Topsælgere

All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

Ved renovering av gulv og trapper forstås (normalt) at eksisterende gulvbelegg eller eksisterende overflatebehandling skiftes ut. I forbindelse med dette kan det også være behov for etablering av eksisterende stiftelser.

5.1.0.1 Innledning og avgrensning
5.1.0.2 Krav til underlag for renovering av gulv og trapper
5.1.0.3 Stabile underlag
5.1.0.4 Tørre underlag
5.1.0.5 Flat overflate
5.1.0.6 Anvendelse for vannbaserte produkter
5.1.0.7 Avtalegrunnlag
5.1.0.8 Tilstandsvurdering
5.1.0.9 Gulv- og trappeoppussing

All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

5.1.0.1 Innledning og avgrensning

Figur 1. Eksempel på gulvkonstruksjon.

Renovering av tregulv ved sliping eller høvling, hvor gammel overflatebehandling (sliteflate) fjernes og erstattes med ny, er beskrevet i avsnittet Overflatebehandling og inngår derfor ikke i dette avsnittet. Denne delen gjennomgår hvilke krav som stilles til gulv- og trappeunderlag i forbindelse med renovering, påpeker risikopunkter som må tas hensyn til, og gir veiledning for å hjelpe til med planlegging, prosjektering og gjennomføring av renovering av trapper og gulv. Videre gis det eksempler på avrettingsmetoder og beskrivelsesposisjoner, som kan bidra til å gjøre grunnlaget for anbud og avtaler i oppussingssaker enhetlig. Avsnittet omhandler ikke selve gulvbelegget, materialene eller arbeidets utførelse. Gulvbelegg, underlag, hjelpematerialer m.m. er detaljert beskrevet andre steder i Gulvbranchens Gulvfakta.


5.1.0.2 Krav til underlag for gulv og renovering av trapper
En forutsetning for å oppnå gode og velfungerende belegg på gulv og trapper er et godt underlag. For at den samlede gulvkonstruksjonen skal fungere som ønsket, må det være samarbeid mellom gulvbelegget og dets underlag/undergulv og også med omgivelsene, for eksempel bærende konstruksjon, underliggende terreng eller omkringliggende vegger. Det er derfor nødvendig at underlaget har en rekke egenskaper, som dels avhenger av dagens gulvbelegg og dels av bygningsfysiske krav til hele gulvkonstruksjonen.

Underlag for gulv- og trappebelegg skal være:
• Stabil
• Tørr
• Fly
• Sticky
• Kan brukes til vannbaserte produkter


5.1.0.3 Stabile underlag
Betonggulv
Gamle betongundergulv etc. skal være intakte, og overflaten skal være fri for større sprekker. Dersom betonggulvet avrettes med betongslitelag, flytemørtel eller sparkel, skal det ikke være heftebrudd mellom avrettingslaget og betonggulvet.
Betongtrapper
Betongtrapper danner vanligvis en stabil base for nye belegg. Kanter på trinn og avsatser skal være rette og uten spon. Eventuelle avrettingsmasser på trinn og avsatser skal festes godt til underlaget.
Gulv laget av plater eller plater
Gulv av gulvplater eller trebaserte plater på bjelkelag eller bjelkelagskonstruksjoner skal utføres med fjær- og notfuger eller ev. løse løkker. Materialtykkelsen skal tilpasses gulvets støtteavstand, d.v.s. avstanden mellom bjelker eller bjelker. Gulvplater eller gulvplater skal festes sikkert til støttene med spiker eller skruer. Stumfuger i plankegulv og tverrfuger i plategulv skal understøttes av bjelker eller bjelkelag.
For plategulv skal platekanter langs vegger etc. støttes. I eldre etasjebygg er eksisterende tregulv i kjøkken og entré ofte nedslitt, og de kan derfor ikke umiddelbart brukes som undergulv for nye gulvbelegg. Flytting av skillevegger, omlegging av strøm og vann gjør også at det ofte blir mange kutt i disse etasjene. De kan derfor med fordel fjernes helt og erstattes av nye undergulv laget av for eksempel spon- eller kryssfinerplater, som legges på et nytt, opprettet underlag.
Tretrapper
Trinn og stigerør i tretrapper skal være faste og uten knirkelyder når trappen brukes. Trappens fremre skinne skal festes godt til hoveddelen, og bakre skinne skal festes forsvarlig til veggen. Gulv på repos skal være stabile. Gulvbord på trappeavsatser kan være slitt i en grad som nødvendiggjør utskifting av hele gulvet.


5.1.0.4 Tørre underlag
Før gulvlegging skal underlaget være så tørt at ønsket gulvbelegg kan legges uten problemer. Fukt og gulv er nærmere beskrevet i avsnittet Valg av gulv, Byggtekniske forutsetninger.

Byggefuktighet
For å begrense fukt i gulvkonstruksjonene er det fra starten av oppussingsarbeidet viktig å beholde kjellere, trapperom og lignende. lukket og tørt. Andre arbeider som i større grad kan tilføre fuktighet til rommet, for eksempel murverk og grunnmalerarbeid, skal utføres så tidlig i oppussingsprosessen at frigjøring av fukt ikke bremser gulvarbeidet. Forhold i forbindelse med byggefukt ved renovering følger også samme retningslinjer som gjelder for nybygg.
Inntrengende fuktighet
For å unngå problemer med inntrengende jordfuktighet, bør fuktkildene identifiseres og elimineres, for eksempel ved å implementere en effektiv fuktsperre. Kjellergulv og terrengdekker av betong kan normalt benyttes til overdekking med diffusjonsåpne materialer, for eksempel fliser eller tekstilbelegg uten gummibakside. Dersom det skal legges tregulv eller diffusjonstette belegg, for eksempel vinyl eller linoleum, må det påses at det ikke er oppstigende grunnfuktighet. Selv om det er oppgitt at det er utført fuktsperre, bør det alltid utføres fuktmålinger før gulvlegging for å sikre at fuktsperren også fungerer.

Dersom likevektsfuktighetsinnholdet i gamle betonggulv er over ca. 65 % RF, en effektiv fuktsperre av for eksempel støpeasfalt, epoksy eller lignende bør alltid etableres før gulvet legges.

Etasjeskiller over kjellere kan belastes av fukt som trenger inn fra fuktige kjelleryttervegger eller skyldes varig høy luftfuktighet i kjellergulvet. Dersom fuktigheten ikke bringes ned ved oppvarming og utlufting, kan trebjelker risikere et fuktinnhold på over 20 %. I tillegg til risiko for soppangrep kan det høye fuktinnholdet føre til at gulvbordene får tverrgående krumninger og derved gi gulvet en "vaskebretteffekt". Fuktskadde tregulv som glattes ved sliping eller avretting kan i løpet av kort tid skades igjen, for eksempel vaskebretteffekt, dersom fuktkildene ikke fjernes før gulvarbeidet utføres.

Fuktproblemer i tregulv på bjelkelag på terrengdekker viser seg ofte ved at gulvet har vaskebretteffekt. Årsaken er i hovedsak manglende fuktsperre eller feil plassering av all isolasjon over fuktsperre som er lagt ut på oversiden av betongplaten. Utette rørinstallasjoner under tregulvet vil gi lignende problemer. I hus og mindre byeiendommer bygget i første halvdel av dette århundret kan det ha vært brukt en uisolert tømmerlagskonstruksjon over en etasje i første etasje. Ofte er det ikke tilgang til hulrommet mellom bjelkelag og grunn, og konstruksjonen kan derfor kun undersøkes ved å fjerne en del av gulvet. Trapper og reposer av tre kan bli helt eller delvis nedbrutt av fukt.


5.1.0.5 Flat overflate
Planheten og planheten til et gulv vurderes vanligvis visuelt. Planheten kan imidlertid være avgjørende for at gulvet eller trappen skal fungere, og vurderingen bør derfor gjøres ut fra måling av planheten.

Planhet er nærmere beskrevet i avsnittet Planhet og gulv.

Krav
Krav til planhet bør fastsettes ut fra en vurdering basert på gulvets fremtidige funksjon og dagens forhold. Kravene bør ikke være strengere enn høyst nødvendig, da krav til små toleranser på planhet og horisontalitet kan være svært kostbare å oppnå i praksis.
Gamle tregulv
Gamle tregulv hviler ofte på trebjelkelag med løst/hengende bjelkelag, og bjelkelaget kan også ha blitt skjevt på grunn av setninger i byggets bærekonstruksjoner. I slike tilfeller vil det normalt ikke være mulig å oppnå en planhetstoleranse på mindre enn ± 4 mm på 2 m. Det bør stilles krav på grunnlag av en måling og registrering av eksisterende overflate og gulvets fremtidige bruk. Videre kan krav til koter ved tilknytning til heis og trapper samt brann- og lyddører være avgjørende for hvilken planhet og horisontalitet som kan oppnås på et konstruert gulv.
Tretrapper
Skjøter i hovedskillevegger og trapperom kan ha gjort reposene så skjeve at det er grenser for hvor vannrette og jevne de kan bli etter oppretting. Problemet sees spesielt ved hovedreposer, hvor muligheten for utretting er begrenset på grunn av gulvets tilknytning til trapper og inngangsdører.
Avretting/sparing
Avretting av ujevnt undergulv kan normalt ikke gjøres ved sparkling alene. Kitt må kun betraktes som limunderlag for gulvbelegg som limes til underlaget. Dersom det ikke er spesifikke krav til det ferdige gulvets planhet, og det ikke er gitt opplysninger om planheten til eksisterende undergulv, vil tilbudsberegningen baseres på en enkelt avretting. Den bærende konstruksjonen leveres imidlertid ofte med relativt store ujevnheter, for eksempel leveres ofte støpte gulv med en toleranse på ± 8 mm på 2 meter rett bjelke (klasse A i CtOs publikasjon, Gulvkonstruksjoner av betong). Gulventreprenøren skal på denne bakgrunn i de fleste tilfeller overlevere et ferdig gulv med en toleranse på ± 2 mm på en 2 meter rett planke. Det må derfor gjøres en justering mellom de to toleransene ved planering av dekket før legging av gulv er mulig. Avretting kan gjøres for eksempel med flytemørtel, puss, sand eller granulerte materialer.

Forbruket av avrettingsmasse kan bestemmes basert på:
• Forventet toleranse for planheten til dekkkonstruksjonen som gulvet skal legges på, f.eks. ± 8 mm
• Ønsket toleranse for flatheten til den ferdige gulvflaten, f.eks. ± 2 mm
Behovet for å kompensere for høydeforskjeller, for eksempel med heiser, trapperom, dører og lignende.
• Ønske om horisontalitet/akseptabel pelehøyde (må ferdig gulv følge oversiden av dekkeelementet helt eller delvis, eller må avrettes til horisontal flate).


Tabell 1. Oppnåelige toleranser for ulike typer avretting/avretting.

Ved håndspredning over større flater skal eksisterende underlag ha en toleranse på ikke mer enn ± 3 mm på 2 m rett bjelke.


Tabell 2. Veiledende materialforbruk for utjevning av toleranser i mm/2 m med avretting eller sparkelmasse Ved oppretting i tykke lag og på store flater er det som regel mest fordelaktig både av tekniske og økonomiske årsaker å bruke flytemørtel eller lignende.

For å balansere toleranser må det påregnes minst et materialforbruk som angitt i tabell 2. For avretting med sementbasert flytemørtel må det imidlertid påregnes et minimumsforbruk på 16 kg/m2. Anhydrittbasert flytemørtel krever en lagtykkelse på minimum 25 mm, tilsvarende ca. 45 kg/m2.

Selvklebende underlag
Underlag for limte gulvbelegg skal være rent og klebende. Før gulvlegging skal underlaget rengjøres for søl av olje, fett, voks og lignende urenheter. Forsømmelse av dette vil føre til limfeil.


5.1.0.6 Anvendelse for vannbaserte produkter
Undergulv som skal sparkles eller avrettes med flytemørtel skal tåle påføring av vannbaserte produkter. Tidligere ble sulfittlim brukt til å feste gulvbelegg. I tillegg ble det tidvis brukt sulfittlim som tilsetningsstoff i gipspuss. Hensikten med dette var å forsinke gipsens relativt raske herding, slik at sparkelmassen ble brukbar over lengre tid. Dersom underlaget inneholder sulfitt, anbefales det å slipe bort mest mulig av materialet og bruke ufortynnet grunning og lavspenningssparkel. Leverandører av lim og/eller sparkel vil kunne gi ytterligere råd om dette.


5.1.0.7 Avtalegrunnlag
For både byggherre og entreprenør er det viktig at det er et klart og presist grunnlag for arbeid og avtale når gulv og trapper skal renoveres. Prosjektet skal entydig og tydelig angi omfang og innhold av tjenestene som inngår i avtalen. Ved oppussing av trapper er det for eksempel viktig for tilbyder å vite om trappen må stenges av for annen trafikk under utførelsen av arbeidet.

AB 92 § 2 ledd 2 fastsetter følgende krav til utbyggers tilbud
Tilbud gis på grunnlag av opplysningene i konkurransegrunnlaget. Dette materialet skal være entydig og utformet på en slik måte at det er klarhet om tjenestenes omfang og innhold.

Bestemmelsen gir uttrykk for at tilbyder kan anse opplysningene i tilbudet som riktige.


5.1.0.8 Tilstandsvurdering
Arbeidsgrunnlag og avtale bør alltid utarbeides på grunnlag av tilstandsrapporter på gulv- eller trappekonstruksjoner som skal renoveres. Skjemaet på side 14.6 er aktuelt for bruk ved vurdering av undergulvs tilstand. Tilstandsvurderinger gir bl.a. informasjon om gulvtype, struktur, stabilitet, fuktforhold og planhet, og gir planleggerne grunnlag for å foreskrive de tjenester som er nødvendige for å oppnå forventet resultat i praksis. Dersom det ikke finnes tilgjengelig informasjon om konstruksjonen av en gulvkonstruksjon, for eksempel tegninger og beskrivelse fra konstruksjonen eller fra en ombygging, kan det være nødvendig å foreta destruktive inngrep i konstruksjonen for å bestemme nøyaktig konstruksjon før arbeidet tilbys.
Flathet
Gulvets fremtidige bruk er avgjørende for hvilke krav til planhet og horisontalitet som skal stilles på ferdig gulvflate (utfallskravet). Sviktkrav bør alltid fastsettes slik at de samsvarer med gulvets fremtidige bruk, og alltid under hensyntagen til de økonomiske og materielle ressursene som må tilføres for å oppfylle kravet.
Nivåforskjell
Dersom det er nivåforskjeller i undergulvet skal berørte arealer vises på plantegningen, og det skal fremgå av beskrivelsen hvordan forskjellen skal utjevnes.

Figur 2. Nivåforskjell i undergulvet.

Bæreevne
Undergulvet skal kunne overføre de belastninger som kan forventes ved tiltenkt bruk, uten at det oppstår skader eller uakseptable deformasjoner.
Styrke og stivhet
Gulv, inkl. underlag/undergulv skal kunne tåle de statiske og dynamiske belastninger fra nyttelast, møbler, reoler, mennesker og rullende trafikk, for eksempel jekkevogner eller lignende, som må forventes å oppstå ved tiltenkt bruk. Ved tiltenkt bruk må ikke gulvet deformeres i en slik grad at det forstyrrer bruken.
Sprekker og svake områder
Gamle avrettingsmasser, som rettes opp med sparkel eller lignende, skal ligge stødig og være fri for sprekker, hull og svake overflatelag. Undergulv som ikke oppfyller nevnte krav skal delvis utbedres før avretting eller lignende starter. Reparasjoner av nevnte slag er vanskelige å prise. Dersom de inngår i en kontrakt, skal de tydeliggjøres i tilbuds- og avtalegrunnlaget ved fastsettelse av utførelsesmåte og omfang, for eksempel antall sammenhengende m eller m2.
Fjerning av eksisterende gulv
På gulv kan det over en årrekke ha blitt lagt flere lag med gulv og avretting oppå hverandre.

Figur 3. Eksempel på kombinasjon av flere lag med gulvbelegg og avretting.

Dersom fjerning av eksisterende belegg på gulv eller trapper inngår i kontrakten, skal det derfor fremgå av tilbuds- og avtalegrunnlaget hvor mange sjikt tjenesten inneholder, d.v.s. hvor mange lag med gulv etc. må fjernes.

"Gulv på gulv"
Det anbefales vanligvis ikke å legge nytt gulvbelegg oppå et gammelt gulvbelegg. For halvharde belegg, for eksempel linoleum og vinyl, kan det være direkte risikabelt å legge lag på lag, da det kan oppstå hefteproblemer mellom lagene, migrering av mykner, svikt i underliggende lag etc. Et gammelt stabilt tregulv kan derimot være særdeles godt egnet som undergulv til nesten alle andre typer gulvbelegg.
Fjerning av trefiberplater
Dersom gamle trefiberplater skal fjernes, må det spesifiseres at tjenesten også omfatter spiker eller stifter som har festet platene til underlaget.
Fjerning av fotlister
Normalt fjernes gamle gulvlister i forbindelse med gulvrenovering. Før gulvarbeidene starter er det viktig at det gjøres nødvendige reparasjoner på underliggende puss. Dette gjelder spesielt veggflater hvor nye gulvlister skal limes.
Installasjoner
Installasjoner utføres ofte skjult under gulvet. For eksempel er det ikke uvanlig at varmesystemets tilførselsrør samt rør og kabler for elektriske installasjoner ligger under gulvet, på samme måte som gulvet kan utføres med gulvvarme. Det er mindre vanlig å se rør for bruksvann og avløp plassert under gulv. Rørinstallasjoner i gulvkonstruksjoner gir vanligvis ingen problemer ved renovering av gulv. På den annen side er det viktig at det er klarhet om plassering av installasjonene for ombygginger som krever inngrep i gulvkonstruksjonen. Dersom det er gulvvarme i konstruksjonen skal dette fremgå av tilbudsgrunnlaget, da det kan ha betydning for både utførelsen av arbeidet og gulvets fremtidige utseende og holdbarhet.


5.1.0.9 Renovering av trapper og gulv
Dette avsnittet beskriver hvordan gulv og trapper kan avrettes og gjøres klare for legging av nytt gulvbelegg. Avsnittet er supplert med Renovasjonsskjemaene øverst i høyre menyspalte i Renovasjon. Disse skjemaene kan benyttes som grunnlag for beskrivelse til bruk ved prosjektering og budgivning av etasjeentrepriser i oppussingsoppgaver.

Eksemplene inkluderer:

Innenfor hver type eksisterende undergulv velges ønsket (best egnet) avrettingsmetode i Renovasjonsordningene. Oppgjørsmetodene er beskrevet nedenfor.

Bordgulv
Ved oppussing av gamle byeiendommer er det tradisjon for at gamle plategulv i entré og kjøkken dekkes med gulvbelegg, for eksempel linoleum, vinyl, gummi eller polyolefin, mens tregulv i stue og rom slipes og overflatebehandles. .

Sliping og overflatebehandling av tregulv er beskrevet i avsnittet Overflatebehandling. Det følgende omhandler derfor kun plategulv, som brukes som undergulv for et gulvbelegg.


Figur 5. Brukbare avrettingsmetoder på bordgulv.

Forutsetninger
Tregulvet skal være bærekraftig, flatt og tørt. Ved bjelkelag og gulvkonstruksjoner skal gulvbordene festes godt til underlaget, og not- og fjærfugen skal være intakt. Ved flytende gulv skal gulvflaten være sammenhengende, d.v.s. platene skal holdes sammen ved hjelp av avstivere eller ved å lime sammen i not og fjær.
Gulv som sparkles skal være fri for søl av olje, fett, voks og lignende urenheter. Lakk eller malingsbehandling på gulvflaten skal feste seg. Plategulv på terrengdekker, kjellerdekker etc. hvor det kan oppstå stigende fuktighet eller høy relativ fuktighet, skal beskyttes effektivt mot fukt.
Fiberkitt og sparkel på armeringsnett
På stabile plategulv kan fiberkitt eller sparkel på maskearmering brukes uten etterfølgende tildekking med trefiberplater. Metodene Gu-2 og Gu-3 anbefales imidlertid kun til bruk på tregulv som ikke er påvirket av fuktighet nedenfra, for eksempel fra vaskekjellere eller lignende rom. Gulvplatene skal ligge stødig og fuktinnholdet skal være minst 8 % og høyst 10 %. I tynne gulvbelegg må det påregnes merking fra ujevne gulvbord.
Plankegulv med kraftig slitasje
Slitte plategulv kan lages og forsterkes ved hjelp av spon-, kryssfiner- eller MDF-plater, som legges på et lag gulvplate, limes i not og fjær og skrus fast i plategulvet, metode Gu-4. Avhengig av valgt platetykkelse og/eller gulvets planhet kan det være nødvendig å sparkle plategulvet før platene påføres. Videre kan slitte plategulv renoveres ved å legge et flytende undergulv av tre eller gipsbaserte plater oppå eksisterende gulv. Det flytende gulvet legges ut på et glidende lag av papp eller lignende, metode Gu-5. Avhengig av valgt platetykkelse og gulvets planhet kan det være nødvendig å avrette plategulvet før platene påføres.
Hengende bjelker
Hengende bjelker i etasjeskiller i tre bestemmer ofte hvilken planhet som kan oppnås på den ferdige gulvflaten. Gamle trebjelkelag kan for eksempel dimensjoneres med en maksimal nedbøyning på 1/500 av bjelkenes spennvidde. En bjelke med maksimal nedbøyning vil for eksempel over et spenn på 4 m henge 8-10 mm. Med dette avviket i horisontalitet er det ikke mulig å oppnå en planhetstoleranse på mindre enn ± 4 mm på 2 m med opprettingsmetodene som er nevnt så langt Ønskes bedre planhet og horisontalitet må det gamle plategulvet lages med lett avretting materialer, for eksempel linfibre eller perlitt som underlag for et nytt flytende gulv laget av tre- eller gipsbaserte plater. Alternativt kan det gamle plategulvet erstattes med et nytt gulv laget av plater eller trebaserte plater, som legges ut på nylaget underlag på de gamle bjelkene.
Rekordsamlinger
Ved bruk av avrettingsmetodene Gu-1, Gu-4 og Gu-5 må det påregnes at plateskjøter kan virke svakt synlige gjennom gulvbelegget. Dette gjelder spesielt for ensfargede og tynne belegg, hvor plateskjøter kan sees for eksempel ved lys fra vinduer og dørpartier eller ved strølys.

Undergulv av tre eller gipsbaserte plater
I mange år har tre- og gipsbaserte plater blitt brukt til undergulv til bl.a. halvharde og tekstile gulvbelegg. Kryssfiner- eller sponplater brukes til selvbærende undergulv på bjelkelag eller bjelkekonstruksjoner. Både tre- og gipsbaserte plater brukes til flytende undergulv. På sparkelplategulv brukes 3-4 mm faste trefiberplater som underlag for gulvbelegg av linoleum og vinyl. Ofte krever de nevnte platetypene kun et minimum av forarbeid før nytt gulvbelegg kan legges.


Figur 6. Gjeldende avrettingsmetoder på plategulv.

Forutsetninger
Dekkegulvet skal være bærekraftig, flatt og tørt. Dersom det nye gulvbelegget skal festes på, eller hvis dekkegulvet skal sparkles, skal overflaten være hel og fri for søl av olje, fett, voks eller andre urenheter. Trefiberplater skal legges ut med forskjøvede tverrfuger og festes til underlaget med spiker, stifter eller lim. Undergulv av tre eller gipsbaserte plater skal legges ut med forskjøvede tverrfuger og limes i not og fjær eller fals. I tillegg skal plategulv på bjelkelag eller bjelkelagskonstruksjoner være fri for knirkelyder og festes sikkert til underlaget med spiker eller skruer. Platekanter langs vegger og lignende. må støttes fullt ut.
Spesielle omstendigheter
Fuger i kryssfiner, sponplater og trefiberplater samt skrue- og spikerhull i kryssfiner og sponplater skal ikke sparkles. Normalt skal undergulv av gipsplater for tekstil- og halvharde gulvbelegg avrettes helt. Gipsplateleverandøren bør eventuelt spørres om råd om dette.
Sliping
Eksisterende undergulv av kryssfiner, spon eller trefiberplater vil normalt kunne dekkes med nytt gulvbelegg etter sliping, metode Gu-6, som fjerner gjenværende limtråder fra det gamle gulvbelegget.
Gamle lime
Vær oppmerksom på at gammelt gulvbelegg kan settes fast med sulfittbasert lim. Hvis denne typen lim er brukt, anbefales det først å pusse av så mye som mulig av limet og deretter gjenskape en egnet limbase med ufortynnet grunning og lavspenningssparkel.
Leverandører av sparkelmasser kan gi ytterligere råd om dette.
Fiberkitt og sparkel på armeringsnett
På stabile dekkegulv kan fiberkitt eller sparkel på maskearmering brukes uten etterfølgende tildekking med trefiberplater. Metodene Gu-8 og Gu-9 anbefales kun til bruk på plategulv som ikke er påvirket av fuktighet nedenfra, for eksempel fra vaskekjellere eller lignende rom. Dekkegulvet skal ligge stødig og ha et fuktinnhold på minst 8 % og høyst 10 %. I tynne gulvbelegg må det påregnes merking av plateskjøter.
Hengende bjelker
Hengende bjelker i etasjeskiller i tre bestemmer ofte hvilken planhet som kan oppnås på den ferdige gulvflaten. Gamle trebjelkelag kan for eksempel dimensjoneres med en maksimal nedbøyning på 1/500 av bjelkenes spennvidde. En bjelke med maksimal nedbøyning vil for eksempel over et spenn på 4 m henge 8-10 mm. Med dette avviket i horisontalitet er det ikke mulig å oppnå en planhetstoleranse på mindre enn ± 4 mm på 2 m med de hittil nevnte avrettingsmetodene Ønskes bedre planhet og horisontalitet må det gamle dekkegulvet lages med lett avretting materialer, for eksempel linfibre eller perlitt som underlag for et nytt flytende gulv laget av tre- eller gipsbaserte plater. Alternativt kan de gamle platene erstattes med et nytt gulv laget av trebaserte plater, som legges ut på et nyopprettet underlag på de gamle bjelkene.
Rekordsamlinger
Ved bruk av avrettingsmetodene Gu-6 og Gu-7 må det påregnes at plateskjøter kan virke svakt synlige gjennom gulvbelegget. Dette gjelder spesielt for ensfargede og tynne belegg, hvor plateskjøter kan sees for eksempel ved lys fra vinduer og dørpartier eller ved strølys.

Betongunderlag og anhydritt- eller sementbasert avrettingsmasse
Gamle betonggulv og gulv med anhydritt- eller sementbasert avrettingsmasse kan avrettes med sparkel eller med anhydritt- eller sementbasert flytemørtel. Videre kan avretting utføres med tre- eller gipsbaserte plater, lagt på PE-folie og -papp eller på PE-folie kombinert med trinnlydsabsorberende materialer, for eksempel ovnstørket sand eller granulerte avrettingsmaterialer. Der det er fare for oppstigende fukt, for eksempel ved terrengdekker og kjellergulv, kan det benyttes støpeasfalt eller flytemørtel, lagt ut på fuktsperre av PE-folie eller lignende.

Figur 7. Gjeldende avrettingsmetoder på et undergulv av betong, sement eller anhydrittbasert avrettingsmasse.

Forutsetninger
Ved avretting med sparkel eller flytemørtel med vedheft til underlaget, metode Gu-11, Gu-12 og Gu-16, skal underlaget ligge fast og være bærekraftig og tørt. Hull og sprekker skal utbedres og svake overflatelag slipes av. Overflaten skal være fri for søl av olje, fett, voks og lignende. urenheter. Eventuelle rester av limtråder fra et tidligere gulvbelegg skal sitte fast. Dersom det kreves visse styrkeegenskaper i avrettingsmassen, skal underlagets styrkeegenskaper minst være i samsvar med dette. Ved håndspredning over større arealer, metode Gu-11 og Gu-16, skal underlaget ha en toleranse på ikke mer enn ± 3 mm på en 2 m rett stokk. Oppnåelige toleranser og veiledende materialforbruk er nærmere beskrevet i avsnittet Avretting/avretting.
Spesielle omstendigheter
Dårlige avrettingsmasser må fjernes og erstattes med nye. Avrettingsmasser av anhydrittbasert flytemørtel er følsomme for fukt, og må derfor beskyttes effektivt mot fukt. I oppussingssaker kan tykkelsen på avrettingsmassen være avgjørende for hvilken løsning som kan benyttes. Sementbasert flytemørtel kan normalt legges i tykkelser fra 6 mm, mens anhydrittbasert flytemørtel krever en gjennomsnittlig tykkelse på minimum 25 mm og vil normalt ikke kunne legges i tykkelser under 15 mm. Ved utlegging av flytemørtler på membran kreves tykkelser på 30-40 mm. Støpeasfalt legges normalt i tykkelser på ca. 25 mm.
Tre- og gipsbaserte plater på sandmasse tar opp minst 30 mm, mens trefiberplater lagt ut på folie og papp kan legges i tykkelser fra 7 - 10 mm. Dersom tett gulvbelegg, som linoleum eller vinyl, skal limes på støpeasfalt, må asfalten først påføres ca. 2 mm tykt lag av en spenningsreduserende sparkel for å forbedre limets vedheft.
Rekordsamlinger
Ved bruk av avrettingsmetodene Gu-15 og Gu-16 må det påregnes at plateskjøter kan virke svakt synlige gjennom gulvbelegget. Dette gjelder spesielt for ensfargede og tynne belegg, hvor plateskjøter kan sees for eksempel ved lys fra vinduer og dørpartier eller ved strølys.

Gulv laget av terrazzo, magnesit, klinker, fliser, naturstein og lignende
Gamle terrazzo- eller magnesitgulv og gulv av klinker, fliser, mosaikkfliser etc. kan avrettes med sparkel. For svært ujevne gulvflater kan anhydritt eller sementbasert flytemørtel brukes. Hvis gulvflaten har fine sprekker, kan avrettingsmassen evt forsterkes med et armeringsnett av glassfiberarmert polyester eller lignende, som limes til gulvet før avrettingssjiktet legges ut. Der det er fare for oppstigende fukt, for eksempel ved terrengdekker og kjellergulv, kan det benyttes støpeasfalt eller flytemørtel på fuktsperre av PE-folie eller lignende. Avretting kan også gjøres ved bruk av tre- eller gipsbaserte plater, lagt ut som et flytende undergulv på PE-folie og papp. Avhengig av det gamle gulvets planhet kan avretting av underlaget være nødvendig før platene legges.


Figur 8. Brukbare avrettingsmetoder på gulv laget av terrazzo, magnesit, klinker, fliser, naturskifer og lignende.

Forutsetninger
Gulvet skal være bærekraftig, flatt og tørt og med full vedheft til underlaget. Klinker, fliser og lignende. må ha fylte skjøter. Overflater som sparkles eller påføres tynnpuss skal være fri for søl av olje, fett, voks og lignende. urenheter. Hull, større sprekker og svake områder i terrazzo- og magnesitgulv skal repareres før avretting med sparkel eller tynnpuss. Dersom det kreves visse styrkeegenskaper i avrettingsmassen, skal underlagets styrkeegenskaper minst være i samsvar med dette. Ved håndspredning over større flater, metode Gu-17, skal underlaget ha en toleranse på ikke mer enn ± 3 mm på 2 m rett stokk. Oppnåelige toleranser og veiledende materialforbruk er nærmere beskrevet i avsnittet Avretting/avretting.
Spesielle omstendigheter
Gulv laget av terrazzo, magnesit, klinker og lignende. vedlikeholdes normalt med linoljebaserte produkter. Før avrettingsmetodene Gu-17 eller Gu-18 tas i bruk, kreves det derfor en kjemisk eller mekanisk rengjøring av overflaten for å fjerne overflatefilmen etter vedlikeholdsproduktene. Gulv av terrazzo og magnesit føres vanligvis opp til hulkehl ved vegger og søyler, mens gulv av klinker og fliser kan avsluttes med hulkehlfliser. I sjeldnere tilfeller brukes gulvlister i tre. For å sikre en tilfredsstillende finish på det nye gulvet må hulkjerner, sokkelfliser o.l. fjernes før arbeidet starter. I oppussingssaker kan tykkelsen på avrettingsmassen være avgjørende for hvilken løsning som kan benyttes. Sementbasert flytemørtel kan normalt legges i tykkelser fra 6 mm, mens anhydrittbasert flytemørtel krever en gjennomsnittlig tykkelse på minimum 25 mm og vil normalt ikke kunne legges i tykkelser under 15 mm.
Ved utlegging av flytemørtler på membran kreves tykkelser på 30-40 mm. Støpeasfalt legges normalt i tykkelser på ca. 25 mm. Tre- og gipsbaserte plater på plastfolie og papp kan legges i tykkelser fra 7 - 22 mm, avhengig av materiale og platetype.
Rekordsamlinger
Ved bruk av avrettingsmetode Gu-20 må det påregnes at plateskjøter kan virke svakt synlige gjennom gulvbelegget. Dette gjelder spesielt for ensfargede og tynne belegg, hvor plateskjøter kan sees for eksempel ved lys fra vinduer og dørpartier eller ved strølys.

Asfalt undergulv
Støpeasfalt har vært brukt i mange år som gulvbelegg i for eksempel fabrikklokaler og i skoler, kontorer, brakker og lignende. steder. Asfaltgulv har ofte en karakteristisk sort eller rødbrun farge, men finnes også i andre farger. Støpeasfalt brukes også som undergulv til både tregulv og halvharde gulvbelegg som linoleum, vinyl og gummi. Gulvbelegg av støpeasfalt kan slipes av og overflatebehandles med spesialproduserte behandlingsmidler (maling), som finnes i flere forskjellige farger. Før gulvet slipes og overflatebehandles, sprekker brennes sammen og skadede områder fornyes. Gamle undergulv av støpeasfalt kan avrettes ved avretting eller ved påføring av tre- eller gipsbaserte plater, lagt ut som et flytende undergulv på et glidende lag av papp eller lignende. Avhengig av flatheten til det gamle undergulvet kan grunning og avretting være nødvendig før platene legges.


Figur 9. Gjeldende avrettingsmetoder på gulv og undergulv laget av støpeasfalt

Støpt asfaltgulv
Sliping og overflatebehandling av gamle asfaltgulv (metode Gu-21) vil ikke bli nærmere omtalt. For ytterligere informasjon henvises til leverandører av asfaltgulv.

Asfalt undergulv
Forutsetninger
Undergulvet skal være bærekraftig, plant og tørt. Overflater som grunnes og sparkles skal være fri for søl av olje, fett, voks og lignende. urenheter. Hull, sprekker og svake områder i asfaltlaget må utbedres før avretting starter. Sprekker i asfaltgulv kan limes sammen med en spesiell type epoksy eller smeltes sammen med varme. Er det fine sprekker i mindre grad kan sparkellaget ev armert med armeringsnett eller lignende, som limes til asfaltgulvet før avrettingsmassen utføres. Svake områder kan erstattes med ny asfalt, som uten problemer kan smeltes sammen med gammel asfalt. Ved håndspredning over større flater skal underlaget ha en toleranse på ikke mer enn ± 3 mm på 2 m rett bjelke. Oppnåelige toleranser og veiledende materialforbruk er nærmere beskrevet i avsnittet Avretting/avretting.
Spesielle omstendigheter
Gamle asfaltgulv og undergulv av støpeasfalt kan legges på et lyddempende materiale av treull betongplater og isolasjonsmatter. Som følge av mange års påkjenning på gulvet kan de trinnlyddempende lagene ha sunket sammen, hvorved asfaltlaget blir ustabilt og må skiftes ut eller delvis repareres. Asfaltlag har vanskelig for å ta opp de forskyvningene som oppstår i forbindelse med sparkelens herding. Du bør derfor alltid bruke lavstresssparkel i lagtykkelser på ca. 2 mm.

Tretrinn
På grunn av den store daglige belastningen er trappen vanligvis det mest utslitte rommet i en eiendom. I bygårder med tretrapper ses dette tydeligst på inngangsreposen og trappetrinnene på første trapp. Slitasjen avtar som regel oppover i trappeoppgangen.


Figur 10. Brukbare avrettingsmetoder på tretrinn.

Trinn i gamle tretrapper kan rettes ut ved hjelp av en av metodene ovenfor. Valg av metode vil avhenge av slitasjen på trinnet og avslutningsskinnen, som skal beskytte det nye belegget i forkant av trinnet.


Figur 11. Trinn på bittrapper og mange hovedtrapper i den gamle boligmassen har aldri vært dekket med for eksempel linoleum og har derfor vært utsatt for mye slitasje opp gjennom årene. Dette sees tydelig fra forkanten av trinnet og mot rumpetrinnet samt mot de to trappeskinnene, hvor trinnflaten til og med kan være spesielt hul.

Forutsetninger
Trappen skal være stabil og bærekraftig. Trinn og avsatser skal være tørre og fri for søl av olje, fett, voks og lignende. urenheter. Lakk- eller malingsbehandling på trinnflater og på gulvene i reposene skal festes godt slik at de kan sparkles på.
Oppgjørsmetoder
Tr-1 Foring med list kan brukes på trinn som er beskyttet mot slitasje av henholdsvis belegg og forkantskinne.


Figur 12. Foring med list.

En 21 mm bred høvlet furulist justeres i høyden slik at oversiden er i nivå med - eller litt over trinnets høyeste punkt, og festes i falsen etter gammel forkantskinne. Etter dette sparkles trinnflaten mellom stripen og stumpen. Kiling brukes på trinn som ikke er beskyttet mot slitasje og derfor er slitasje hul i ganglinjen.


Figur 13. Snap-in med liste.

Avhengig av slitasje kan det benyttes 12 x 12 mm eller 21 x 21 mm furulist. Listen freses ned i forkant av trinnet og festes slik at oversiden er i nivå med - eller litt over trinnets høyeste punkt. Etter dette sparkles trinnflaten mellom stripen og stumpen.

Tr-3
Ny trinnforkant kan med fordel brukes på trinn med mye slitasje.


Figur 14. Ny tretrinn forkant.

Den gamle trinnforkanten klippes av ved flatlisten og erstattes med den nye trinnforkanten, som limes og skrus fast i den resterende delen av trinnet. Trinnoverflaten sparkles så mellom den nye trinnforkanten og rumpetrinnet. Den nye trinnforkanten kan være med eller uten fals for ny trinnforkantskinne.

Tr-4
For trinn med stor slitasje kan også retteskinner av metall brukes.

Figur 15. Retteskinne i metall.

Skinnen løftes i nivå med eller litt over trinnets høyeste punkt og festes i forkant av trinnet med skruer eller spiker. Trinnflaten sparkles så mellom den opphøyde kanten av skinnen og støttrinnet. Metoden krever bruk av trinnforkant med "nese" for å skjule metallskinnen på trinnforkanten.

Hvile
Puss av plategulv på repos følger retningslinjene for oppretting av gamle plategulv. Det vises derfor til side 14.8 - avrettingsmetoder på bordgulv.
Gangsikkerhet
Trinn i tretrapper har en tendens til å dykke i forkanten. Årsaken kan være sømmer mellom trapperom og bærereposer. Trinnet, som beholdes i begge deler, får derved større eller mindre helning. Dersom gulvet på reposen inkl. trinn må korrigeres til akseptabel toleranse, siste stigning før repos vil være større enn de øvrige stigningene i trapperommet. Dersom høydeforskjellen er mer enn 10 mm, blir trappen ubehagelig å gå på og bør derfor avrettes over 2-3 tidligere trinn, for eksempel ved påføring av kryssfiner eller lignende. i varierende tykkelse.
Horisontalitet
Det vil normalt ikke være mulig å lage horisontale trinn i gamle tretrapper, da muligheten for dette er begrenset av avstanden mellom overkant trapperom og forkant av trinn og av tilknytning av trapperom til reposene.