Topsælgere

All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

Ved valg av gulv må det tas hensyn til en rekke ulike faktorer, blant annet brukervennlighet, økonomi, estetikk, utførelsesmetoder og miljøforhold. Disse egenskapene er beskrevet i dette kapittelet.

1.1.0.1 Gulvkonstruksjon - terminologi
1.1.0.2 Hva skal inkluderes ved valg av gulv?
1.1.0.3 Pris - totaløkonomi
1.1.0.4 Bruk av sjekklister ved valg
1.1.0.5 Eksempler på sjekklister
1.1.0.6 Verdianalyse

 

All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.1.0.1 Gulvkonstruksjon - terminologi

Gulvbelegg, som utgjør den ferdige gulvoverflaten, er det øverste uavhengige laget av gulvet. Det kan for eksempel være teppe , linoleum , gummi , vinyl , kork, laminat eller parkettplater . Lakk eller annen overflatebehandling regnes ikke som et selvstendig belegg.

Undergulv ligger under gulvbelegget, men over den bærende konstruksjonen. Undergulvet skal danne en sammenhengende overflate, slik at det for eksempel kan brukes som arbeidsgulv og underlag for et tynt belegg. Det kan for eksempel være et flytende gulv, et plategulv på bjelkelag eller en avrettingsmasse av betong.
Legg merke til at tynne lag med isolasjon, korksmuleplate mm. omtales som et mellomlag og regnes ikke som et undergulv.

Den bærende konstruksjonen består av lag som har som primærfunksjon å ta opp og overføre laster, for eksempel betongdekker og trebjelkelag.

Fig. 1. Gulvstruktur - terminologi

Gulvkonstruksjon - definisjoner


Gulv kan deles inn i to hovedtyper i henhold til deres konstruktive struktur, nemlig:

Bærende gulv, som inkluderer:
• Halmgulv (tregulv lagt på bjelkelag)
• Tregulv på trebjelker

Ikke-bærende gulv, som inkluderer:
• Flytende gulv
• Limte gulv
• Spikrede gulv
• Sømløse gulv
• Løst lagt gulvbelegg

Bærer gult

Med bærende gulv forstås gulv som hviler på lineær støtte av bjelkelag eller bjelker. Belastningen på gulvet overføres gjennom plater eller plater til underliggende bjelker eller bjelker, se figur 2.

fig2 bærende gulv (avrettingsgulv) Fig. 2. Bærende gulv (halmgulv)

Ikke-bærende gulv

Med ikke-bærende gulv forstås gulv hvor gulvbelegget støttes i hele gulvflaten av et bærende underlag, for eksempel et undergulv av betong eller treplater, se figur 3.

Fig. 3. Ikke-bærende gulv

Flytende gulv

Et flytende gulv er et gulv hvor gulvflaten kan bevege seg fritt i forhold til bærende underlag. Dette oppnås ved å legge inn et elastisk mellomlag mellom gulvflaten og bærende underlag, slik at det er sikkerhet for at gulvflaten kan bevege seg fritt. Med et flytende gulv blir gulvflaten dermed verken spikret eller limt til underlaget. Mellomlaget kan være laget av materialer som bidrar til å forbedre termisk isolasjon og akustiske egenskaper. Når du velger et flytende gulv er det viktig at underlaget er plant, da vil belastningen på selve gulvet ellers bli ujevnt fordelt, noe som kan føre til at gulvet bøyer seg eller sprekker.

Fig. 4. Flytende gulv

Limte gulv

Limte gulv legges i fast forbindelse med et bærende, flatt og stabilt underlag og støttes over hele overflaten. Underlaget kan for eksempel bestå av et betong- eller lettbetongdekke eller et flytende undergulv, for eksempel av sammenlimte treplater.

Fig. 5. Limt/spikret gulv

Spikrede gulv

Spikergulv legges i fast forbindelse med et bærende, flatt og stabilt undergulv og støttes fullt ut. Underlaget kan for eksempel bestå av et betong- eller lettbetongdekke eller et flytende undergulv, for eksempel av sammenlimte treplater.


Sømløse gulv

Fugeløse gulv legges på bærende, jevnt og stabilt underlag og støttes i sin helhet. Vanligvis er underlaget betong.

Løst lagt gulvbelegg

Løst lagt gulvbelegg legges på bærende, flatt og stabilt underlag og støttes fullt ut. Underlaget kan for eksempel bestå av et betong- eller lettbetongdekke eller et eksisterende tregulv .


1.1.0.2 Hva skal inkluderes ved valg av gulv?


Når du velger et gulv, må en rekke forskjellige forhold tas i betraktning:
• Teknologi (nødvendige bruksegenskaper)
• Pris (total økonomi, dvs. både kapitalkostnader og fremtidige driftskostnader, for eksempel kostnader til vedlikehold og renhold)
• Estetikk (utseende)
• Gjennomføringsmetode (plagsomhet, tidsforbruk)
• Miljøforhold (påvirkning av inneklima og omgivelser, ressursbruk
Se også kapittel om teknologi og kvalitet.

Av praktiske og økonomiske årsaker vil det som regel være nødvendig å begrense de nødvendige egenskapene. Egenskapene som velges må derfor være de viktigste - nøkkelegenskapene - for gulvet. Det er utarbeidet sjekklister for de ulike typene gulvbelegg for å hjelpe med utvalget blant de mange eiendommene. Ved valg eller planlegging kan sjekklistene gjennomgås med oppdragsgiver. Dette sikrer at alle vesentlige faktorer er tatt i betraktning. Merk at det er nødvendige krav til eiendommer som skal fastsettes. Stilles det høyere krav enn nødvendig, vil det nesten uunngåelig føre til høyere priser samtidig.


1.1.0.3 Pris - totaløkonomi


Prisen har som regel stor innflytelse ved valg av gulv. For å sikre byggherren best avkastning bør totaløkonomi prioriteres mer enn lav anskaffelsespris, for eksempel bør konstruksjoner og materialer med lang levetid og lave vedlikeholdskostnader vektes mer enn lav anskaffelsespris.

For å vurdere totaløkonomien kreves det opplysninger om:


• Levetid på gulvet

Som regel er det spesielt gulvbeleggets levetid det er snakk om. Det bør gis et så godt estimat som mulig, for eksempel basert på informasjon fra levetidstabeller eller leverandørinformasjon kombinert med kunnskap om påvirkning av tiltenkt bruk, inkludert bruksintensitet og belastning. Dette kan også inkludere estimater av utskiftingsintervaller. Levealdertabeller kan fås for eksempel hos Forsikring og pensjon eller Byggeutviklingsrådet.


• Gulvvedlikeholdskostnader

inkludert kostnader til overflatebehandling, rengjøring og eventuelle forventede mindre reparasjoner. Utgifter til renhold kan oppnås ved å involvere renholdsekspertise, for eksempel uavhengige rådgivere eller renholdsbedrifter. Merk, Valg av gulv september 2005 Hva må inkluderes ved valg av gulv?
2.5 at dersom rengjøring utføres med en metode som avviker fra det som er foreskrevet, kan det medføre skader på gulvbelegget, herunder redusert levetid.


• Forventet prisutvikling.

Det skal foretas et estimat på den prisutviklingen som forventes for vedlikeholdsarbeidene i forhold til den generelle prisutviklingen gjennom gulvets levetid.


• Realrenten

Det må gjøres et estimat på renten justert for inflasjon.

nettsiden til Gulvbranchen kan du finne en modell for beregning av totaløkonomi for ulike typer gulv. Beregningsmodellen følger prinsippene fra bl.a. GBC selv om det på noen områder er forenklet og på andre områder er det alt for detaljert. Modellen opererer med en tidshorisont på 50 år og inkluderer kostnader til installasjon, rengjøring og vedlikehold samt utskifting og deponering/fornyelse. Renholdsprosesser og priser er innhentet fra eksternt konsulentfirma. Beregningsmodellen bruker data om levetiden til de forskjellige beleggene, definert av tiden som erfaringsmessig går fra et belegg er installert til det skiftes ut (utskiftningen skjer IKKE nødvendigvis på grunn av svikt i belegget, utskiftingen skjer oftere på grunn av endrede krav/ønsker til overflater, farger og mønstre etc.). Modellen og tilhørende instruksjoner kan lastes ned her .

Gulvets estetikk


Estetikk kan ikke behandles objektivt, men må alltid vurderes ved valg av gulv.
Vurderingen kan omfatte for eksempel arkitektonisk uttrykk, farge, tekstur, lysrefleksjon og mønster.


Metode for utførelse


I mange tilfeller må det i forbindelse med valg av gulvkonstruksjon vurderes hvilken utførelsesmåte som kan/må benyttes. Dette fordi utførelsesmetoden er avgjørende for hvor lang tid gulvarbeidet tar og hvor store ulemper det medfører. Det må blant annet vurderes om det er akseptabelt at konstruksjonen av gulvkonstruksjonen tilfører konstruksjonsfukt, krever spesielt sikkerhetsutstyr eller krever lange herdetider.


Miljøpåvirkninger


Materialene som brukes til gulvet må ikke gi inneklimaproblemer, for eksempel i form av avgassing av helseskadelige stoffer. Materialene må heller ikke ved produksjon, bruk eller deponering gi økt risiko for skade på miljøet, for eksempel forurensning. Til slutt må materialene ikke føre til unødvendig forbruk av ikke-fornybare ressurser. Ved vurdering av problemer av denne typen brukes vanligvis LCA-konseptet , dvs. vurdering av produktet gjennom hele livssyklusen. Det vises til faglitteraturen, som for eksempel finnes gjennom Miljøstyrelsen. Mange egenskaper til et gulv avhenger av gulvbelegget og de andre egenskapene bestemmes spesielt av et samspill mellom gulvbelegget og underlaget som brukes. Det vil derfor ofte være naturlig å velge gulvbelegg først og deretter utforme underlaget, slik at andre krav til den samlede konstruksjonen oppfylles.

Det er ikke mulig å sammenligne tekniske egenskaper til gulvbelegg "på tvers av" materialtyper. Valget mellom typene må derfor gjøres ut fra hva prosjekterende og/eller byggherren anser som fordeler og ulemper ved de ulike materialtypene. Elastiske gulvbelegg, tekstilgulvbelegg og laminatgulv er klassifisert etter et europeisk klassifiseringssystem, som bestemmer ulike bruksområder. Klassifiseringen er beskrevet i EN-standarder, som er spesifikke for hver gulvbeleggtype. Materialer som er deklarert for bruk i en av disse klassene oppfyller visse mer spesifiserte egenskaper, som avhenger av type belegg. Se for eksempel sjekkliste 1 som gjelder linoleum.

Det vil ofte være hensiktsmessig å bruke en sjekkliste i forbindelse med valg av gulvbelegg. Dette sikrer en systematisk gjennomgang av alle vesentlige forhold og egenskaper ved det aktuelle gulvet. Det er utarbeidet egne forslag til sjekklister for de elastiske gulvbeleggene som er behandlet i Gulvfakta. Forslagene finnes i avsnittene om de enkelte typene gulvbelegg. Generelt er sjekklistene delt inn i to deler.
Den første delen inneholder egenskapene som omfattes av EN-klassifiseringen for den aktuelle type gulvbelegg. EN-klassifiseringen er laget med klasser tilsvarende bruk i henholdsvis bolig, næringsliv og industri. Dersom et gulvbelegg velges fra en klasse som tilsvarer den aktuelle søknaden, vet man derfor på forhånd at gulvbelegget besitter de viktigste nytteegenskapene for denne applikasjonen. Egenskapene vises i sjekklisten, og verdiene for klassifiserte produkter er merket med "farge". Det er derfor kun nødvendig å stille krav til disse eiendommene dersom det ønskes høyere eiendomsverdi enn angitt.
Den andre delen av sjekklistene inneholder egenskaper som ikke dekkes av EN-klassifiseringen. Egenskapene i denne delen av sjekklisten brukes spesielt dersom det er spesielle forhold å ta hensyn til, for eksempel krav til egnethet som ledende gulvbelegg eller egnethet for bruk i forbindelse med gulvvarme. For eiendommene i denne delen blir du bedt om å bestemme eiendomsverdiene som er nødvendige selv. For hver eiendom er det forslag til kravnivåer som kan benyttes avhengig av forventet bruk.
Valg av eiendomsverdier
Eiendomsverdiene for de enkelte eiendommene velges uavhengig av hverandre. For en nåværende bruk kan det for eksempel være behov for å stille høye krav til enkelte egenskaper, noe som betyr at du må velge verdier på høyre side av diagrammet. For andre kan det derimot være lave eller ingen krav i det hele tatt, og for disse egenskapene kan egenskaper velges fra venstre side av diagrammet. Høye krav til eiendommene stilles derfor først når det er et reelt behov for det. Et eksempel på hvordan du vekselvis velger eiendomsverdier "høyre", "venstre" og "senter" vises her på siden. De valgte eiendomsverdiene kan eventuelt kobles sammen slik at det fremkommer en såkalt kravprofil, d.v.s. en eiendom-for-eiendomsprofil viser hva som kreves av gulvbelegget. Det ideelle gulvbelegget for et gitt formål må ha egenskaper som, registrert som en profil, ligner på kravprofilen.

For linoleum kan en kravprofil se for eksempel ut som vist i følgende eksempel, hvor egenskapene er valgt ut fra sjekklistene som finnes i gjennomgangen av de enkelte beleggstypene, for eksempel elastiske gulvbelegg.


1.1.0.4 Bruk av sjekklister ved valg


Eksempel på kravprofil for linoleumsgulv


For næringsbygg skal linoleumsgulv brukes som gulv i korridorene.
Det velges et 2,5 mm tykt belegg som er EN-klassifisert. Dette sikrer de markerte verdiene for tykkelse, restinntrykk under statisk belastning, fargeekthet, fleksibilitet og stabilitet mot fuktighet.

Det forventes støt fra kontorstolhjul, tunge, rullende industrihjul og møbelbein, derfor er det markert at belegget skal tåle disse støtene.
I tillegg ønskes et belegg som ikke påvirkes av sigarettglør.
Siden det ikke stilles spesielle krav til sklisikkerhet, velges laveste verdi.
Det ønskes et gulvbelegg som ikke lader statisk elektrisitet under bruk.
Gulvvarme må ikke brukes.
Siden gulvbelegget skal brukes i rømningsveiområder, velg ja ved siden av brannegnet klasse Dfl-s.1 (klasse G gulvbelegg).
Belegget må ikke brukes som avledende gulvbelegg.
Det ønskes best mulig lydforhold, derfor er det markert at gulvbelegget skal kunne bidra til bedring av trinnlyden.


1.1.0.5 Eksempler på sjekklister


Sjekklistene som vises (1 og 2) gjelder linoleum. For hver karakteristikk, velg til høyre i skjemaet om det er store ønsker/krav, i midten for middels ønsker/krav og til venstre for små eller ingen krav. Av økonomiske grunner bør det ikke stilles større krav enn nødvendig av tekniske, estetiske eller andre grunner.

Sjekkliste 1 viser egenskapene som inngår i EN-klassifiseringen av linoleumsgulv. Klassifisering av linoleum til bruk i boliger, næringsliv og industri er basert på tykkelse. Klassene kan videre deles inn i moderat, normal, høy (og svært høy). Andre egenskaper samsvarer med de merkede verdiene for EN-klassifiserte produkter. De angitte verdiene er minimumsverdier.

Sjekkliste 2. Supplerende egenskaper som kan være nødvendig å spesifisere, for eksempel på grunn av spesielle effekter på gulvet ved pågående bruk


1.1.0.6 Verdianalyse


Når du velger, blir du møtt med spørsmål som:
• Hva er viktigst: pris, utseende eller nytte?
• Hvor mye, om noen, må man betale mer for at en eiendom skal ha høyere verdi?
• Hva gjør du hvis det ikke er mulig å finne et produkt med riktig eiendomsprofil?
• Hvordan kan det tas hensyn til miljøet, og hva kan/vil du betale for det?


Spørsmål av denne typen kan ikke besvares generelt, men krever en mer inngående analyse. Det finnes et verktøy for denne bruken i form av verdianalyse. Kort fortalt er de ulike faktorene: teknikk, pris, utførelse, estetikk og miljø tillagt hver sin vekt, avhengig av hvor viktig de er for oppdragsgiver. Dette gjør det for eksempel mulig å finne verdien av høyere teknisk kvalitet, eller et billig tilbud som derimot ikke oppfyller alle kravene. Det vises også til «Verdianalyse for anbud i totalentrepriser», B. Kold Larsen og M. Høgsted, Teknisk Forlag 1976.


Hvordan velge et gulv?


Nyttige løsninger finner du på:
• Å sammenligne ønsker og krav til nødvendige egenskaper til gulvbelegget med egenskapene til løsningene som tilbys.
• Velge et av de brukbare gulvbeleggene og utforme underlaget slik at resterende krav til den samlede gulvkonstruksjonen oppfylles.


Viktige egenskaper for gulvunderlag


For at den samlede gulvkonstruksjonen skal fungere som ønsket, må det være samarbeid mellom gulvbelegget og dets underlag/undergulv og også med omgivelsene, for eksempel bærende konstruksjon, underliggende terreng eller omkringliggende vegger. Det er derfor nødvendig at underlaget har en rekke egenskaper, som dels avhenger av dagens gulvbelegg og dels av bygningsfysiske krav til hele gulvkonstruksjonen. De nødvendige egenskapene er derfor ikke like for alle gulvunderlag. I det følgende diskuteres kort noen av egenskapene til gulvunderlag som kan være spesielt viktige:


Bæreevne


Undergulvet skal kunne overføre de belastninger som kan forventes ved tiltenkt bruk, uten at det oppstår skader eller deformasjoner.


Styrke og stivhet/elastisitet


Underlaget for gulvbelegget skal kunne tåle de statiske og dynamiske belastninger, for eksempel fra nyttelast, møbler, mennesker og rullende trafikk, som normalt må forventes å oppstå ved tiltenkt bruk.
Av hensyn til gangkomforten kan en viss fleksibilitet (elastisitet) være ønskelig, mens det derimot ikke må oppstå for store deformasjoner på grunn av normal belastning under bruk.


Flathet


Underlaget for gulvbelegget skal være så flatt at gulvet kan oppnå ønsket planhet. For tynne gulvbelegg og ikke-bærende tregulv betyr dette at underlaget skal kunne legges ut med samme planhet som ønsket for ferdig gulv.


Fuktbarriereeffekt


For å redusere risikoen for skader på grunn av fukttransport nedenfra, for eksempel på grunn av byggfukt, kan det være nødvendig å forsyne gulvunderlaget med en fuktsperre.


Akustiske egenskaper


Underlaget skal ha slike lydtekniske egenskaper at det kan bidra til å redusere overføringen av luftbåren lyd og trinnlyd


Varme motstand

Gulvmaterialer som skal brukes i forbindelse med gulvvarmeanlegg skal kunne tåle de temperaturene som kan forventes å oppstå i dagens konstruksjon.


Varmeisolerende effekt

Undergulvet skal bidra til termisk isolasjon av dekkekonstruksjonen.


Stabilitet mot fuktighet

Gulvet må ikke lide av skadelige deformasjoner på grunn av fuktpåvirkning fra normal bruk.


Høydeutjevning


Undergulvet skal kunne ta opp mindre høydeforskjeller i underliggende bærekonstruksjon.


Liv


Gulvunderlaget skal beholde sine egenskaper i tilfredsstillende grad over lang tid utsatt for normale nedbrytningsfaktorer, for eksempel fukt eller fysiske påkjenninger fra bruk.