Gulvkonstruksjon - terminologi

 


Gulvbelegg som utgjør en ferdig gulvflate er det øverste selvstendige laget i gulvet. Det kan f.eks være teppe, linoleum, gummi, vinyl, kork eller parkettstaver. Lakk eller annen overflatebehndling sees ikke som et selvstendig belegg.

Undergulv ligger under gulvebelegg, men over den bærende konstruksjonen. Undergulvet skal danne en sammenhengende flate, så det f.eks kan benyttes som arbeidsgulv og underlag for et tynt belegg. Det kan f.eks være et flytende gulv, et plategulv på tilfarere eller et avrettingslag av betong.

Vennligst merk at tynne isoleringslag, korksmulepapp o.l kalles mellomlag og betraktes ikke som undergulv.

Den bærende konstruksjonen består av lag, hvis primære funksjon er å oppta og overføre last, f.eks betongdekke og trebjælkelag.

Gulvkonstruksjon - definisjoner

Gulv kan deles opp i to hovedtyper etter deres konstruktive oppbygging, nemlig:

Bærende gulv, som oppfatter:

  • Tilfarergulv (tregulv lagt på tilfarere)

  • Tregulv på trebjelkelag

  • Ikke-bærende gulv som omfatter:

    • Flytende gulv

    • Limte gulv

    • Spikret gulv

    • Fugefrie gulv

 


Løst utlagte gulvbelegg

Bærende gulv


Ved bærende gulv forståes gulv som hviler på en linjær støtte av tilfarere eller bjelker. Belastningen på gulv som overføres gjennom bord eller plater til underliggende tilfarere eller bjelker, se figur 2.

Ikke-bærende gulv

Ved ikke-bærende gulv forstås gulv, hvor gulvbelegget er understøttet i full gulvflate av et bærende underlag, f.eks et undergulv av betong eller treplater, se figur 3.

Flytende gulv

Ved flytende gulv forstås gulv, hvor gulvflaten kan bevege seg fritt i forhold til det bærende underlaget. Dette oppnås ved at det mellom gulvflaten og det bærende underlaget legges inn et elastisk mellomlag, slik at det er sikkert at gulvflaten kan bevege seg fritt. Mellomlaget kan utføres av materiales som bidrar til å forbedre varmeisolasjonen og lydmessige egenskaper.

 

Limte gulv

Limede gulve lægges i fast forbindelse med et bærende, plant og stabilt underlag og understøttes i fuld flade. Underlaget kan fx bestå af et beton- eller letbetondæk eller et svømmende undergulv, fx af sammenlimede træplader.

 

Spikret gulv

Spikret gulv legges i fast forbindelse med et bærende, plant og stabilt underlag og understøttes i full flate. Underlaget kan f.eks bestå av et betong- eller lettbetongsdekke eller et flytende undergulv, f.eks av sammenlimte treplater.

Fugefrie gulv

Fugefrie gulv legges på et bærende, plant og stabilt underlag og understøttes i full flate. Normalt er underlaget av betong.

Løstlagte gulvbelegg

Løstlagte gulvbelegg legges på et bærende, plant og stabilt underlag og understøttes i full flate. Underlaget kan f.eks bestå av et betong- eller lettbetongsdekke eller et eksisterende tregulv.

Hva skal inngå ved valg av gulv?

 

Ved valg av gulv skal det tas hensyn til en rekke forskjellige forhold:

  • teknikk (nødvendige bruksegenskaper)

  • pris (totaløkonomi dvs. anleggsutgifter såvel som framtidige driftsutgifter, f.eks utgifter til vedlikehold og rengjøring)

  • estetikk (utseende)

  • utførelsesmåte (sjener, tidsforbruk)

  • miljømessige forhold (påvirkning av inneklima og omgivelser, bruk av ressurser)

Hvert av de nevnte egenskapene vil bli behandlet nærmere følgende.


Teknikk

For at gulvet skal fungere tilfredsstillende skal det ha en rekke egenskaper som avhenger av påtenkt bruk, dvs. gulvet skal ha egenskaper så det kan:

  • oppfylle funkjsonene det skal ha, f.eks danne gulvflate, å yte gangsikkerhet, å være varmeresistent, å være vanntett og å være slitresistent.

  • klare påvirkningene det forventes å bli utsatt for, f.eks statiske og dynamiske krefter, temperatursvingninger, kjemiske påvirkninger og slit.


Gulvets funksjoner og forventede påvirkninger under bruk skal klargjøres vec prosjekteringen.

De egenskapene gulvet skal ha vil for de fleste bruk være de samme. De skal f.eks være i stand til å motstå mekaniske belastninger og kjemikalier. Kravene avhenger derimot av aktuelt bruk, f.eks hvor store belastninger som forventes, eller hvilke kjemikalier gulvet skal kunne tåle.

De viktigste egenskapene og deres betydning er kort omtalt her i kvalitattiv form. Det er altså ingen henvisning til prøvemetoder eller vurderingskriterier. Disse gis i omtalen av de respektive materialene.

Avhengig av beleggstypen kan prøvemetodene, som benyttes ved dokumentasjonen av egenskapene, være forskjellige.


Planhet


Gulvet skal være så plant og vannrett at personopphold og møblering kan skje uten sjener. I visse tilfeller stilles det skjerpende krav til planheten, f.eks på høylagre og TV-studioer.

Ved renoveringsoppgaver eller ved utlegg av gulv på betongelementer med pilhøyde kan underlaget ha store avvigelser fra vannrett. I slike situasjoner bør det vurderes om en mindre hellning på gulvet er akseptabelt, i det det kan medføre store ekstrautgifter å foreta en oppretning til vannrett.

Strenge krav til planhet vil normalt vanskeliggjøre og derme fordyre gulvleggingsarbeidet.


Styrke og stivhet

Gulvet (gulvbelegget) skal kunne motstå statiske og dynamiske belastninger, f.eks fra nyttelast, møbler, personer og rullende ferdsel som normalt forventes å forekomme ved påtenkts bruk. Gulvet skal ved påtenkt bruk ikke få så store deformasjoner, at det sjenerer bruken.


Robusthet

Gulvet (gulvbelegget) skal være så robust at det kan tåle mindre mekaniske påvirkninger under bruk, f.eks fra møbelben eller fallende gjenstander, uten at det ikke skjer brudd eller forårsakes permanente merker i overflaten.


Gangsikkerhet

Gulvet (gulvbelegget) skal ikke være truende for at personer sklir eller snubler ved normalt forekomne aktiviteter.

De mest hyppigst brukte gulvbelegg har normalt en akseptabel sklisikkerhet hvis de er rene, tørre og frie for olje, fett og andre glatte stoffer.

Et gulvs gangsikkerhet avhenger derfor ikke minst av den daglige rengjøring og vedlikeholdelse av gulvet.


Hvis det forventes våte gulv, og spesielt hvor vann er kombinert med søl fra produksjonen som det f.eks ofte sees i næringsmiddelindustrien, skal det treffes spesielle tiltak for å unngå fallulykker, idet slike gulv kan bli svært glatte.


Gangbehagelighet

Gulvet (gulvbelegget) skal være så fjærende og/eller myke at det ved alminnelig bruk ikke fornemmes ubehagelig hardhet.


Branntekniske egenskaper


Gulvet (gulvbelegget) skal ha slike branntekniske egenskaper, at det ved brann ikke øker faren for personskade ved:

  • ikke å beskytte underliggende materiale mot antennelse

  • selv å medvirke til brannspredelse

  • å utvikle kraftig røyk eller giftige gasser.


Slitestyrke

Gulvet (gulvbelegget) skal være så slitesterkt at andre egenskaper, f.eks planhet, rengjøringsletthet og utseende, bibeholdes i tilfredsstillende omfang i den påtenkte bruksperioden.

For gulvbelegg, som ansees å være overflatebehandlet, bør slitestyrken med/av overflatebehandlingen vurderes. Prisen for behandlingen bør inngå i beslutningsprosessen. Prisen skal avspeile arbeidsomfang og tidsintervall mellom behandlingene.


Varmeresistanse

Gulvet (gulvbelegget) skal ikke endre sine øvrige egenskaper eller ta permanente skader av deformasjone som skyldes varmepåvirkning.

Gulvbelegg etc. som skal benyttes i forbindelse med gulvvarmeanlegg skal kunne tåle temperaturer som kan forventes å opptre i den aktuelle kontruksjonen.


Stabilitet ovenfor fukt

Gulvet (gulvbelegget) skal ikke få skadelige deformasjoner som skyldes fuktpåvirkninger fra normal bruk.


Motstandsevne mot kjemiske påvirkninger

Gulvet (gulvbelegget) skal kunne motstå påvirkningene av kjemikalier, herunder rengjøringsmiddel som forventes ved påtenkt bruk. Det skal ved vurderingen tas hensyn til om det er snakk om kortidspåvirkning, f.eks fra flekkfjerningsmidler eller langtidspåvirkning fra f.eks normalt søl i en industriproduksjon. Forventes det påvirkning av spesielle kjemikalier bør deres innvirkning på gulvmaterialet undersøkes.


Elektrostatiske egenskaper

Gulvet (gulvbelegget) skal ikke være skyld i så store elektrostatiske utladninger av personer som ferdes på det, at det kan gi anledning til sjenerende, elektriske utladninger.

I tillegg til sjener for personer, kan elektriske utladninger gi problemer i forbindelse med elektronisk utstyr eller ved eksplosjonsfarlige materialer.


Varmebehagelighet

Gulvet (gulvbelegget) skal kjennes varmebehagelig å gå på. Dette kan enten oppnåes ved å benytte gulvbelegg, som i seg selv er varmebehagelige, eller ved å benytte gulvvarmeanlegg.

Egenskapen er spesielt viktig hvor det forventes lengere tidsopphold, eller hvor barn leker på gulvet.


Lydtekniske egenskaper

Gulvet (gulvbelegget) skal kunne medvirke til å hindre at trinnlyd eller luftlyd på sjenerende vis bidrar til støynivået i samme eller tilstøtende rom. Det skal bemerkes at utover innflytesen som gulvmaterialene har er det en stor innflytelse fra utførelsen, f.eks om det er “lydbroer” i en flytende gulvkonstruksjon.


Vandtetthet

Gulvet (gulvbelegget) i våtrom, herunder samlinger og rørgjennomføringer, skal være vanntette.


Sigarettglød

Gulvet (gulvbelegget) skal i visse tilfeller kunne motstå kortvarige påvirkninger av sigarettglød uten å få permanente brannmerker eller andre skader.


Fleksibilitet

Gulvbelegg av banevarer skal, når det brukes i hulkehl etc. være så fleksible at det ikke skades på grunn av bøying.


Levetid

Gulvet (gulvbelegget) skal kunne bibeholde sine egenskaper i tilfredsstillende omfang i en lengre årrekke utsatt for normale nedbrytningsfaktorer, f.eks UV-lys, fukt eller fysiske spenninger fra bruk.

Av praktiske og økonomiske grunner vil det som regel være nødvendig å begrense egenskapene som det stilles krav til. De egenskapene som velges ut skal derfor være de viktigste - nøkkelegenskapene - for gulvet. Til hjelp ved utvelgelsen blant alle egenskapene er det utarbeidet sjekklister for de forskjellige typer gulvbelegg. Ved valg eller prosjektering kan sjekklistene gjennomgåes med byggherren. Dermed kan man være sikker på at alle vesentlige forhold har blitt vurdert. Merk vennligst at det er de nødvendige krav til egenskaper som skal fastlegges. Stilles det høyere krav enn nødvendig vil det nesten uunngåelig samtidig føre til en høyere pris.  

Pris - totaløkonomi

 

Som regel har prisen stor innflytelse ved valg av gulv. For å sørge for at byggherren får det beste utbytte bør totaløkonomi prioriteres høyere enn lave kostnader, f.eks bør konstruksjoner og materialer med lang levetid og lave vedlikeholdelsesutgifter vektes høyere enn lav anskaffelsespris.


For å vurdere totaløkonomien kraves det opplysninger om gulvet:

  • Levetid. Som regel er det spesielt gulvbeleggets levetid, det dreier seg om. Det bør gis så godt skjønn som mulig, f.eks basert på opplysninger fra levetidstabeller eller leverandøropplysninger kombinert med viten om innflytelsen av påtenkt bruk, herunder bruksintensitet og belasting. Her kan det også inngå skjønn over utskiftingsintervaller. Levetidstabeller kan f.eks fås fra Forsikring og Pension eller Byggeriets Udviklingsråd.  

  • Vedlikeholdelsesutgifter herunder utgifter til overflatebehndling, rengjøring og eventuelle forventede småreparasjoner. Utgifter til rengjøring kan skaffes ved å inndra rengjøringsfaglig ekspertise, f.eks uavhengige rådgivere eller rengjøringsfirmaer. Merk at hvis det rengjøres etter en metode som avviker fra forskriften, kan det medføre skader på gulvbelegget, herunder nedsatt levetid.  

  • Forventet prisutvikling. Det skal foretas et skjønn over prisutviklingen som forventes ved vedlikeholdsarbeid i forhold til den vanlige prisutviklingen på hele gulvets levetid.

  • Realrenten. Det skal foretas et skjønn over rentefoten renset for inflasjon.

Beregning av totaløkonomien kan f.eks som angitt i “veiledning om totaløkonomi i bygget” , Koordineringsutvalget vedrørende statsbyggeri, 1989.


Estetikk

Estetikk kan ikke behandles objektivt men skal alltid vurderes ved valg av gulv. I vurdering kan f.eks inngå arkitektonisk uttrykk, farge, tekstur, lysrefleksjon og mønster.




Utførelsesmetode

I mange tilfeller skal det i forbindelse med valg av gulvkonstruksjon tas hensyn til hvilken utførelsesmetode, som kan/skal anvendes. Dette skyldes at utførelsesmetoden er avgjørende for hvor lang tid gulvleggingsarbeidet tar, og hvor mange sjener dt medfører. Blant annet skal det vurderes om det er akseptabelt at oppbygningen av gulvkonstruksjonen tilfører byggefukt, krever spesielt sikkerhetsutstyr eller krever lang herdetid.  


Miljøpåvirkninger

Materialene som benyttes til gulvet skal ikke medføre inneklimamessig sjener, f.eks i form av avgassing av sjenerende eller sunnhetsskadelige stoffer. Materialene skal heller ikke ved produksjon, bruk, eller bortskaffelse gi andledning til økt risiko for skade på omgivelsene, f.eks forurensning. Til slutt skal materialene ikke medføre unødig forbruk av ikke-fornyelige ressurser. Ved vurdering av problemer av denne art benyttes som egel LCA.begrepet, dvs. vurdering av produktet i hele livssyklusforløpet. Det henvises til spesiallitteraturen som f.eks finnes gjennom Miljøstyrelsen.


Mange egenskapene til et gulv avhenger av gulvbelegget og de øvrige egenskapene bestemmes spesielt ved et samspill mellom gulvbelegg og anvendt underlag. Det vil derfor ofte være naturlig å velge gulvbelegg først og så prosjektere underlaget, slik at øvrige krav til den samlede konstruksjonen er oppfylt.

Det er ikke mulig å sammenligne tekniske egenskaper for gulvbelegg “på tvers” av materialtypene. Valg mellom typene skal derfor skje på grunnlag av det den prosjekterte, og/eller byggherren, anser for å være fordeler og ulemper ved de forskjellige materialetypene.

Elastiske gulvbelegg, tekstilgulvbelegg og laminatgulv klassifiseres etter et europeisk klassifikasjonssystem som fastlegger forskjellige bruksområder. Klassifikasjonen er beskrevet i EN standarder som er spesifikke for hvert gulvbeleggstype.

Det vil ofte være hensiktsmessig å benytte en sjekkliste i forbindelse med valg av guvbelegg. Dermed blir det sørget for en systematisk gjennomgang av alle vesentlige forhold og egenskaper ved det aktuelle gulvet. Det er utarbeidet separate forslag til sjekklister for de elastiske gulvbelegg, som behandles i Gulvfakta. Forslagene finnes i avsnittene om de enkelte typene gulvbelegg. Generelt gjelder det at sjekklistene er delt i to deler.



Den første delen inneholder egenskapene som er omfattet av EN-klassifikasjonen for den pågjeldende type gulvbelegg. EN-klassifikasjonen er lagd med klasser svarende til bruk i henholdsvis bolig, bedrift og industri. Velges det et belegg fra en klasse som tilsvarer det aktuelle bruk, vet man derfor i forveien at gulvbelegget besitter de viktigste bruksegenskapene for denne bruk. Egenskapene framgår av sjekklisten, og verdiene for klassifiserte produkter er markert med “farge”. Det er derfor kun nødvendig å stille krav til disse egenskapene hvis det ønskes en høyere egenskapsverdi enn angitt.  


Den andre delen av sjekklistene inneholder egenskaper som ikke er omfattet av EN-klassifikasjonen. Egenskapene i denne del av sjekklisten benyttes spesielt hvis det er spesielle forhold å ta hensyn til, f.eks krav til egnethet som avledende gulvbelegg eller egnethet til bruk i forbindelse med gulvvarme. For egenskapene i denne delen er man henvist til selv å fastsette de egenskapsverdiene som er nødvendige. Det er for hver egenskap gitt forslag til kravnivå som kan brukes avhengig av forventet bruk.


Valg av egenskabpsverdier

Egenskapsverdiene for enkelte egenskaper velges uavhengig av hverandre. Til et aktuelt bruk kan det f.eks være behov for å stille høye krav til noen bestemte egenskaper, noe som betyr at man skal velge verdier i høyre side av skjemaet.

For andre kan det derimot være lave eller ingen krav overhodet, og for disse egenskapene kan det velges egenskaper fra skjemaets venstre side. Det stilles altså kun store krav til egenskapene når det virkelig er behov for det. Et eksempel på hvordan det vekselvis velges egenskapsverdier “til høyre”, “til venstre” og “i midten” er vist her på siden. De valgte egenskapsverdiene kan eventuelt forbindes slik at det forekommer en såkaldt lav kravprofil, dvs. en profil som egenskap for egenskap viser hva som kreves av gulvbelegget. Det ideelle gulvbelegg til et gitt formål skal ha egenskaper som opptegnet som en profil er det samme som kravprofilen.


For linoleum kan en kravprofil f.eks se ut som vist i det følgende eksempel, hvor egenskapene er valgt på bakgrunn av sjekklistene som finnes i gjennomgangen av enkelte beleggstyper, f.eks elastiske gulvbelegg.


Brug av sjekklister ved valg

 

Eksempel på kravprofil for linoleumsgulv

Til et bedriftsbygg skal det benyttes linoleum som gulvbelegg i gangarealene.

Man velger mellom et 2,5 mm tykk belegg, som en EN-klassifisert. Hermed sørges det for at de markerte verdiene for tykkelse, inntrykksbestandighet vedstatisk last, fargegjengivelse, fleksibilitet og stabilitet ovenfor fukt.

Det forventes påvirkning av kontorhjul, tunge, rullende industrihjul og møbelben, hvorfor det markeres at belegget skal tåle disse påvirkningen.


I tillegg ønskes et belegg som ikke påvirkes av sigarettglød.

Da det ikke er spesielle krav til sklisikkerhet, velges den laveste verdien.

Det ønskes et gulvbelegg som ikke lades opp statisk elektrisitet ved bruk.

Det skal ikke brukes gulvvarme.

Da gulvbelegget skal brukes i fluktveisområder, velges ja ut for brannmessige egnet klasse Dfl-s.1 (klasse G gulvbelegg)

Belegget skal ikke benyttes som et avledende gulvbelegg.

Det ønskes best mulige lydforhold, hvorfor det markeres at gulvbelegget skal kunne bidra til en trinnlydsforbedring.


Egenskap

     

Totaltykkelse

2,0 mm

2,0-2,5 mm

2,0-2,5 mm

Inntrykksbestandighet ved statisk last

 

≤0,15 mm

≤ 0,10 mm

Fargegjengivelse mot kunstig lys

 

Minst 6

 

Fleksibilitet

   

Ingen revner

Stabilitet ovenfor fukt

0,3%

0,2%

0,1%

Motstandsevne mot kontorstolshjul

nei

 

ja

Motstandsevne mot tunge, rullende industrihjul

nei

 

ja

Motstandsevne mot møbelben

nei

 

ja

Motstandsevne mot sigarettstumper og mot brennende sigaretter

nei

 

ja

Skliskikkerhet

nei

 

ja

Antistatiske egenskaper

nei

 

ja

Egnethet i forbindelse med gulvvarme

nei

 

ja

Brannmessig egnet klasse Dfl-s1 (klasse G gulvbelegg)

nei

 

ja

Egnet som avledende gulvbelegg

nei

 

ja

Trinnlydsforbedring

nei

 

ja

 

Eksempler på sjekklister

 

De viste sjekklistene (1 og 2) gjelder for linoleum. For hver egenskap skal det velges til høyre i skjemaet, hvis det er store ønsker/krav, i midten for middel ønsker/krav og til venstre for små eller ingen krav. Av økonomiske årsaker bør det ikke stilles større krav enn nødvendig av tekniske, estetiske eller andre grunner.


Egenskap

     

Kommentarer

Totaltykkelse

2,0 mm

Beboelse

2,0 - 2,5 mm

Bedrift

2,0 - 2,5 mm

Industri

DS/EN 428. Et tykkere slitlag anses for bedre enn et tynt. De nevnte tykkelsene angir klassifikasjonskravene for henholdsvis hjem, bedrift og industri. Større tykkelser enn de angivne, f.eks 3,2 el. 4 mm er normalt anvendte i bedrifts og industribygg.

Inntrykksbestandighet ved statisk last

≤ 0,15 mm

≥ 4,0 mm

 

≤ 0,15 mm

≤ 0,20 mm

≤0,10 mm

≤ 0,15 mm

DS/EN 433,

Fargeekthet kunstig lys

 

Minst 6

 

DS/EN ISO 105-B02: Metode 3

Skalaen er mellom 0 og 8.

Fleksibilitet

   

Ingen revner

DS/EN 435. Der anvendes en dom med diameter 30-60 mm avhengig av linoleumstykkelsen.

Stabilitet ovenfor fukt

0,3 %

0,2 %

0,1 %

DS/EN 669.


Sjekkliste 1 viser egenskapene som inngår i EN-klassifikasjon av linoleumsgulv. Klassifikasjon av linoleum til bruk i henholdsvis hjem, bedrift og industri skjer på grunnlag av tykkelsen. Klassene kan ytterlige underdele i moderat, normal, høy (og svært høy). Øvrige egenskaper overholder for EN-klassifiserte produkter de markerte verdiene. De angivne verdiene er minimusverdier.

 

 

Egenskap

     

Kommentarer

 

Motstandsevne mot kontorstolshjul

Nei

    

Ja

DS/EN 425.

 

Motstandsevne mot tunge, rullende industrihjul

Nei

 

Ja

DS/EN 1818 belastningens størrelse bør inngå i vurderingen. Store lettløpende hjul gir den minste belastningen av gulvet.

 

Motstandsevne mot møbelben

Nei

 

Ja

DS/EN 424.

 

Motstandsevne mot sigarettsneiper og mot brenndende sigaretter

Nei

 

Ja

DS/EN 1399. Detaljerte opplysninger fåes hos leverandøren.

 

Sklisikkerhet

Nei

 

Ja

BGR 181. Verdigruppe R 9 - R 13.

 

Antistatiske egenskaper

Nei

 

Ja

DS/EN 1815.

 

Egnethet i forbindelse med gulvvarme

Nei

 

Ja

DIN 52612. Detaljerte opplysninger fåes hos leverandøren.

 

Brannmessig egnet

klasse Dfl-s2 (klasse G)

Nei

 

Ja

DS/EN 13501-1.

 

Egnet som avledende gulvbelegg

Nei

 

Ja

DS/EN 1081.

 

Trinnlydsforbedring

Nei

 

Ja

DS/EN ISO 140-8. Detaljerte opplysninger fåes hos leverandøren.


Sjekkliste 2. Supplerende egenskaper som det kan være behov for å stille krav til f.eks på grunn av spesielle påvirkninger av gulvet ved aktuell bruk.

Verdianalyse

 

Ved valg stilles man ovenfor spørsmål som:

  • hva er viktigst: pris, utseende eller bruksmessige egenskaper?

  • hvor mye mer skal man i gitt fall betale for at en egenskap har en høyere verdi?

  • hva gjør man hvis det ikke er mulig å finne et produkt med riktig egenskapsprofil?

  • hvordan kan det tas hensyn til miljø, og hva kan /vil man betale for det?

Sprøsmål av denne typen kan ikke besvares generelt, men krever en mer dyptgående analyse. Til dette bruk finnes det et verktøy i form av en verdianalys. Kort fortalt gis de forskjellige faktorene: teknikk, pris, arbeidsutførelse, estetikk og miljø, hver sin vekt, avhengig av hvor viktige de er for byggherren. Hermed blir det f.eks mulig å finne veriden av en høyere teknisk kvalitet, eller et billig tilbud, som til gjengjeld ikke lever opp til alle de stilte krav.

Det henvises for øvrig til “Verdianalyse ved utbud i totalentreprise”, B.Kold Larsen og ;. Høgsted, Tekniske forlag 1976.

Hvordan velge et gulv?

Brukbare løsninger kan finnes ved:

  • å sammenligne ønsker og krav til nødvendige egenskaper for gulvbelegg med egenskapene for løsningene som tilbydes;

  • å velge en av de brukbare gulvbeleggene og prosjektere underlaget, slik at resterende krav til samlet gulvkonstruksjon oppfylles.

Viktige egenskaper for gulvunderlag

For at den samlede gulvkonstruksjonen skal fungere som ønsket, skal det være et samspill mellom gulvbelegget og dets underlag/undergulv og i tillegg med omgivelsene, f.eks den bærende konstruksjonen, underliggende terreng eller omgivende vegger. Det er derfor nødvendig at underlaget har en rekke egenskaper som delvist er avhengig av det aktuelle gulvbelegget, og delvis av bygningsfysiske krav til hele gulvkonstruksjonen. De nødvendige egenskapene er derfor ikke de samme for alle gulvunderlag. I følgende omtales kortfattet noen av de egenskapene gulvunderlag som spesielt kan være viktige:


Bæreevne

Gulvunderlaget skal være i stand til å overføre belastningene som kan forventes ved den forutsette bruk, uten at det oppstår skader eller deformasjoner.

Styrke og stivhet/elastisitet

Underlaget for gulvbelegget skal kunne motstå statiske og dynamiske belastninger, f.eks fra nyttelast, møbler, personer og rullende ferdsel som normalt forventes å forekomme ved påtenkte bruk.

Av hensyn til gangbehagelighet kan en viss ettergivelse (elastisitet) være ønskelig, mens det på en annen side ikke kan skje for store eformasjoner på grunn av vanlig last under bruk.


Planhet

Underlaget for gulvbelegg skal være så plant at gulvet kan oppnå den ønskede planhet. For tynne gulvbelegg og ikke-bærende tregulv betyr sette at underlaget skal kunne utlegges med samme planhet som det ønskes av et ferdig gulv.


Fuktsperrende virkning

Av hensyn til å minske risikoen for skader på grunn av fukttransport nedenifra, f.eks på gunn av byggefukt, kan det være nødvendig å forsyne gulvunderlaget med en fuktsperre.


Lydtekniske egenskaper

Underlaget skal ha såkaldte lydtekniske egenskaper, som kan medvirke til å redusere transmissjonen luftyd og trinnlyd.


Varmeresistanse

Gulvmaterialer som skal benyttes i forbindelse med gulvvarmeanlegg skal kunne tåle temperaturer som kan forventes å opptre i den aktuelle konstruksjonen.

Varmeisolerende virkning

Gulvunderlaget skal medvirke til varmeisoleringen av dekkekonstruksjonen.

Stabilitet ovenfor fukt

Gulvet kan ikke få skadelige deformasjoner som skyldes fuktpåvirkninger fra normalt bruk.

Høydeutjevnende

Gulvunderlaget skal være i stand til å oppta mindre høydeforskjell i den underliggende bærende konstruksjonen.

Levetid

Gulvunderlaget skal bibeholde egenskapene sine i tilfredsstillende omfang i en lengere årrekke utsatt for normale nedbrytningsfaktorer, fe.sk fukt eller fysiske spenninger fra bruk.

Byggtekniske forutsetninger

 

For mange gulvbelegg er der en forutsetning for problemfri bruk, at det ikke under utførelse og bruk skjer voldsomme eller langvarige påvirkninger av fukt nedenifra. Fuktpåvirkningen kan delvis medføre til dimensjonendringer og deformasjoner av gulvbelegget, og delvis føre til nedbrytning av lim og sparkelmasse.

Innen legging av gulv skal det derfor alltid sikres at det ikke er for høyt fuktinnhold i underlaget.

Skal gulvbelegget utlegges direkte på et betongdekk, stilles det følgende krav til RF i underlaget.

Gulvbelegg

Maksimalt tillat relativ fuktighetsprosent

Kvartsvinylfliser

Nålefilt

Tepper

90 % RF

Linoleum

Vinyl

Polyolefine

Kork

Gummi

85 % RF

Tre

Min. 35 %, maks. 65 % RF

 


Tabel 1. Maksimalt tillat relativ fuktighetsprosent i betong som underlag for gulvbelegg. For tregulv henvises også til avsnittet om valg av lim. I det etterfølgende gis først en omtale av entreprenørens og byggherrens fuktkontroll samt hvilke metoder som kan brukes til måling av fukt i gulvkonstruksjoner.

Deretter er det et avsnitt om forhold i forbindelse med byggefukt, herunder uttørking av betong og avretningslag, hvor det bla. blir omtalt hvordan tørketidens av betong kan beregnes overslagsmessig. Til sist gis henvisninger til aktuell litteratur om fuktteknisk korrekt oppbygging av gulvkonstruksjoner.


Fuktmåling i dekk

Innen det utføres gulvlegingsarbeide skal fuktinnholdet i dekket være så lavt at det ikke etterfølgende er risiko for fuktsakde.

For nye dekke skal dette sikres ved at fuktinnholdet i dekket måles innen gulvleggingsarbeidet påbegynnes. På gamle vel tørre etasjedekke hvor det kun skal skje utskiftning av gulvbelegget vil fukt i dekket sjeldent være et problem.


Kun i eldre terrengdekk, kjellerdekk og lignende kan det være oppstigende grunnflukt på grun av manglende fuktsperre i kontruksjonen. Det bør derfor også i slike konstruksjoner fortas fuktmåling, hvis det skal legges diffsjonstette gulvbelegg. Hvis det i eldre betongdekk konstanteres fuktinnhold på over 65% RF, bør oppbygningen undersøkes nærmere, innen det legges gulv.

Som ledd i kvalitetssikringen utfører gulventreprenøren stikkprøvekontroll av fukt i undergulvet. Stikkprøvekontrollen utføres ca 14 dager før gulvarbeidets påbegynnelse.


Entreprenørens fuktkontroll omfatter:

  • fuktmåling i dekket utført som en stikkprøvekontroll pr. etasje eller byggeavsnitt.

Fuktkontrollen foretas i borret hull eller på utatt prøve. Det benyttes engnagsfuktighetsmåler eller elektrisk fuktmåler etter entreprenørens valg. Se nærmere om framgangsmåten i det neste avsnittet om måling av fuktinnhold i betong.


OBS! Betongdekk med gulvvarme

Gulvfaktas veiledning om fuktmåling og maksimale fuktighetsprosenter kan ikke brukes i betongdekke med gulvvarme. Det tilrådes derfor at byggherren inndrar et rådgivningsfirma med kjennskap til måling av fukt, før det legges gulv.

Byggherrens fuktkontroll omfatter:

  • en ikke-destruktiv kartlegging av fuktens fordeling over gulvflaten

  • et antall målinger av fukten i dekket.


Byggherren skal videre sikre at kanaler i elementdekk tømmes for vann, når bygningen er lukket.

Det må så skilles mellom entreprenørens stikkrøvekontroll og kontrollen av fuktnivået som byggherren løpende forventes å gjennomføre inntil gulventreprenørens påbegynnelse av gulvbeleggsarbeidet.


Fuktfordeling over gulvflaten

Fuktfordeling over en gulvflate kan variere betydelig avhengig av støpetidspunkt, forskjell i betongsammensetning, solinnfall etc. Kartlegging av fuktfordelingen foretas for å avsløre hvor gulvet er mest fuktig, og hvor det er mest tørt. Kartleggingen brukes til å fastlegge hvor det skal utføres fuktmålinger og hvor mange målinger det er nødvendig å utføre.


Framgangsmåte

Ved byggherrens fuktkontroll anbefales det at gulvet oppdeles med et modulnett. Modulnetten fra tegningsmaterialet kan brukes som utgangspunkt i det elementsamlinger, søyler, vinduesplasseringer og lignende følger dette systemet. Nettet velges slik at det innenfor hver maske i modulnettet er ca 5-10m2. Det benyttes et ikke-destruktivt måleapparat, f.eks en kapasittiv fuktmåler, som er velegnet til registrering av fuktforskjeller. Det måles i skjæringspunktene i nettet. Instrumentets visning noteres på tegningen.

Ut i fra de registreret verdiene kan de mest fuktige og de mest tørre områdene lokaliseres. På bakgrunn av registreringene utvelges punktene, hvor det skal skje egentlig fuktmåling (destruktiv måling). Målingene kan normalt innskrenkes til en undersøkelse av fuktinnholdet i de mest fuktige områdene, idet det er disse som er bestemmende for om gulvleggingen kan skje eller ikke.


Måling av fuktinnhold i betong

Fuktinnholdet er bestem som likevektsfuktinnholdet for betongen i % relativ luftfuktighet (RF), finnes ved et antall målinger (destruktive inngrep) i dekket. Det kan velges mellom å utføre målingen på stedet eller foreta den på materialepøver som er brakt til laboratorium.


Måling av fuktinnhold på stedet

Ved måling av fuktinnhold på stedet bestemmes fuktinnholdet i % RF (porefuktinnholdet) i borrede hull eller innstøpte foringer i gulvet. Denne fremgangsmåten gir mulighet for gjentatt registrering av fukttilstanden i de samme målepunktene. Det er hermed mulig å følge fuktinnholdets endring med tiden. Metoden anbefales til byggherrens løpende kontroll av fuktforholdene på byggeplassen. Temperaturen i betong skal være i intervallet 17-25°C.

 

Før måling borres det et hull i betongen til ønsket måledybde, og med en diameter svarende til diameteren av måleintrumentets føler. Det måles i en dybde på ca. 50% av betongdekkets tykkelse. Dekktykkelsen er totaltykkelsen inkl. avrettingslag (f.eks fugemasse)

For elementdekk med kanaler måles i ribbene eller i kanten av elementet.

Hullet støvsuges nøye, da borrestøv kan gi feil måleresultat. Føleren (eller et spesielt foringsrør) plasseres i hullet og det forsegles rundt føleren med en gummipakning e.l, se figur 6.


Hvis, innen likevekt er oppnådd, konstanteres at fuktinnholdet øker og at det er over tillatt, kan målingen avbrytes idet fuktinnholdet da under alle omstendigheter vil være for høyt.

Deretter ventes det inntil det er oppnådd fuktlikevekt med omgivelsene. Dette vil ofte ta lang tid helt opp til 5-7 døgn.

Ved måling i foringsrør som i forveien er forseglet i den ønsket dybde kan ventetiden inntil likevekt reduseres. Måling kan også foretas i innstøpte rør. Innstøping av rør kan dog være vanskelig, i det avretning av betongoverflaten lett kommer til å dekke eller skade målerøret. Dessuten er det ikke sikkert at målerørene er anbragt der hvor man ønsker å måle.


Måling på prøver

Hvis det skal tas mål på prøvene, hugges disse opp fra gulvet for å unngå oppvarming eller oppfukting ved utborring. Prøvene findeles og legges i glass- eller plastbeholdere med lokk eller i tette plastposer. Mengden ac opphugget materiale skal i romfang svare til ca. ½ kaffekopp. Materialet skal være tatt ut fra den dybde hvor fuktmålet ønskes målt.  

Innsamlede prøver bringes til laboratorium. Prøving foretas først når prøveemnene er i temperaturlikevekt med romtemperaturen. Målingen foretas i måleglass eller pose gjennom en lufttett tilslutning, f.eks tett tilsnøring av posen. Hvis materialene er tilstrekkelig findelt kan fuktmplingene også ferdiggjøres innenfor same døgn, som prøven er lagd.

For betongdekk, hvis temperaturtilstand avgir fra 17-25°C, er prøvning på opphugget prøveemner å foretrekke. I slike tilfeller bør en vurdering av dekkets fuktinnhold overlates til en fuktekspert.


Flytemørtel og avrettingslag

Hvis avretting har skjedd på en tørr underliggende konstruksjon, er det kun nødvendig å måle fuktinholdet i avrettingslaget.

Med mindre det er snakk om svært tykke avrettingslag, brukes normal måling på en opphugget prøve. Ved tykke avrettingslag kan det måles i borrehull i ca. ⅔ av avrettingslagets tykkelse.


Når fuktnivået er høyt

Tørking av mindre mengder byggefukt kan tvinges ved anvendelse av kunstig tørking. For kraftig makt innebærer ofte at overflaten blir tørr, uten at det oppnås nevneverdig tørking av konstruksjonen som helhet. Følgende kontroll av fuktinnholdet i forskjellige dybder er derfor nødvendig i forbindelse med kunstig tørking.

Måling av fuktinnhold i tre og treplater

Den vanligste metoden til fuktmåling i tre er elektrisk motstandsmåling mellom to elektroder, som stikkes inn i treet, se figur7. Metoden er basert på at motstanden mellom elektrodene er avhengig av treets fuktinnhold. Det finnes mange fabrikater men kun to hovedtyper av instrumenter.


Den ene typen har isolerte elektroder så det kun måles ved spissen av elektrodene. Dette kan være en fordel fordi det ikke skjer forstyrrelser, f.eks på grunn av kondens på overflaten. Den andre typeinstrumenter har uisolerte elektroder og er som regel billigere og enklere å arbeide med. Det skal måles på langs av årene og ikke over kvister eller i nærheten av spiker eller skruer. De fleste instrumentene angir direkte fuktinnholdet i vektprosenten. Normalt er instrumentene kalibrert til å måle i furu og gran, og det kan ikke korrigeres ved måling i andre materialer, akkurat som at det ikke kan korrigeres ved temperaturer som avgir vesentlig fra 20°C.

Da trykkimpregneringsmidler kan endre treets ledningsevne, vil mplinger i trykkimpregnert tre gi misvisende resultater.


Byggefukt

 

Byggefukt er fukten som ikke forbrukes i betongens herdingsprosess og derfor skal fjernes. Innen legging av gulv er det nødvendig at byggefukt i underlaget har tørket ut til et fuktnivå som er akseptabelt for det aktuelle gulvbelegg. Tørking av byggefukt kan være en svært tidskrevende prosess, som i verste fall kan ta adskillige måneder. Det er derfor god grunn til å utføre gulvunderlaget så det kun inneholder beskjedne mengder byggefukt. Det er kun to muligheter for dette. Enten kan det velges underlagstyper, som ikke inneholder byggefukt, f.eks platematerialer, som om nødvendig er beskyttet av en fuktsperre. Ellers kan det brukes materialesammensetninger hvor det ikke tilføres mer fukt enn det skal brukes.

Det er ikke alltid mulig å unngå byggefukt helt, men det vil ofte være mulig å velge materialesammensetninger så mengden av byggefukt begrenses vesentlig, f.eks selvuttørkende betong, dvs en betongsammensetning med et lavt vann-sementtall.

Beregningsmodellen er basert på tradisjonelle danske betongtyper og utførelsesmetoder og tar blandt annet hensyn til vann-sementtall, tykkelse og tørkeforhold. Ved å bruke modellen på det aktuelle betonggulv, kan tiden til gulvlegging beregnes overslagsmessig. Da beregningene kun er veiledende, skal fuktinnholdet alltid kontrolleres ved måling, innen gulvleggingen påbegynnes.

For avregningslag må informasjon om byggefukt og tørketider innhentes hos leverandøren.


Fukttekniske krav til byggeplassen ved legging av gulv

Alt arbeide som kan tilføre bygningen fukt, f.eks murerarbeide og grunnleggende malerarbiede, skal være avsluttet.

Bygningen skal være balansert med en normal luftfuktighet for årstiden, ved ca 20°C.

For betong- eller lettbetongsdekk vil det kreve noen måneders tørking. Hvis nødvendig kan det tørkes ved moderat bruk av avfuktere.

Tregulv stiller spesielt store krav til fukttekniske forhold på byggeplassen.

Et tres dimensjoner avhenger av fuktinnholdet i treet, som igjen avhenger av omgivelsenes relative luftfuktighet (RF) og temperatur.

Undersøkelse av fuktinnhold i forbindelse med legging av gulv på betong kan normal ikke skje ved måling av relativ luftfuktighet, men skal skje i underlaget. Grunnen er at klimaanlegget eller kraftig utlufting kan senke luftens relative fuktighet, uten at det skjer en tilstrekkelig senking av fukten i betongen.

Skal gulvet legges under forhold, hvor det er nødvendig å sikre mot byggefukt fra underliggende betong kan oppfukting hindres ved bruk av en egnet fuktsperre, f.eks støpeasfalt eller epoxy med dokumentert funksjonsdugelighet. For flytende tregulv og tregulv uten tilfarerekan det brukes 0.2 mm PE-folie.


Sjekkliste ved gulvlegging:

  • Den relative luftfuktigheten i bygningen skal være mellom 35 og 75 % (for tregulv mellom 35 og 65%) avhengig av årstiden og temperaturen ca 20°C.

  • Bygningen skal være lukket og i fyringssesongen skal varmeanlegg være installert og i bruk.

  • Det maksimale fuktinnholdet i beting, lettbetong osv, hvor det skal limes gulvbelegg framgår under krav til utførelsesstedet for de enkelte gulvbeleggstyper.

  • For tregulv henvises det til avsnittet om valg av lim i kapittel 5.


Oppbygging av gulvkonstruksjoner

Problemer med fukt i gulv kan enten skyldes feil oppbygning av fuktfølsomme kontruksjoner, f.eks terrengdekke og krypekjellere eller tilstrekkelig tørking av byggefukt innen pålegging av fuktfølsomme materialer.

For å sikre en fuktteknisk korrekt oppbygging bør gulvkonstruksjoner utføres i overensstemmelse med retningslinjene som er gitt i SBI-anvisning 178:Bygningers fuktisolering.

Se også SBI-anvisningene 184: Bygningers varmeisolering, og 189: Konstruksjoner i småhus., som gir konkrete eksempler på konstruksjoner som er fuktteknisk korrekte.


Planhet og gulv

 


Gulv bør være plane av hensyn til:

  • Møblering

  • Gang- og ståkomfort

  • Montering av fotpaneler

  • Montering av fast inventar

  • Estetikk

  • Holdbarhet

  • Ensartede egenskaper

Normalt forventes det at gulv er plane og vannrette innenfor visse toleranser. Unntaket er gulv til spesielle formål, f.eks gulv i våtrom, som i vannbelastede områder skal utføres med fall mot vannløp.

Kravene til planhet og vannretthet gjelder det ferdige gulv. Mange gulvbeleggstyper vil imidlertidig ikke kinne bidra til en forbedring av gulvets planhet og derfor vil kravet til planhet og vannretthet dessuten ogte gjelde for undergulvet.


Planhet

Ved planhet forstås at alle gulvets punkter ligger i samme plan, som kan være vannrett eller ha en hellning. Avvigelser konstanteres som lunker eller forhøyninger. Planheten ønskes for å sikre at møblering og ferdsel kan skje uten problemer. Gulvet skal også være plant av estetiske årsaker, bl.a. skal montering av fotpanel og fast innventar kunne skje uten at der forekommer fuger i varierende bredder under paneler og innventar.


Vannretthet

Ved vannretthet forstås at alle gulvets punkter både er i samme plan og at planet er vannrett. Avvigelser konstanteres som helning av gulvet. Vannretthet kan være nødvendig for å sikre at møblering eller lign. kan skje uten problemer.

For å oppnå et plant gulv kan det ofte skje en avretting, f.eks av pilhøyden på betongelementer. En slik avretning kan være spesielt bekostelig hvis den skal resultere i et gulv som ikke alene er plant men også helt vannrett. I mange tilfeller vil det være akseptabelt at et gulv ikke et helt vannrett, det må bare ikke bli helt ubrukelig, f.eks kan ikke bokhyller helle overdrevent, når de stilles på gulvet. Som eksempel kan det nevnes at gulv i eldre eiendommer ofte har fall på en prosent eller mer, uten at den av den grunn betraktes som ubrukelige. Hvis en mindre hellning, f.eks 0,5% kan aksepteres kan det ofte oppnås betydelige besparelser i materiale- og timesforbruk.  

Det er altså god mening i å vurdere hvor strenge krav det skal stilles til vannrettheten av gulvet. F.eks bør det vurderes om avretting av en pilhøyde skal skje til planhet alene, eller om avretting skal skje til både planhet og vannretthet.


Toleranse

Kravene til planhet kan stilles i sammenheng med målestrekningen. Det kan f,eks være akseptabelt at en avvikelse på ± 3 mm opptrer innenfor 2m, mens det vil være uakseptabelt hvis de samme avvikelser opptrer innenfor 0,25m.

Utover kravene til planhet og vannretthet kan det være supplerende krav til andre overflatekarakteristika, se nedenfor.

Krav til planhet og vannretthet stilles i form av toleransekrav, dvs hvor store avvikelser fra henholdsvis planhet og vannretthet, som kan aksepteres. Dette belyses nærmere i følgende hvor det først gis en omtale av forskjellige begreper som benyttes i forbindelse med karakterisering av gulvoverflater, deretter beskrives GSO´s målemetode for planhet og vannretthet, og til slutt gis det forslag til alminnelig anvendte toleranser for planhet.


Merk at det er viktig å både være enige om hvilke krav som skal oppfylles og hvordan det skal måles. Henvises det til forksjellige metoder vil krav og måleresultater ikke kunne sammenlignes. De anførte toleransekravene gjelder for måling utført etter den beskrevne metoden.


Nivå

Kreves det at gulv i naborom skal ligge i samme kote, f.eks fordi det er døråpning i mellom rommene eller fordi det skal kunne brukes flyttbare skilevegger skal det angis i utbudsmaterialet og kotemerker til bruk for gulventreprenøren skal avsettes i alle rom.


Terminologi

Planhet

Ved planhet forstås at alle gulvets punkter ligger i samme plan, som kan være vannrett eller ha en hellning. Avvigelser konstanteres som lunker eller forhøyninger, se figur 8.

Vandrethed

Ved vannretthet forstås at alle gulvets punkter både er i samme plan og at planet er vannrett. Avvigelser konstanteres som helning av gulvet, se figur 9.

 

Lokal defekt

Ved lokale defekter forstås enkelte avgrensede ujevnheter, f.eks hopp (nivåuforskjell mellem bord etc.) eller grader (langstrakt lokal forhøying på overflaten), se figur 10.

 

Vaskebrett

Litt større regelmessig gjentakne ujevnheter. Ses f.eks ved fuktskadede tregulv hvor bordene krummer på tvers av breddene på grunn av utvidelse av undersiden, se figur 11.

Lidt større, regelmæssigt gentagne ujævnheder. Ses fx ved fugtskadede trægulve, hvor brædderne krummer på tværs af bredden på grund af udvidelse af undersiden, se figur 11.


Toleranse

Kravene til planhet kan stilles i sammenheng med målestrekningen. Det kan f,eks være akseptabelt at en avvikelse på ± 3 mm opptrer innenfor 2m, mens det vil være uakseptabelt hvis de samme avvikelser opptrer innenfor 0,25m. Se figur 12.

Avvigelser konstateres som lunker eller forhøyninger.

Måling av planhet

Gulvets planhet bestemmes som oftes ved hjelp av et rettholt, f.eks i form av en alluminiumsskinne.

Det benyttes et rettholt med ben, hvis høyde skal svare til den toleransen som kreves av gulv, se figuren om planhet.

Benene bevirker at rettholtet heves over eventuelle forhøyninger som ligger innenfor det fastsatte toleransekrav. Blir forhøyningerne større vil rettholtets ben løftes fra overflaten.

Til kontroll av lunker brukes måleklosser med en tykkelse svarende til 2 ganger toleranses f.eks bruks en 4mm tykk målekloss til kontroll av en toleranse på ± 2 mm. Klossen kan kun bare passere under retholtet. Er det luft mellom klossen og rettholtet er lunken dypere enn det fastsatte toleransekrav. Måleklossen kan eventuelt erstattes av en målekile som gir mulighet for å måle den faktiske avvikelse.

Det brukes normalt rettholter på henholdsvis 2,0m og 0,25 m.


Måleprosedyre

Ved måling av planhet brukes først den siden av rettholtet som ikke har ben.

rettholtet skubbes over gulvet i en glidende bevegelse fra vegg til vegg.

Målingene foretas jevnt fordelt over gulvet, men dog med en overvekt langs vegger og foran dører og vinduer. Det måles i bege rummets retninger.

Avslører den innledende målingen ujevnheter vendes rettholtet så det hviler på benene. Uansett plassering av rettholt skal det hele tiden hvile på begge ben, og måleklossen skal kunne passere inn under. Er det luft mellom retholt og målekloss er toleransekravene overgått.


Toleransekrav

Følgende gis forslag til toleransekrav for forskjellige typer av gulvbelegg. Hvis ikke annet er avtalt, kan de foreslåtte krave forventes overholdt. Toleransekravene er oppstilt ut i fra måling etter den ovenfor omtalte metode.

I noen metoder til måling av planhet benyttes måling av “nedstikk” fra et retholt uten ben, og det benyttes retholt av andre lengder enn omtalt her.

Disse metodene kan brukes som alternativer til foreslått, men i såfall kan også toleransekravene endres, akkurat som det ved utbrudd skal gjøres oppmerksom på at det ønskes brukt en annen målemetode.

Begge krav til toleranser, dvs både for langt og for kort retholt, skal være overholdt.

Selv når toleransen er overholdt vil platesamlinger, sparkelstrøk og andre små ujevnheter være synlige, når det brukes tynne, glatte belegg. Det gjør seg spesielt gjeldende hvor det f.eks et streiflys fra vinduespartier eller motlys fra spots o.l. Polering- og lakkbehandlede overflater vil framheve ujevnheter i større utstrekning enn gulvoverflater med lav lysrefleksjon.



Beleggsstype

2 m retholt

0,25 m retholt

Elastiske gulvbelegg, fx linoleum, vinyl, polyolefine, kork eller gummi

± 2 mm

± 0,6 mm

Tekstilbelegg

± 3 mm

± 0,9 mm

Tregulv og laminatgulv

± 2 mm

± 0,6 mm

Fugefrie gulv, f.eks akryl-, epoxy-, polyuretangulv eller lign.

*) Følger underlaget

-

 

Skjema 1. Eksempler på toleransekrav.

*) Herdeplastbasererte gulvbelegg vi