All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.7.4.1 Sjekkliste for legging

Sjekkliste for legging av ikke-bærende gulv.
1. Den relative luftfuktigheten i bygget skal være mellom 35 og 65 %, avhengig av årstid, og temperaturen ca. 20°C.
2. Bygget skal være stengt og varmeanlegget skal være installert og i bruk.
3. Undergulvet skal være tørt, se også avsnittet om fuktmåling.
4. For undergulv laget av uorganiske materialer vil dette bety en porefuktighet på maks. 65 %. Undergulv laget av organisk materiale skal være i likevekt i forhold til årstiden. Dersom undergulvet ikke er tørt, må du enten vente før du legger gulvet eller utføre en fuktsperre. Fuktsperren skal tilpasses produkt og monteringsmåte.
5. Isolasjonsmaterialer mv. må være tørr.
6. Tregulvmaterialer skal ha et fuktinnhold på 8 ± 2 %, hvorav 2/3 av partiet skal være mellom 7 og 9 % fuktinnhold.
7. Tregulvmaterialer tørket til bruksforholdene skal ikke pakkes ut før legging.
8. Det må settes av tid til at trevirke som ikke leveres tørket skal komme i likevekt med temperatur- og fuktighetsforholdene i rommet.
9. Tregulvmaterialer, lim, fugemasse og andre hjelpestoffer bør akklimatiseres temperaturmessig i minst ett døgn før bruk, for eksempel ved oppbevaring i de rom de skal brukes.
10. Underlag skal være flatt med avvik på ikke mer enn ± 2 mm i 2 m og uten grader og rygger.

1.7.4.2 Flytende gulv

Beskrivelse.
Flytende tregulv danner en sammenhengende overflate og kan bevege seg fritt i forhold til det bærende undergulvet når treet krymper eller sveller (utvider seg). Den "sammenhengende overflaten" oppnås ved å feste enhetene sammen ved hjelp av oppheng, låse fjær- og notsystemer (klikksystemer) eller lime sammen not og fjær. Sammenliming i not og fjær kan normalt ikke benyttes til massive plater og parkettplater. Et flytende gulv finnes i mange forskjellige former og er veldig enkelt å reparere.

Det legges vanligvis et mellomlag mellom tregulv og undergulv, slik at det er sikkerhet for at gulvflaten kan bevege seg fritt. Mellomlaget kan være laget av materialer som bidrar til å forbedre termisk isolasjon og akustiske egenskaper.

Flytende gulv kan legges på et lastfordelende undergulv av platematerialer eller direkte på mellomlaget. De enkelte tregulvtypene har hver sine krav til platelagets og mellomlagets stivhetsegenskaper.

Fig. 8: Eksempel på et flytende gulv

Gå gjennom sjekklisten for «legging av ikke-bærende gulv», se ovenfor, og sørg derved for at forutsetningene for legging er på plass.
Les alltid leverandørens monteringsanvisning grundig. Instruksjonene nedenfor er generaliserte og produktspesifikke avvik kan forekomme.

Første rad med bord legges med notsiden mot veggen. Platene rettes opp etter en snor eller en rett linje, da selve veggen sjelden er rett nok. Det skal holdes minst 10 mm luft til veggen. Avstanden sikres best ved bruk av midlertidige avstandsblokker. Platene monteres ved bruk av fabrikkprodusert klikk- eller brakettsystem, eller ved liming i not og fjær. Pass på at platene ikke forskyver seg under montering og at endestoppene er lukket. Det siste brettet sages i lengde og "stubben" brukes som startbrett i neste rad. Med denne teknikken forskyves endeskjøtene i en "tilfeldig" skjøt som de fleste foretrekker.

Alle tregulv endrer form i takt med omgivelsene. Når du legger et tregulv, må du sørge for at det tåler de bevegelsene som endringer i fuktighet vil medføre. For å kontrollere dette, over gulvflaten, brukes ofte et 10-bords mål. 10-plater-målet indikerer bredden 10-plater forventes å ha i den mest fuktige brukstilstanden. Ved flytende gulv lagt som "klikkgulv" eller i avstivere har ikke gulvlegger mulighet til å påvirke 10-bordstiltaket. Svømmegulv som limes i not og fjær kan skjøtes tettere eller løsere. Gulvleggeren skal i slike tilfeller være spesielt oppmerksom på å følge leverandørens anvisninger om 10-bordstiltaket.

For at gulvene skal ligge pent hele året, må det lages ekspansjonsfuger langs vegger etc. Den generelle retningslinjen er 10 mm luft for alle faste restriksjoner. Men anbefalingene avhenger av typen tre som brukes. I store rom kan det være nødvendig å dele gulvflaten ved å lage ekspansjonsfuger i gulvflaten. Hovedregelen for flytende gulv er at dersom gulvflatens bredde overstiger 8 meter, bør det lages ekspansjonsfuge. Gulvene beveger seg betydelig mindre i lengderetningen, og ekspansjonsfuger på tvers av leggeretningen er ofte unødvendig. Den generelle retningslinjen er at lengden på gulvflaten må overstige 12 meter før det er nødvendig med ekspansjonsfuger for å imøtekomme langsgående bevegelser.

Store mekaniske belastninger, for eksempel fra store stativer, punktlaster, tellere etc., kan hindre gulvets bevegelsesevne. Likeledes en uregelmessig geometri, samt søyler etc. hindre gulvets bevegelsesfrihet. I disse tilfellene anbefales det også å utføre ekspansjonsfuger.
Dersom det er ekspansjonsfuger i undergulvet MÅ disse videreføres opp gjennom gulvbelegget.

Nedbøyning og flathet av flytende tregulv.
Flatheten til flytende tregulv måles i ubelastet tilstand. Kravene til flathet bør avtales eller spesifiseres i konkurransegrunnlaget. Dersom ingenting er avtalt, vil normalt en toleranse på +/- 2 mm, målt over 2 meter rett bjelke, være akseptabelt, se avsnittet planhet og gulv for nærmere informasjon om måling av planhet. Flytende gulv kan bøye seg under belastning på grunn av fleksibilitet i underlagsmattene og unøyaktigheter i undergulvet. Dersom en oppdragsgiver har spesifikke krav til dette området, skal de fremgå av anbudsmaterialet / avtalegrunnlaget. Dersom det ikke er avtalt noe, vil en nedbøyning på inntil 2 mm normalt anses som tillatt. Nedbøyningen måles ved å belaste gulvet (med punktlast). Hvis du bøyer gulvet, måler du dybden på bøyen med en 2 meter rettkant som referanse, se også illustrasjonen under.

1.7.4.3 Spikrede og skrudde gulv

Tregulv på bærende undergulv kan festes til undergulvet med spiker eller skruer. Metoden brukes mest i eldre bygninger og brukes kun sjelden i moderne gulv. For påbygging og reparasjoner av gulv lagt ved hjelp av disse teknikkene, anbefales det å fortsette med den opprinnelig brukte installasjonsteknikken. Undergulvet må være tykt nok til å sikre tilfredsstillende fastholdelse av spikeren eller skruen. Det er to hovedprinsipper som gjelder. Skjult spikring/skruing eller spikring/skruing ovenfra, disse er illustrert i figur 10 og 11 (spiker kan erstattes med skruer).

Fig. 10: Gulvbord spikret ovenfra og dekket

Valget av spikertype avhenger av type tre som brukes og type gulv. Som hovedregel brukes firkantspiker for håndspikring og spiralspiker for maskinspikring til myke tresorter, som furu og gran. For harde tresorter, som eik og bøk, brukes dykkere til håndspikring og T-spiker, spiralspiker og stifter for maskinspikring. Spiker bør gjøres med varmgalvaniserte spiker, som erfaringsmessig har best uttrekksverdi. Samtidig er det, i motsetning til bare negler, ingen forurensning fra varmgalvaniserte spiker, noe som gjør at risikoen for å sette merker på lette, sarte plater reduseres.

Valg av skruetype avhenger av om du skruer vertikalt ovenfra eller bakfra. For vertikalskruing ovenfra benyttes Ø 5 mm selvgjengende skruer med delgjenger. Dette er skruer med en glatt gjengeløs skaft rett under hodet. De sikrer en bedre stramming av platen til underlaget enn skruer med full gjenge. For skjult skruing benyttes spesialskruer som Monta-flex, som gir høy uttrekksverdi i tre, trepanel og betongunderlag.
Ved skruing ovenfra anbefales forboring. Samt forsenking med større diameter for å gi plass til skruehodet (dimensjon 6 mm dypt hull diameter Ø10 eller Ø15 mm). Hullene dekkes deretter med en treplugg, som er boret ut av avskårne brettrester med pluggbor.

Fig. 11: Gulvplate skrudd og plugget

Nedenfor vises en rekke eksempler på spiker og skruer som kan brukes til gulvmontering.

Pluggene limes med årer i samme retning som på platene. Når limet er tørt, fjernes pluggen og oversiden av platen slipes glatt.
I følgende tabell er en oversikt over hvilke spikertyper og dimensjoner som anbefales for ulike kombinasjoner av undergulv og tregulv.

Se også metodebeskrivelsen under flytende gulv for ytterligere informasjon om montering.

1.7.4.4 Hellimte tregulv

Med fulllimte tregulv forstås tregulv som limes til undergulvet over hele overflaten. Det er en rekke forhold som må være på plass for å få et godt resultat.

Ved helliming av tregulv skal underlaget være flatt - d.v.s. med avvik på ikke mer enn ± 2 mm i 2 m - og uten grader og rygger for å sikre riktig kontakt mellom materialene. Tregulv skal normalt ikke limes før:
• Den gjenværende porefuktigheten i underlaget er under 65 % RF målt ved temperaturer mellom 17 og 25°C, eller
• en effektiv fuktsperre er installert.

Den generelle anbefalingen er at et vannfritt parkettlim som et MS-lim, som finnes hos en rekke produsenter, brukes til hellimte tregulv. Dersom det benyttes lim basert på polyuretaner, må du være klar over at denne typen lim krever en rekke arbeidsmiljøtiltak. Limflatene skal være rene, tørre og klebende og leverandørens anvisninger om grunning, limforbruk, påføringsmetode, monteringstid og belastningskrav skal overholdes for å sikre et godt resultat. Gulvmaterialene skal ikke ligge mot vinden og skal ha en flat underside som sikrer en god klebeflate.

Underlaget skal være plant med avvik på ikke mer enn ± 2 mm på 2 m (± 0,6 mm på 0,25 m). Det må ikke være noen grader eller rygger som kan hindre riktig kontakt mellom tregulvet og underlaget. Strekkfastheten til underlaget må avtales med leverandøren. I tillegg anbefales det at du sjekker at overflaten ikke er svak eller gjørmete. Restbyggfuktigheten i underlaget skal normalt være under 65 % RF ved en temperatur mellom 17 og 25°C, eller det må monteres en effektiv fuktsperre som kan hindre fukt fra underlaget i å trenge inn i tregulvet.

Dersom det benyttes lim med fukthemmende egenskaper i den mengde leverandøren foreskriver, kan tregulv imidlertid i enkelte tilfeller limes på betongunderlag med porefuktighetsinnhold på inntil 85 % RF uten bruk av fuktsperre. . At et lim har fukthemmende egenskaper må ikke forveksles med at det har fuktblokkerende egenskaper. I overflatebehandlede gulvplater er det derfor en risiko for at fukt nedenfra, som trenger gjennom limet, kan gi platene en lett tverrkurvatur (vaskebretteffekt), som imidlertid alltid bør vurderes fra normal ståhøyde. Tregulvleverandørens anvisninger skal imidlertid alltid følges.

Limte tregulv avgir mindre trommeltøy enn for eksempel flytende tregulv. Limtypen har imidlertid ingen nevneverdig effekt på trommellydnivået. At et tregulv er hellimt betyr ikke at limet er 100 % dekkende. Mindre områder uten lim kan observeres ved lydforskjeller når gulvet tråkkes på eller bankes på. Mindre flater, uten lim, har som regel ingen innvirkning på gulvets funksjonalitet og levetid. Dersom det hellimte tregulvet ellers er funksjonelt, må "hullyd" i mindre grad påregnes og aksepteres. En mindre skala betyr opptil 10 % av gulvarealet. Imidlertid må eventuelle "hule" områder fordeles jevnt. Det presiseres imidlertid at det ikke skal være staver/enheter som er desidert løse.

Legging av limte tregulv.
Gå gjennom sjekklisten for «legging av ikke-bærende gulv», se ovenfor, og sørg derved for at forutsetningene for legging er på plass. Les alltid leverandørens monteringsanvisning grundig. Instruksjonene nedenfor er generaliserte og produktspesifikke avvik kan forekomme.
Med limte tregulv er oppstarten ekstremt viktig. For de fleste gulvtyper kan man med fordel starte med å legge en utgangsrekke midt i rommet. Dersom gulvet (i lengderetningen) skal føres ubrutt inn gjennom en eller flere dører, kan utgangsrekken med fordel legges inn gjennom døråpningene. Rømningen av utgangsraden sikres best ved å lage denne langs en streng. Når startrekka er lagt, anbefales det at du ikke fortsetter arbeidet før limet har stivnet. Deretter legges gulvet. Påføring av lim kan gjøres manuelt med tannsparkel eller med maskinpåføring. Limmengden må tilpasses produktet og forholdene. Det vises til datablad fra leverandørene.

Limmaskiner skal fremføres med jevn og riktig hastighet, ellers blir ikke limmengden (l/m2) riktig. Mengden styres best ved å installere helt nye limposer i maskinen. Det totale innholdet i posene bestemmes og det beregnes hvor stort område en full maskin må kunne dekke. Området merkes på gulvet og det gjennomføres prøvelegging. Ved å sammenligne utlagt areal med "forventet" areal kan det fastslås om leggehastigheten er riktig. Gulvflatene skal belastes til limet er herdet. Vær oppmerksom på at limet er helt ut til kanten.

Avstandsstykker og 10-brett mål
For å sikre at gulvene ligger pent hele året, må det påses at gulvenes 10-bords mål overholdes. Med limte gulv gjøres dette best ved å bruke de såkalte avstandsstykkene. Avstandsstykker er små plastbiter som plasseres mellom stengene. Dette sikrer en jevn fugeavstand mellom stengene. Prinsippet bak bruken av avstandsstykkene er å gi stangen plass til å jobbe fritt over sin egen akse uten å skyve på nabostangen. Lange restriksjoner ender med ca. 10 mm skjøt. Ved bruk av avstandsstykker kan ekspansjonsfuger i tradisjonell forstand unnlates og et limt tregulv kan i teorien gjøres "uendelig" stort.

Avstandsteknologien krever imidlertid at stengene har jevn bredde og jevnt fuktighetsinnhold ved levering, og at de blir liggende i lufttett emballasje til kort tid før leggetid. Riktig lagt stolper vil om sommeren når fuktinnholdet i luften er på sitt høyeste ligge helt tett. På slutten av vinteren, når luftfuktigheten er på minimum, vil det være små jevne skjøter mellom stavene. Les mer om legging av flislagte gulv ved hjelp av avstandsstykker under "Legging av tregulv ved hjelp av avstandsstykker"

1.7.4.5 Tregulv og lydisolering

Lyddemping av en gulvkonstruksjon er et komplekst område som påvirkes av alle "komponentene" som utgjør strukturen. Det er mulig å forbedre de akustiske egenskapene til tregulv ved å legge ut et akustisk underlag - en lyddempende lydmatte - under gulvflaten eller, for avrettingsgulv, bruke lydfliser under flisene. Ved flytende gulv legges det akustiske underlaget vanligvis løst under gulvet. Ved limte tregulv skal det akustiske underlaget limes til undergulvet og tregulvet limes til akustikkunderlaget. De fleste akustiske overflater minner om vinyl/gummi spormateriale. Denne typen produkter limes vanligvis med akryldispersjonslim, men de kan limes med et MS-lim. Man må imidlertid være oppmerksom på en rekke forhold i denne forbindelse.

MS-lim skjærer generelt dårligere enn akryldispersjonslim. Ved utlegging av akustiske underlag (lydmatter) på større flater er det nødvendig å tromle underlaget for å sikre riktig limspredning. Ved bruk av MS-lim vil risikoen for at underlaget buler opp være langt større enn ved bruk av akryldispersjonslim. Rent limteknisk kan et akryldispersjonslim benyttes, men det er også noen forhold rundt lyddemping som bør vurderes.

MS-lim vurderes generelt å ha større trinnlydisolering enn akryldispersjonslim. Og hvis gulvkonstruksjonen er akustisk testet og godkjent, må du være ekstremt forsiktig når du erstatter ett element med et annet element. Du risikerer å endre (mye) verdiene. Limmetode og produktvalg skal alltid fremgå av byggesaksbeskrivelsen. Dersom byggesaksbeskrivelsen ikke spesifiserer hvilken type lim som skal benyttes, anbefaler utvalget at du konsulterer leverandøren av akustikkmatten og bruker det limet leverandøren anbefaler.