS/EN 181

Tabell 8.3. Ytterligere krav som skal oppfylles av teppefliser som ønskes klassifisert.


Note: Løslagte teppefliser er definert som fliser, som lett kan fjernes med håndkraft.

Permanent fastklistrede teppefliser er definert som fliser til fastklistret etter produsentens anvisninger.

Fikserte teppefliser er definert som teppefliser som kan fjernes og pålegges igjen etter produsentens anvisning.

Grunnlag for klassifikasjon

 

Bruksklasser

Klassifikasjonsstandardene DS/EN 1307 og prEN 15114 klassifiserer tepper til kontraktmarkedet i følgende klasser:

Klasse 33: Kraftig bruk

Svarer til den tidligere gruppe I (Intens trafikk)

Klasse 32: Normal bruk

Svarer til den tidligere gruppe K (Kraftig trafikk)

Klasse 31: Moderat bruk

Svarer til den tidligere gruppe M (Moderat trafikk)

Etterfølgende omtales kort de prøvningsmetoder, som anvendes. Som det framgår av tabellene 7.1 - 7.3 og 8.1 - 8.3 anvendes de fleste av prøvningsmetodene både til tepper med luv og til tepper uten luv. Enkelte prøvinger anvendes kun til den ene av de to teppetyper.

Endring av utseende

Tepper prøves etter ISO/TR 10361. Det er valgfrihet mellom de 2 forskjellige metoder "Vettermann" eller "Hexapod".

For begge metoders vedkommende anbringes teppeprøven innvendig i en roterende trommel. En stålkule med gummi- eller plastikkdupper anbringes innvendig i trommelen og utøver slitpåvirkning på teppet.

Det foretas både korttids- og langtidsprøving. Prøveemnene vurderes etter DS/EN 1471.

Egnethet til bruk med kontorstolt med hjul

Tepper skal prøves etter DS/EN 985, som simulerer langtidspåvirkninger av en kontorstol med hjul. Tre hjul anbrakt i en sirkel roterer om en akse i sirklens sentrum. Hjulene er belastet med 90 kg.

Prøvestykket vurderes etter henholdsvis 5000 og 25000 prøvningssykluser.

Kantfasthet

Etter DS/EN 1814 skal teppet plasseres innvendig i en trommel. Under prøving, roterer tromlen og en metallkule med 6 gummidupper ruller innvendig.

Prøvestykkene er forsynt med et skrått snitt på langs slik at kantene blir påvirket av metallkulen.

Teppefliser prøves med samlingene mellom de opprinnelige kantene. Ved prøvingen blir samlingene påvirket av metallkulen.

Etter prøvingen blir samlingene vurdert etter Vedlegg D i DS/EN 1307.

Lysekthet

Ved prøvingen etter ISO 105-B02 bestemmes fargeendringen, som følge av lyspåvirkning under innendørs bruk. Teppeprøven belyses sammen med 8 referansestoffer.

Teppeprøven bedømmes ved sammenligning med referansestoffene. Resultatet angis som en karakter mellom 1 og 8, hvor 8 er best.

Gniekthet

Prøving foretas etter ISO 105-X12, hvor det bestemmes fargeavsmitting på et hvitt bomullsstykke i tørr såvel som våt tilstand. Prøvingen utføres i produksjonsretningen såvel som vinkelrett også.

Avsmittingen bestemmes ved hjelp av en gråskala (ISO 105-A03). Resultatet angis som en karakter mellom 1 og 5, hvor 5 er best.

Vannekthet

Prøvting foretas etter ISO 105-E01, hvor fargeendring og avsmitting som følge av vannpåvirkning bestemmes. Et stykke stoff av multifibre legges ovenpå teppeprøven og "sandwichen" gjennemfuktes med vann. Etter 4 timer i denne tilstanden, tørkes det og kondisjoneres.

Etter kondisjoneringen sammenlignes teppeprøven med opprinnelige prøve og fargeendringen bestemmes ved hjelp av en gråskala (ISO 105-A02).

Tilsvarende bestemmes avsmitting på multifiber ved hjelp av en gråskala (ISO 105-A03).

Resultatet angis som en karakter mellom 1 og 5, hvor 5 er best.

Fiberfastholdelse

På tepper med luv utføres prøving av fiberfastholdelse etter DS/EN 1963 med anvendelse av Lisson-maskinen, hvor et roterende hjul med påmonterte gummisåler utøver en slitpåvirkning på teppet.

Til løkketepper anvendes test C, hvor loddenheten på den påvirkede prøven sammenlignes med et referansebilde.

Til velurtepper anvendes test A, hvor massetapet ved påvirkningen bestemmes.

Pilling

På tepper uten luv utføres en test av pillingtendens etter DS/EN 1963 prøving med anvendelse av Lisson-maskinen, hvor et roterende hjul med påmonterte gummisåler utøver en slitpåvirkning på teppet.

Til testen anvendes test D, hvor den påvirkede prøvens pillingtendens sammenlignes med en referanseskala (bildeskala).

Dimensjonsstabilitet

Banevarers dimensjonsstabilitet prøves etter ISO 2551, mens teppeflisens dimensjonsstabilitet prøves etter DS/ EN 986.

Ved begge metoder utsettes teppet for varierende forhold med hensyn til temperatur og fukt. Teppet utsettes slik for såvel 60°C, som neddypping i vann.

Dimensjonsendringene under disse ekstreme forholdene bestemmes.

Fargeendring forårsaket av søl av vann

Prøving foretas etter DS/EN 1307 Vedlegg F eller DS/EN 15115, hvor en prøve av teppet påføres vann.

Etter at teppet er tørket bedømmes en eventuell fargeforskjell mellom behandlet og ikke-behandlet område med en gråskala (DS/EN 20105-A02).

Fargeendring forårsaket av søl vann og etterfølgende skitt

Prøvning foretas etter Vedlegg F i DS/EN 1307, eller Vedlegg C i prEN 15114 og prEN 15115, hvor en prøve av teppet påføres vann. Etter inntørking påføres skitt og området støvsuges.

Heretter bedømmes en eventuell fargeforskjell mellom behandlet og ikke-behandlet område med en gråskala (DS/ EN 20105-A02).

Elektrostatisk personoppladning

Prøving foretas etter ISO 6356, som fastlegger en elektrostatisk personopplading, når en person med standardisert fottøy går på et gulvbelegg.

Når prøvesresultatet ved 25% RF er mindre enn 2 kV vil de færreste oppleve støtgener.

GSO-klassifiserte tepper er permanent antistatiske, det vil si at de elektrostatiske egenskapene er styret av ledende permanente antistatiske fibre.

Brannmessige egenskaper

Prøve av teppers brannmessige egenskaper foretas etter DS/EN ISO 9239-1 og klassifiseres etter DS/EN 13501-1.

Tepper som benyttes i fluktveier og andre områder med krav til brann og røykutvikling, skal i Norge have dokumentasjon for å minst oppfylle den europeiske brannklassen Dfl-s1 (klasse G gulvbelegg).

Dfl = klasse for flammespredning.

s1 = klasse for røykutvikling.