All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

2.3.0.1 Innledning
Tilbehørsdelene kan naturlig deles inn i gruppene:
• Profiler og lister
• Tråd
• Mats
• Dekkematerialer
• Skjøter
Gruppene blir kort gjennomgått i det følgende, da det for hver gruppe er dels ulikt materiale tilgjengelig, dels er det et stort utvalg av ulike typer.

Følgende skal derfor kun betraktes som typiske eksempler på hva som finnes/brukes, mens mer spesifikk informasjon om konstruksjon, bruk etc. må innhentes fra leverandørene.

2.3.0.2 Profiler og lister
Profiler og lister til bruk i forbindelse med gulv er vanligvis laget av enten tre, PVC, metall eller gummi.

Lister
Lister som brukes til gulvarbeid er tilgjengelige i tre eller plast, for eksempel i form av:
• Fotpaneler
• Sandstenger
• Kvartslameller

Metallprofiler
Metallprofiler er tilgjengelige i aluminium, rustfritt stål eller messing. Det finnes profiler for flere bruksområder, f.eks.
• Trappeforkanter
• Overgangsskinner
• Etterbehandlingsskinner
• Brannskinner
Metallprofiler leveres i mange typer og for flere beleggtykkelser. Profilene leveres i lengder opp til ca. 5 m. Profilene kan festes ved liming eller skruing.

Metallprofiler med sklisikker innsats
Trappeforkanter med sklisikre innlegg egner seg der det er mye trafikk, og er på grunn av innlegget vanligvis sklisikre både under våte og tørre forhold. Dersom profiler med sklisikre innlegg skal brukes på steder hvor det brukes olje, vegetabilsk fett, eller hvor det er mye fuktighet, bør det påses at det brukes produkter laget av motstandsdyktige materialer.

Profilene leveres i lengder opp til ca. 5 m.
Profilene kan festes ved liming eller skruing.

PVC-profiler
PVC-profiler er tilgjengelig for mange forskjellige formål og i mange farger. Avhengig av profiltype leveres PVC-profiler i skreddersydde lengder inntil ca. 5 m eller i opprullet tilstand i lengder opp til ca. 30 m.

PVC-profiler monteres normalt ved kontaktliming. For gulvlister og trappeforkanter av PVC er det vanligvis slik at kun en overflate limes til underlaget. Den vertikale overflaten til et fotpanel og den horisontale overflaten til en trappefront.

2.3.0.3 Brannskinner
Sporløsninger for branndører.
Brennbare gulvbelegg må ikke føres ubrutt gjennom branndører. Gulvbelegg skal skilles med stål- eller messingskinne med samme bredde som dørblad.
Dersom branndøren er uten stopp i underkant av døren, plasser skinnen rett under dørbladet med maks. 6 mm luft.
Skinner finnes i standardhøyder på 3, 4 og 5 mm.

Høyden på skinnen avhenger av undergulvet:
• Hvis undergulvet er laget av et brennbart materiale (f.eks. sponplater, kryssfiner etc.), skal det brukes en 5 mm høy skinne
• Hvis undergulvet er laget av et ikke-brennbart materiale (f.eks. betong), kan høyden på skinnen reduseres for å matche gulvbelegget

For å beskytte kantene på gulvbelegget er det hensiktsmessig at høyden på skinnen er minst like høy som gulvbelegget for ikke brennbare undergulv.
For eksempel bør det velges 3 mm skinne for 2,5 mm linoleum og 4 mm skinne for 3,5 mm linoleum mm.
Skinner bør alltid velges ut fra type, konstruksjon og høyde på gulvbelegget, under hensyntagen til gjeldende brannkrav.
Ved montering av skinner både før og etter gulvbelegget vil det som regel være gode høyde- og justeringsmuligheter i skinner og/eller gulv.
Det skal imidlertid alltid aksepteres en høydeforskjell på inntil 1 mm mellom gulvbelegg og skinne.
Ved tekstilgulvbelegg må det påregnes større høydeforskjeller mellom gulvbelegg og skinne enn ved andre typer gulvbelegg, da tekstilgulvbelegg er fleksible på grunn av ulike vevemetoder og konstruksjoner.

2.3.0.4 Matter
I forbindelse med gulvleggingsarbeider vil det ofte være behov for å utføre deler av gulvet rundt inngangspartier i form av matter. Matter finnes i flere ulike versjoner og materialer, for eksempel gummi, metall og tekstiler.

Best effekt oppnås hvis det benyttes en kombinasjon av matter, slik at det oppnås både skrape- og sugeeffekt.

Mattearrangementer bør være store nok til å kunne gås på minst 4-6 trinn. Dette vil skåne selve gulvbelegget for den verste skitten, og dermed øke levetiden. Samtidig vil det redusere rengjøringskostnadene.

2.3.0.5 Dekkematerialer
I byggeperioden bør nylagte gulv beskyttes mot tilsmussing fra trafikk og påfølgende håndverkere.

Hvordan gulvene skal dekkes avhenger av hvilken type belastning gulvene utsettes for mellom legging og igangsetting, for eksempel bruksintensitet og om tørr eller våt belastning kan forventes.

Dersom gulvene først legges veldig sent i byggeprosessen, kan sikringen evt reduseres til en fotgjengerstripe eller utelates helt.

Det må fremgå av beskrivelsen:
• Hvilken type deksel skal brukes.
• Hvem skal gi dekning.
• Hvem skal vedlikeholde dekselet.
• Hvem skal rengjøre den før den fjernes.
• Hvem skal fjerne den.
For å unngå bulker bør halvharde gulv først dekkes når limet har stivnet.

Tildekking kan gjøres i henhold til følgende retningslinjer:

I gangveier vil trafikken normalt være hard, og annen tildekking bør da suppleres med harde trefiberplater.

2.3.0.6 Skjøter
Fuger i gulv kan utføres enten for å ta opp ekspansjoner og/eller overføre krefter, eller rett og slett for å gjøre en vesentlig oppdeling av gulvflaten (skipsfuger/sporfuger).
Utformingen av fugene avhenger dels av hvor mye bevegelse som forventes og dels av type eller typer gulvbelegg som inngår.
Fugeprofiler utføres oftest som skinner eller profiler i metall. Det benyttes i hovedsak riktige fugeprofiler der det forventes større bevegelser i gulvflaten.
For mindre fuger i tregulv kan fugemasser eller fugeprofiler i gummi eller plast benyttes. Fugemasse, trelister eller gummilister i kontrastfarge kan brukes til fuger i skipsgulv.
Fuger skal utformes slik at de kan ta opp de bevegelsene som forventes i selve gulvflatene. Antall og plassering av fuger bestemmes av gulvets konstruktive struktur, belastningen, forventede fuktvariasjoner, rommets geometri og strukturen til gulvkonstruksjonen.

For flytende gulv vil store mekaniske belastninger, for eksempel tunge hyller eller benker i kontormiljøer, hindre gulvets bevegelsesevne. Det begrenser størrelsen på gulvflatene som kan lages uten fuger.
Også bruk av relativt harde og sterke fuger mot tilstøtende gulv eller bygningsdeler vil kunne hindre fri bevegelse av gulvflaten.
Der det forventes store fuktvariasjoner stilles det størst krav til gulvets ekspansjonsmuligheter, og dermed til antall og størrelse på fuger.

Ved gulv med uregelmessig geometri og hvor det er søyler gjennom gulvflaten, må det passes på at gulvets bevegelsesmuligheter ikke hindres.
Dersom gulvflaten er delt, bør det gjøres så langt det er mulig i rektangulære felt, slik at forventede bevegelser i begge retninger blir omtrent like.
Det skilles mellom ekspansjonsfuger, isolasjonsfuger og ekspansjonsfuger.

Ekspansjonsfuger
Ekspansjonsfuger brukes til å registrere fukt- og temperaturrelaterte bevegelser mellom materialer i gulvflaten.

Figur 1. Ekspansjonsfuge i tregulv

Der det er ekspansjonsfuger i underliggende konstruksjon skal de alltid videreføres i gulvkonstruksjonen/gulvbelegget. Se figur 2

Figur 2. Ekspansjonsfuger i bærende konstruksjoner skal føres gjennom hele gulvkonstruksjonen. Gulvflatene er her vist atskilt med vinkelprofiler og fugemasse. Det finnes imidlertid andre passende løsninger.

I flytende gulv kan det være nødvendig med ytterligere fuger avhengig av strukturen, gulvets geometri og belastningen. I tillegg er ekspansjonsfuger vanligvis kun nødvendig i flytende gulv og i plategulv på bjelkelag.

Isolasjonsskjøter
Isolasjonsfuger brukes for å skille gulvet fra tilstøtende bygningsdeler, for eksempel søyler og vegger. Isolasjonsfuger kan også fungere som ekspansjonsfuger.

Figur 3a. Isolasjonsfuge i tregulv

Skipsskjøter (sporskjøter)
Skipsfuger i tregulv lages ved å frese et spor ved siden av fjæren på oversiden av platene. Banen fylles med fugemateriale slik at fugen mellom platene markeres.

Fugematerialet kan være en fugemasse, en trelist eller en gummilist i kontrastfarge.

Skipsfuger av fugemasse skal utføres som andre fugemasser i tregulv, d.v.s. med kvadratisk tverrsnitt, med bunnstopp, grunning mm.

Figur 3b. Skipsskjøt (knivledd) i tregulv

Gulvet grovslipes før fuging og finslipes først når fugemassen er ferdig herdet, noe som vil ta noen dager avhengig av fugetype.

For skipsskjøter av trelister eller gummilister legges listene ned i det freste sporet, hvor de holdes mekanisk gjennom en spesiell utforming av sporet og/eller ved liming.

For trelister utføres liming med vannfast lim.

For gummilister brukes lim kun i krevende tilfeller, og her skal gulvleverandørens anvisninger følges. Endeskjøter av gummilister kan limes med cyanoakrylatlim ("10-sekunders lim").

Ekspansjonsfuger med fugeprofiler
Der det forventes store bevegelser, eller hvor det ikke må oppstå vedheft mellom materialene på de to sidene av fugen, benyttes fuger utført med fugeprofiler.

Figur 4. Ekspansjonsfuge med metallprofil. Elastisk gulvbelegg på avrettet betongdekke.

Figur 5. Ekspansjonsfuge i tregulv. Topp: Synlig standardprofil for montering ovenfra. Egner seg best som ekspansjonsfuge på limte/skrudde gulv Bunn: Skjult standardprofil som legges på undergulv før tregulv legges.

Fugeprofiler kan for eksempel være aluminiumsprofiler.
De finnes både for bruk med samme belegg eller forskjellig belegg på de to sidene av fugen, for eksempel tre mot gulv av andre materialer. Det finnes også profiler som kan benyttes der høydeforskjeller mellom to tilstøtende gulvflater skal imøtekommes.

Fuger med fugemasse
Fuger med fugemasse kan kun utføres når gulvbelegget har tilstrekkelig tykkelse til at fugen oppnår ønsket geometri. I praksis betyr dette at fugemasse kun kan brukes til fuger i tregulv og gulv av fliser eller klinker.
For tregulv benyttes elastisk polysulfid, MS-polymer eller polyuretanfuger som bør ha en hardhet på 40 - 65°Shore A av hensyn til slitestyrke og slitasje.

En silikonbasert fugemasse brukes vanligvis til flislagte gulv.
For fuger langs vegger kan en mykere og svakere fuge benyttes.

En bunnstopper, for eksempel slipstape, brukes for å unngå vedheft i bunnen av skjøten. Ekspansjons- og isolasjonsfuger skal alltid støttes. Bruk derfor aldri ledd i flygende ledd.
Fugebredder bør være minst 8 mm og maksimalt 15 mm. For vegger, søyler osv. imidlertid kan skjøtene være opptil 30 mm brede.
For ytterligere informasjon om fugemasse henvises til Fuge- og informasjonsrådets retningslinjer for fuger i gulv.

Tetting med fugemasse
Ved kapping av belegg på trinn med utsparing eller ved skjæring tett inntil vegger uten fotpanel, tettes med egnet fugemasse. Det skal fremgå av beskrivelsen hvem som utfører tettingen.

Figur 6. Tetting med fugemasse. Betongtrinn med utsparinger Tetting med fugemasse Utsparinger