All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.7.2.1 Sorteringer
Tre er et naturmateriale med mange og varierende egenskaper. Det er dette som gjør det så flott, men også et faktum som kan gi opphav til mange diskusjoner og betraktninger. 2 trestykker fra samme tresort, tre kan ha vesentlig forskjellig utseende. Det er flere grunner til dette.
• Treets vekstforhold, i form av forskjeller i jordsmonn og nedbør kan påvirke treverket.
• Naturlige fargeforskjeller i trestammen, for enkelte tresorter, kan gi svært store variasjoner i utseendet til produktene laget av treet. (kjerneved kontra splintved)
• Antall og størrelse på kaster.

Tregulv leveres derfor ofte i ulike klasser sortert etter utseende. Sortering kan gjøres i henhold til klassene O, □ eller ∆, definert i produktstandardene for de enkelte gulvtypene. Det vanligste er imidlertid at produsentene definerer sine egne sorteringskriterier, noe som gjør sammenligninger mellom ulike merker vanskelig. I tillegg vil overflatebehandling være ekstremt viktig for gulvets helhetlige utseende. Ved valg av tregulv anbefales det at du spør leverandøren om store representative prøver. For gulv som leveres uten ferdig overflate kan det være aktuelt å få lagt et mindre prøvegulv, i den sorten og med den overflaten man ønsker. Det vises også til leverandørenes informasjonsmateriell for spesifikke sorteringsklasser.

1.7.2.2 Merking
Tregulv skal være CE-merket.
Det er den harmoniserte standarden DS/EN 14342 "Tregulv - Egenskaper, vurdering av samsvar og merking", som skal danne grunnlaget for CE-merkingen, som gjelder produksjon og bruk i Europa. Det er produsenten eller forhandleren som importerer tregulvene som skal stå for CE-merkingen.

De nødvendige egenskapene fremgår av vedlegg ZA i DS/EN 14342:
• Reaksjon ved brann
• Frigjøring av formaldehyd
• Innhold av pentakorofenol
• Bruddstyrke (maksimal belastning)
• Sklisikkerhet
• Termisk ledningsevne
• Holdbarhet

I tillegg til standarden kan det være utarbeidet nasjonale krav i den grad det er nødvendig for å overholde byggelovgivningen.
CE-merking er ikke et kvalitetsmerke, men et harmonisert standardark som fungerer som gulvets reisepass innenfor EU.

CE-merket vil typisk inneholde følgende informasjon for massive parkettstaver i brannklasse Cfl-s1, se DS/EN 14342 - tabell 1:

I tillegg til CE-merking skal alle produkter til byggebransjen ha ytelseserklæring.

Ytelseserklæringen er tildelt et unikt nummer og inneholder informasjon om:
1. Byggevaretypen
2. Byggeproduktidentifikasjon
3. Tiltenkt bruk av byggeproduktet®
4. Produsentens navn og adresse
5. Navn og adresse til autorisert representant
6. Systemer for vurdering og kontroll av byggevareytelse (Avcp)
7. Meldte organ(er) oppgave(r), hvis relevant, inkludert beskrivelse av hva de har utført, med henvisning til relevante systemer

FSC - Merking.
Forståelsen av «behovet for å bruke trevirke fra bærekraftig skogbruk» får stadig større innpas blant danske forbrukere. FSC-ordningen er en av de dominerende ordningene som gir denne sikkerheten.
Når du som forbruker eller bedrift velger FSC, er du med på å ivareta naturen og de sosiale forholdene i skogene som treverket kommer fra. Dette gjelder når du kjøper eller produserer produkter av FSC-sertifisert tre – fra hagemøbler og gulv til papir og emballasje.

FSCs arbeid er basert på de samme 10 grunnleggende prinsippene over hele verden. På nasjonalt nivå videreutvikles/tilpasses prinsippene med hensyn til lokale forhold.

FSCs 10 grunnleggende prinsipper:
1. Overholdelse av lover
Skogdrift må følge gjeldende lover, forskrifter og nasjonalt ratifiserte internasjonale traktater, konvensjoner og avtaler.
2. Arbeidstakeres rettigheter og arbeidsforhold
Skogforvaltningen skal opprettholde eller forbedre de sosiale og økonomiske forholdene til de som er sysselsatt i skogen.
3. Urfolks rettigheter
Organisasjonen (skogeier) skal identifisere og anerkjenne urfolks juridiske og tradisjonelle rettigheter til eierskap, bruk og bruk av land, territorier og ressurser som er berørt av operasjonen.
4. Forholdet til lokalsamfunnet
Organisasjonen (skogeier) skal bidra til å opprettholde eller forbedre de sosiale og økonomiske forholdene i lokalsamfunnet.
5. Skogtjenester
Skogforvaltningen må effektivt forvalte skogeiendommens mange produkter og tjenester for å opprettholde eller forbedre den langsiktige økonomiske levedyktigheten og spekteret av sosiale og miljømessige tjenester.
6. Miljøverdier og påvirkninger
Organisasjonen (Skogeier) skal opprettholde, bevare og reetablere tjenester og miljøverdier fra skogøkosystemet og skal unngå, forbedre eller redusere negative miljøpåvirkninger.
7. Driftsplaner
Organisasjonen (skogeier) skal ha en driftsplan som er i samsvar med dens politikk og mål og tilpasset virksomhetens omfang, intensitet og risiko. Driftsplanen skal implementeres og holdes oppdatert basert på informasjon fra overvåking for å fremme tilpasset skogforvaltning. Den tilhørende prosedyredokumentasjonen må være tilstrekkelig til å veilede personalet, informere berørte og interesserte interessenter og begrunne operasjonelle beslutninger.
8. Overvåking og vurdering
Organisasjonen (skogeier) skal demonstrere at fremdrift i forhold til måloppnåelse, effekt av driftsaktiviteter og driftsenhetens forhold overvåkes og evalueres, i forhold til driftsaktivitetens omfang, intensitet og risiko, mhp. kunne gjennomføre en tilpasset drift.
9. Høye verneverdier
Organisasjonen (skogeier) skal opprettholde og/eller øke de «høye verneverdiene» i skogen ved å bruke føre-var-prinsippet.
10. Gjennomføring av operative aktiviteter
Driftsaktiviteter utført av eller for skogeiendommen skal velges og gjennomføres i samsvar med organisasjonens (skogeier) økonomiske, miljømessige og sosiale retningslinjer og mål og være i samsvar med de overordnede prinsippene og kriteriene.
* Prinsippene ble revidert og godkjent i begynnelsen av 2012. Den danske FSC-skogstandarden er under revisjon slik at den vil stemme overens med de reviderte prinsippene. Dagens FSC-skogstandard er dermed ikke basert på de reviderte prinsippene. Hvis du vil vite mer om FSC, vennligst se www.dk.fsc.org

1.7.2.3 Toleranser
Toleranser.
Et tregulv er laget av et levende materiale og under produksjon kan det også være mindre toleranser. Det betyr at det ved nylagt tregulv kan være åpninger mellom stengene/bordene. De tillatte produksjonstoleransene er beskrevet i en rekke EN-standarder. Figuren under viser toleransene et brett/en stang må overholde. De viste toleransene er produksjonstoleranser. Og du må være klar over at dimensjonene på treverket også påvirkes av endringer i fuktighet. Dette kan føre til endringer som gjør at toleransene overskrides.

Når man snakker om mål (svært presise mål) i fbm tregulv er dette kun meningsfullt dersom man har kontroll på omgivelsene. En parkettstav på 60 - 70 mm i bredden kan endre seg 0,5 mm i bredden som følge av de (tillatte og forventede) endringene i luftens fuktinnhold.
Se også avsnittet "Tre og fuktighet".

Ovenstående er viktig å ha i bakhodet når man vurderer resultatet, kvaliteten, på et nylagt gulv. Det er også viktig å understreke følgende; Vurderingen av et tregulv skal utføres stående (i en høyde på ca. 160 cm) med lyset bak.

1.7.2.4 Overflatebehandling
Overflatebehandling inkludert sliping er beskrevet under vedlikehold, klikk her for å lese mer

1.7.2.5 Tregulv og fukt
Ved prosjektering og legging av tregulv må det tas hensyn til de uunngåelige dimensjonsendringene som vil oppstå som følge av endringer i omgivelsene der tregulvet ligger. Fuktighetsinnholdet i luften varierer over året, dette påvirker tregulv Figur 1 viser hvordan luftens absolutte fuktighet og luftens relative fuktighet varierer over året,

Fig. 1: Variasjon i luftfuktighet over året

Tre er et organisk materiale og består generelt av ulike typer celler. I levende tilstand er cellene og celleveggene fylt med vann og det foregår en konstant transport av vann, via cellene, rundt treet. Når treverket kollektivt stopper vanntransporten og vann i celleveggene tørker ut, stopper tørkeprosessen når det er oppnådd en likevektstilstand mellom fuktigheten i treet og fuktigheten i luften rundt. Cellene i det "døde" veden kan også ta opp fuktighet fra luften dersom luften inneholder mer vann enn veden gjør, hvorved det oppstår en ny likevektstilstand. I forbindelse med opptak og utslipp av vann til omgivelsene endrer treet dimensjon. Når den tar opp fuktighet vokser den (kveles), når den slipper ut fukt krymper den, den blir mindre. Det er denne prosessen du må huske på når du designer og legger tregulv.

Figur 2: Fuktlikevektskurve/sorpsjonskurve (til venstre) viser forholdet mellom den relative fuktigheten ved ca. 20C, og kurven til høyre viser beregningen av svinn ved endring av likevektsfuktigheten. Hastigheten som vannet tas opp/slipper ut i tregulvet kan påvirkes ved å gi treverket en overladingsbehandling. Jo tettere overflatebehandling du gir tregulvet, jo tregere reagerer det. I tillegg er tykkelsen på gulvet også en viktig parameter. Tykke plater/staver bruker lengre tid på å oppnå likevektsfuktighet enn tynne bord/staver.

Den fuktrelaterte dimensjonsendringen er ikke den samme i treets hovedretninger.

Fig. 14: Hovedretninger for svinn og ekspansjon i tre

Normalt er den tangentielle krympingen omtrent dobbelt så stor som den radielle krympingen og den aksiale krympingen er bare mellom 1/10 og 1/20 av radialen, hvorfor dette ofte ses bort fra. Videre vil det være forskjeller i tetthet mellom tre fra roten av treet og toppen av treet. Denne forskjellen påvirker også krympingen.

Fig. 15: Plan, speilskåret tre.

Krymping og ekspansjon i trevirke avhenger av kuttet/kornplasseringen.

En rekke av de treslagene som oftest brukes til gulv (furu, bøk, eik og ask) reagerer slik: En endring i treets fuktinnhold på 1 prosent vil gi en endring på ca. 0,15 % radialt og 0,30 % tangentielt. I praksis er tre til pakke-/plankegulv en blanding mellom flatkuttet og speilskårne enheter, og det brukes derfor et gjennomsnitt på 0,22 % eller 2,2 mm/m for hver prosentandel trevirke.

Eksempel 1.
Et parkettgulv med 65 mm brede stenger leveres fra fabrikk med et gjennomsnittlig fuktinnhold på 8 %. Gulvet legges på forsommeren ved 20 C og en relativ luftfuktighet på ca. 40 % i et rom som er 4 meter bredt. I løpet av sommeren forventes det at den relative luftfuktigheten vil stige til 65 %. Dette vil føre til at gjennomsnittlig fuktinnhold i parkettstavene stiger til ca. 13 % (se figur G2), dvs. med ca. 5 % i forhold til fuktighetsinnholdet på leggingstidspunktet. Denne fuktøkningen vil føre til at parkettstavene utvider seg med 5x0,22%x65mm=0,7 mm i gjennomsnitt. Målt over hele rommets bredde vil dermed parkettgulvet utvide seg med 4000/65x0,7 = 43 mm på grunn av endringen i luftens fuktinnhold
Betydningen av fuktighet for tregulv
Ved valg og montering av tregulv må det tas hensyn til de uunngåelige endringene i dimensjoner som følge av sesongmessige variasjoner i fuktighet. Fuger mellom gulvbord kan ikke unngås, men ved å velge gulvet kan størrelsen på fremtidige fuger begrenses. fuger brukes her i betydningen åpninger mellom bord eller stenger i gulvet.

Fugestørrelsen kan reduseres med:
• Bruk smale plater i stedet for brede, fordi fugebredden følger platebredden.
• Velg produkter med liten dimensjonsendring på grunn av fuktighet.
• Kontroller klimaet, f.eks. med moderat fukting i kontorbygg om vinteren for å unngå uttørking.
• Avstå fra å bruke gulvvarmesystemer eller strålevarme i tak.
• Skjøtene er derfor relativt store, og i praksis vil skjøtene også ofte være av ulik størrelse, noe som gir stor risiko for et utilfredsstillende utseende.
Merk at dersom man i stedet hadde brukt en 180 mm bred gulvplate, ville skjøtene i stedet vært ca. 1,2 og 4 mm.
Eksempel 2
Et tradisjonelt furugulv har 18 plater pr 2 meter. Gulvbordene legges uten mellomrom. Etter noen måneder er det mellomrom mellom platene av varierende størrelse fra 0 til 5 mm. De 17 plassene er målt opp med en bladsøker til å ha en total bredde på 48 mm. 48 mm ved 2 meter tilsvarer et svinn på 2,4 %. Med en gjennomsnittlig tverrkrymping på 0,22 % for hver prosentvise endring i fuktighet, kreves det (2,4 % : 0,22 %) = 11 % endring i fuktighetsinnholdet i platene for å gi en krymping på 2,4 %. Siden dagens trefuktighet er 7 %, hadde gulvplatene et fuktinnhold på ca 18 % da de ble lagt.
10-brett mål
Ved legging av massivt tregulv skal det påses at tregulvet gis mulighet til å ta opp fuktbevegelser. Dette gjøres ofte ved å legge ut tregulvet etter et 10-bords mål, som angir bredden 10 bord eller pinner forventes å ha i den mest fuktige brukstilstanden. Den fuktigste perioden er vanligvis vinteren, da kan gjennomsnittlig fuktighet i luften komme opp i 65 % RF med påfølgende fuktinnhold i veden på 12 - 13 %, dog avhengig av treslag mm.
I eksempel 1 har vi regnet ut at en vanlig parkettstang på 60 - 70 mm utvider seg ca 0,7 mm pr. stang ved å fukte fra det fuktinnholdet som stavene normalt forventes levert med, til den likevektsfuktigheten det må forventes i den våteste perioden. Mange gulv når ikke en likevektsfuktighet på 12-13 %.

1.7.2.6 Måling av fuktinnhold i tre og treplater
Den vanligste metoden for å måle fuktighet i tre er elektrisk motstandsmåling mellom to elektroder som settes inn i treet, se figur 7. Metoden bygger på at motstanden mellom elektrodene er avhengig av treets fuktinnhold. Det er mange merker, men bare to hovedtyper av instrumenter.

Fig. 7. Måling av trefuktighet med elektrisk motstandsmåler. Målingen er basert på å måle motstanden mellom to elektroder (ben) som settes inn i treet. Det skal måles på langs langs årer og minst 300 mm fra endevirke.

Den ene typen har isolerte elektroder, slik at kun spissen av elektrodene måles. Dette kan være en fordel fordi det ikke er forstyrrelser, for eksempel på grunn av kondens på overflaten. Den andre typen instrument har uisolerte elektroder og er vanligvis billigere og enklere å jobbe med. Målinger må gjøres på langs langs årene og ikke på tvers av kammer eller i nærheten av spiker eller skruer. De fleste instrumenter angir direkte fuktighetsinnholdet i vektprosent. Normalt er instrumentene kalibrert for å måle i furu og gran, og korrigeringer må gjøres ved måling i andre materialer, på samme måte som korrigeringer må gjøres ved temperaturer som avviker betydelig fra 20°C. Siden trykkimpregneringsmidler kan endre treverkets ledningsevne, vil målinger i trykkimpregnert tre gi misvisende resultater.

1.7.2.7 Lyd i tregulv
Spenningslyder i et tregulv kan oppstå, og høres som mindre knasende eller knirkelyder. Dette er helt normalt for et tregulv. Lyden kan være forskjellig fra årstid til årstid, ettersom treverket utvider seg og trekker seg sammen etter temperatur og fuktighet.
På sensommeren er den relative luftfuktigheten høy i våre hjem, og derfor øker også fuktinnholdet i tregulvet. Den økte luftfuktigheten gjør at gulvet utvider seg og kan bøyes, noe som kan resultere i sesongmessige knirkelyder når man går på gulvet. Som oftest forsvinner de naturlige lydene igjen når fyringssesongen starter og den relative luftfuktigheten stabiliserer seg.

I gamle plankegulv på bjelkelag kan knirkelydene også skyldes slitasje og gjentatt gulvsliping. Hylsen kan ha blitt skadet, slik at to nabobord utilsiktet beveger seg mye i forhold til hverandre, og derved skaper irriterende lyder når du tråkker i gulvet. Likeledes kan bærebjelkene under platene ha sunket, eller platene kan ha blitt slipt så mange ganger at platene beveger seg i spikerhullene når man går på gulvet. En skadet sperre er vanskelig å reparere, mens det finnes ulike metoder for å begrense bevegelsen til platene i spikerhullene.
Nye gulv legges oftest som flytende gulv, hvor det ikke kan komme lyd fra spikerhull. Avhengig av endringer i den relative luftfuktigheten og temperaturen i rommet kan det oppstå mindre knirkelyder, noe som er helt normalt. I tilfeller hvor knirkelydene er konstante og plagsomme, kan årsaken muligens skyldes et skjevt eller ettergivende undergulv, hvor uakseptable hull eller forhøyninger i undergulvet skaper lydene når gulvet belastes.
Det finnes ingen standarder eller andre regler for hvor mye et tregulv kan knirke, men et tregulv skal aldri forventes å være stille ved normal bruk.