All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

Underlaget for avrettingslaget skal ha styrke og planhet, som beskrevet i tilbudsmaterialet.
Før legging av avrettingsmassen skal overflaten på den bærende konstruksjonen være ren og fri for mørtelklatter, sementslam og søl av olje, maling og lignende. Underlaget skal også være fritt for hull, sprekker og sprekker, da disse kan føre til nedsivning av grunning og flytemørtel.

2.1.2.1 Avrettslag
Den bærende konstruksjonen leveres ofte med relativt store ujevnheter, for eksempel leveres ofte støpte gulv med en toleranse på ± 8 mm på 2 meter rett bjelke (klasse A i CtOs publikasjon, Gulvkonstruksjoner av betong).
Gulventreprenøren skal på denne bakgrunn i de fleste tilfeller overlevere et ferdig gulv med en toleranse på ± 2 mm på en 2 meter rett planke.
Det må derfor foretas en justering mellom de to toleransene ved planering av dekket, før legging av gulvbelegg er mulig.
Avretting/oppretting kan for eksempel gjøres med flytemørtel, puss, sand eller granulerte materialer.

Forbruket av avrettingsmasse kan bestemmes basert på:
• Forventet toleranse for planheten til dekkkonstruksjonen som gulvet skal legges på, f.eks. ± 8 mm
• Ønsket toleranse for flatheten til den ferdige gulvflaten, f.eks. ± 2 mm
• Behovet for å kompensere for høydeforskjeller, for eksempel med heiser, trappeavsatser, dører osv.
• Ønske om horisontalitet/akseptabel pelehøyde (må ferdig gulv følge oversiden av dekkeelementet helt eller delvis, eller må det avrettes til vannrett flate?).

Tabell 1. Oppnåelige toleranser for ulike typer avretting/avretting

Ved håndspredning over større flater skal eksisterende underlag ha en toleranse på ikke mer enn ± 3 mm på 2 m rett bjelke.

Tabell 2. Veiledende materialforbruk for utjevning av toleranser i mm/2 m med avrettingsmasse eller sparkelmasse.

Ved retting i tykke lag og på store flater er det som regel mest fordelaktig både av tekniske og økonomiske årsaker å bruke flytemørtel eller lignende.
For å balansere toleranser må minst et materialforbruk beregnes, som angitt i tabell 2.
For avretting med sementbasert flytemørtel må det imidlertid påregnes et minimumsforbruk på 16 kg/m2.
Anhydrittbasert flytemørtel krever en lagtykkelse på minst 25 mm, tilsvarende 45 kg/m2.

2.1.2.2 Puss
Hensikten med avskalling er:
• Avretting av undergulvet til planheten som kreves for at gulvbelegget kan legges oppå
• For å sikre et godt undergulv for liming
Kitt er valgt under hensyntagen til undergulvet og dets tilstand.

Det finnes sparkelmasser til flere forskjellige formål, for eksempel til finsparkling eller til retting i tykkere lag.
Kittmasser kan ha tilsatt fibre som skal motvirke krympesprekker under herding, samtidig som bøyestrekkfastheten øker noe.
Puss utføres vanligvis for hånd, men det finnes pussmasser som egner seg til pumping på samme måte som sement- og gipsbaserte flytemørtler.

På et undergulv som allerede oppfyller toleransekravene for planhet, kan det forventes at ca. 1 mm på sugende overflater og 2 mm på ikke-sugende overflater.

For eksempel kan det antas at forbruket av sparkel for avretting av plategulv til ± 2 mm på en 2 meter rett stokk kan forventes å utgjøre:
• Avretting av plategulv med fibersparkel - ca. 6 kg/m2. Plateskjøter må forventes å være synlige på grunn av sesongvariasjoner på grunn av fuktinnholdet i gulvbordene
• Puss av plategulv for legging av trefiberplater - ca. 3 kg/m2

Figur 7. På stabile plategulv kan fiberkitt eller sparkel på nettarmering brukes uten etterfølgende tildekking med trefiberplater.

Les mer om dette i avsnittet om Renovasjon.
For plasstøpt betong, slitesjikt, støpeasfalt, anhydritt m.m. forbruket av sparkelmasse kan bestemmes ut fra forskjellen i planhet mellom undergulvet og ønsket planhet på den sparklede overflaten.
Delvis oppretting av hulrom i undergulvet er trygt å utføre ved håndsparkel.
Egenvekten til kittforbindelser er typisk i området fra 1,4 - 1,7 kg/mm/m2. Det vises til databladene for de spesifikke produktene som skal brukes.

Grunning
Før avretting skal undergulvet grunnes. Grunning gjøres for å bedre vedheft til undergulvet, binde støvrester og sikre en jevn absorpsjonsevne av undergulvet.
Styrke
Sparkelmassen skal normalt ha samme styrke som underliggende konstruksjon.

Definisjoner

Tabell 3. Definisjoner av kittlag

2.1.2.3 Støpte gulvunderlag/avrettingsmasser
Støpte underlag kan lages som:
• Betong
• Sementbasert avrettingsmasse
• Sementbasert flytemørtel
• Anhydrittbasert flytemørtel
• Støpt asfalt
I det følgende gjennomgås de enkelte typene og deres egenskaper nærmere.
Betong
Betong brukes ofte som underlag for gulv. Betong er laget av stein, grus, sement og vann, og krever nøye proporsjonering og utførelse for å oppnå høye styrker, tilstrekkelig planhet og en ferdig overflate uten slamlag. Betonggulv vil normalt ikke kunne gjøres flate, så de kan brukes direkte som underlag for et gulvbelegg. For ytterligere informasjon om betongdekker, se Gulvkonstruksjoner av betong, Cementfabrickernes Tekniske Oplysningskontor (CtO), 1994. CtO-publikasjonen angir belastnings- og styrkeklassene, som er gjengitt i tabell 3.

Tabell 4. Belastnings- og styrkeklasser for betonggulv i henhold til "Betonggulvkonstruksjoner"

Sementbasert avrettingsmasse
Sementbaserte avrettingsmasser er laget av sementmørtel, d.v.s. en blanding av sement, sand og vann. De legges normalt ut i tykkelser over 40 mm. De bør legges ut så tidlig som mulig etter støping av betongdekket.
Sementbaserte avrettingsmasser kan også brukes som ferdig gulvoverflate (slitesjikt).
Krefter
Ferdigblandet, sementbasert avrettingsmasse leveres med indikasjon på veiledende styrke, se tabell 4 eller 5.
Sement- og anhydrittbasert flytemørtel
Flytende mørtel er beregnet for utlegging på store områder ved bruk av spesielle pumpemaskiner. Flytende mørtel inneholder store mengder myknere, og krever derfor kun beskjeden bearbeiding for å flyte ut til en jevn, flat overflate. Før avretting og gulvlegging skal flytemørtelen slipes av for å fjerne lag med gjørme og "overflateskinn" på overflaten. Sliping er enklest å gjøre kort tid etter legging.

Flytemørtel oppfører seg som vann i forhold til lekkasjer, sprekker osv

Tabell 5. Veiledende styrkekrav i MPa (28 dagers styrke) for avrettingsmasser med vedheft til underlaget.

Tabell 6. Veiledende styrkekrav i MPa (28 dagers styrke) for avrettingsmasser uten vedheft til underlaget, for eksempel på glidende lag av plastfolie eller lignende. Styrker gjelder avtrekk med Ø 50 mm trekkhus. For avrettingsmasser uten vedheft til underlaget, skjær fritt med et Ø 50 mm bor til en dybde på 5 mm for å etablere et veldefinert treområde.

* Laboratorietest: Verdi oppnådd ved testing i et laboratorium.
** Praksiskontroll: Verdi som må være oppnåelig dersom kontroll skal utføres på byggeplassen. Du kan lese om hvordan strekkfastheten til avrettingsmasser kan bestemmes på byggeplassen i Gulvindustriens publikasjon "Trækstyrke vejling"
*** Anhydrittbasert flytemørtel på membran må ikke støpes i lagtykkelse mindre enn 30 mm. Sementbasert flytemørtel på membran skal ikke støpes i lagtykkelse mindre enn 35 mm.
**** Styrkeegenskapene til støpeasfalt er avhengig av materialets sammensetning. Leverandøren bør derfor alltid konsulteres for råd i det konkrete tilfellet.

Leggeforhold
Før utlegging av flytemørtel skal bygningen lukkes og overflate og romtemperatur være over 10°C. Det skal ikke være trekk i rommet under legging og herding.
Flathet
Normalt må det påregnes at sparkling må gjøres før gulv legges, da det kun sjelden er mulig å legge ut flytemørtler, slik at gulv kan limes direkte på overflaten.
Siden flytemørtel er selvnivellerende er konstruksjon med fall på gulvflaten ikke mulig, men det er til en viss grad mulig å følge overflatens form på et elementdekke med pelehøyde.
Styrke
Styrker av flytemørtler tilsvarende styrkeklassene for betong kan oppnås.
Styrkeklassene til de flytende mørtlene bestemmes ved laboratorieforsøk, da det er vanskelig å fastslå styrken til den utlagte mørtelen.
Tykkelser under justering
Det kreves en viss tykkelse på flytemørtler for å oppnå den selvnivellerende effekten.
Sementbaserte flytemørtler bør normalt legges i en gjennomsnittlig tykkelse på minst 10 mm og vil normalt ikke kunne legges i tykkelser under 6 mm.
Anhydrittbaserte flytemørtler bør normalt legges i en gjennomsnittlig tykkelse på minst 25 mm og vil normalt ikke kunne legges i tykkelser under 15 mm.

Figur 4. Avrettingslag med vedheft til underlaget. Sement- eller anhydrittbasert

Anhydrittbasert flytemørtel lagt løst ut på membran skal være minst 30 mm tykk. Sementbasert flytemørtel på membran krever en tykkelse på minst 35 mm.
Sementbasert flytemørtel armeres med Ø5 mm rundstenger pr 150 mm i begge retninger eller tilsvarende armeringsnett.

Figur 5. Avrettingslag uten vedheft til underlaget. På betongdekker med høy restkonstruksjonsfukt eller betongdekker med fare for inntrengende eller stigende fuktighet, for eksempel terrengdekker og kjellergulv, benyttes PE-folie eller lignende. som kombinert fuktsperre og glidesjikt mellom betongdekke og avrettingsmasse.
Flytemørtel lagt ut på isolasjonsmateriale (elastisk mellomlag) skal ha en tykkelse på 40 - 45 mm. Sementbasert flytemørtel armeres med Ø5 mm rundstenger pr 150 mm i begge retninger eller tilsvarende armeringsnett.
Fuktighet
Noen flytemørtler krever at fuktighetsinnholdet i underlaget er under 90 % RF, avsnittet om fukt for mer informasjon.
Flytende mørtel krever tid på å tørke ut. Som en grov tommelfingerregel kan ca. 1 dag per mm tykkelse for lagtykkelser opp til 20 mm.
Ved større tykkelser øker tørketiden betraktelig, d.v.s. det blir høyere enn tilsvarende 1 dag pr etc.
Anhydritt og gipsbaserte flytemørtler er svært følsomme for fuktighet.
Støpt asfalt
Støpeasfalt består av asfaltbitumen tilsatt mineralfyllstoffer som grus og kalk. Materialet gjøres brukbart ved oppvarming.
Gulvene kan gås på umiddelbart etter legging, og gulv kan limes på så snart asfalten er avkjølt.
Støpte asfaltgulv regnes som ikke-sugende underlag, noe som må tas hensyn til ved valg av gulvlim.
Før gulvlegging skal derfor sparkel påføres i en lagtykkelse på minst 2 mm med lavstrekksparkel for å etablere en god klebegrunn.
I forbindelse med oppussingsoppgaver skal sprekker i eksisterende støpeasfaltgulv limes sammen med en spesiell type epoksy eller smeltes sammen med varme for å unngå sprekker i sparkelmassen.

Figur 6. Avrettingslag av støpeasfalt. Asfalten legges ut på et damptrykkskompenserende lag av aluminiumsfolie.

Styrke
Asfaltgulvets styrke bestemmes av forholdet mellom bindemiddel og tilslag.
Flathet
Støpeasfaltgulv kan utføres med planhetstoleranse på ± 2 mm på 2 m.
Fuktighet
Støpeasfalt er diffusjonssikker og brukes ofte som fuktsperre i forbindelse med fuktfølsomme gulvbelegg.

2.1.2.4 Krav til installasjonssted og underlagsmaterialer
Før pussing skal bygningen lukkes og overflate og romtemperatur være over 10°C. Det skal ikke være trekk i rommet under legging og herding. Betong- eller pussunderlag skal være tørre før grunning. Som hovedregel skal spon-, kryssfiner- og trefiberplater ikke sparkles. Små reparasjoner kan imidlertid utføres med polyestersparkel eller tilsvarende. Eventuelle ujevnheter i plateskjøter bør som hovedregel slipes bort.
Ved sparkling på anhydrittbasert avrettingsmasse er det svært viktig at grunningen og det øverste laget av anhydritten er helt tørre før sparkling.
Før avretting på gamle støpeasfaltgulv skal eventuelle sprekker i støpeasfalten tettes Dette gjøres vanligvis ved å lime sammen med epoksy. Gulv som er vedlikeholdt med polish mm. må avfettes og/eller slipes før sparkling.

2.1.2.5 Mellomlag
Mellomlag benyttes i flytende gulv for å sikre at gulvflaten kan bevege seg fritt i forhold til bærekonstruksjonen.
Mellomlagene kan også tjene andre formål, for eksempel brukes asfalt til avretting og isolasjonsmaterialer for å forbedre varme- og lydisolasjonen.
Mellomsjiktet må velges ut fra ønsket om å ha et rimelig stivt gulv som ikke blir skadet av de belastninger gulvet er beregnet for, og som heller ikke medfører ulemper, for eksempel vibrasjoner ved gange eller sjenerende vipping av møbler og inventar pga. til gulvnedbøyninger. På den annen side kan det av hensyn til lyddemping og gangkomfort være ønsker om å gjøre mellomlaget så smidig som mulig. Ved valg må begge faktorer tas i betraktning om nødvendig. Ofte kombineres mellomlagene. I flytende undergulv av platemateriale skal for eksempel underlaget for isolasjonsmaterialer ha en planhet tilnærmet tilsvarer planhetskravet for det ferdige gulvbelegget. Dette kan for eksempel oppnås ved å lage med løse granulat før isolasjonsmaterialet legges ut.
Isolasjonsmaterialer
Isolasjonsmaterialer brukes i gulvkonstruksjoner for å forbedre lyd- og varmeisolasjonen.
Ved bjelke- eller bjelkekonstruksjoner kan det legges inn myk mineralull mellom bjelker og bjelker, hvor det f.eks. kan absorbere lyd.
I flytende gulvkonstruksjoner brukes isolasjonen for å hindre overføring av fottrinn fra gulvet til den bærende konstruksjonen samtidig som den overfører lasten. Av hensyn til trinnlyd skal isolasjonslaget være mest mulig bøyelig, mens det av hensyn til tregulvets styrke og stivhet skal være så hardt som mulig. Den nødvendige stivheten til isolasjonslaget bestemmes ut fra forventet belastning, tykkelsen på isolasjonslaget og gulvmaterialet. Det kan grovt antas at mineralull må ha en densitet på 75-130 kg/m3 og polystyren 30-40 kg/m3, avhengig av lagtykkelse, platetykkelse og belastning.
Det legges ofte ut et korkparklag, ribbepapp eller lignende mellom isolasjonsplatene og plategulvet for å unngå sjenerende støy.
Andre mellomlag
Andre typer mellomlag er omtalt i avsnittet Tregulv og Undergulv laget av platematerialer.