All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

2.1.1.1 Materialer til gulvbelegg
I denne delen behandles undergulv av platematerialer, for eksempel sponplater, trefiberplater og gipsplater. Både undergulv utført som bærende undergulv og som flytende undergulv er nevnt. Gulvkonstruksjonene nevnt i dette kapittelet er beregnet for bruk med platematerialer. For bjelkekonstruksjoner for tregulv henvises det til avsnittet om tregulv.

Figur 1. Plassering av gulvunderlaget i gulvkonstruksjonen.

Lim og tilhørende grunning for liming av gulvbelegg til undergulv er behandlet i eget kapittel.
Utførelse av undergulv bør i størst mulig grad inngå i gulventreprenørens kontrakt slik at ansvaret for utførelsen med hensyn til konstruksjonens utseende og brukervennlighet ligger på samme sted.
Materialer til gulvbelegg
Som det fremgår av figur 1, kan undergulvet bestå av flere lag. Imidlertid vil alle av dem på ingen måte alltid være nødvendige. Videre kan rekkefølgen variere avhengig av gjeldende konstruksjon. Noen av de mange materialene som brukes kan også tjene flere formål (ha flere funksjoner), f.eks. kan sand fungere både som avrettingsmasse og som mellomlag i flytende konstruksjoner.

To hovedgrupper av platebaserte undergulv er:
Massivt bygde konstruksjoner hvor det er fysisk sammenheng mellom de enkelte sjiktene i konstruksjonen.
Eksempel:
• Trebaserte plater på trebjelkelag.
Flytende konstruksjoner hvor gulvet kan bevege seg uavhengig av underlaget.

Eksempel:
• Avrett gulvdekke med plastfolie, hvor det er lagt ut trebaserte plater.

Flytende plategulv brukes ofte der det er behov for rask og tørr avretting av et dekke. I det følgende gis en kort oversikt over de viktigste egenskapene til lagene som kan inngå i et gulvunderlag. I tillegg er det gitt eksempler på en rekke ofte brukte produkter, inkludert allment tilgjengelig materialinformasjon. Det er undergulvet som er grunnlaget for det ferdige gulvets funksjonelle egenskaper, for eksempel med hensyn til:

Styrke - bør velges avhengig av bruk.
Planhet - krav til avretting.
Fuktighet - konstruktiv struktur, fuktsperre.
Lyd og gangart - mellomlagets fleksibilitet.
Levetid - materialvalg, design, bruk.

2.1.1.2 Viktige egenskaper til undergulv
For at den samlede gulvkonstruksjonen skal fungere som ønsket, må det være samarbeid mellom gulvbelegget og dets undergulv og også med omgivelsene, for eksempel bærende konstruksjon, underliggende terreng eller omkringliggende vegger. Det er derfor nødvendig at underlaget har en rekke egenskaper, som dels avhenger av dagens gulvbelegg og dels av bygningsfysiske krav til hele gulvkonstruksjonen.

Ved valg av gulvunderlag må du bl.a. ta en beslutning om:
Krav til undergulvets styrke, for eksempel til platemateriale. Ønske om underlagets/ferdige gulvs planhet, herunder behov for avretting og avretting.
Behovet for en fuktsperre. Krav til styrke og elastisitet i mellomlaget, avhengig av forventede belastninger og ønsker om lydreduksjon.

De nødvendige egenskapene er ikke de samme for alle gulvunderlag. I det følgende diskuteres kort noen av egenskapene til gulvunderlag som kan være spesielt viktige:
Bæreevne
Undergulvet skal kunne overføre de belastninger som kan forventes ved fremtidig bruk, uten at det oppstår uønskede deformasjoner eller skader.
Styrke og stivhet/elastisitet
Undergulvet skal kunne tåle de statiske og dynamiske belastninger, for eksempel fra nyttelast, møbler, mennesker og rullende trafikk, som normalt må forventes å oppstå ved tiltenkt bruk. Av hensyn til gangkomforten kan en viss fleksibilitet (elastisitet) være ønskelig, mens det derimot ikke må oppstå for store deformasjoner på grunn av normal belastning ved bruk.
Flathet
Undergulvet skal være så flatt at gulvet kan oppnå ønsket planhet. For tynne gulvbelegg og ikke-bærende tregulv betyr dette at undergulvet skal kunne legges ut med samme planhet som ønsket for ferdig gulv, se mer om dette i avsnitt om planhet.
Høydeutjevning
Undergulvet skal kunne ta opp mindre høydeforskjeller i underliggende bærekonstruksjon.
Fuktbarriereeffekt
For å redusere risikoen for skader på grunn av fukttransport nedenfra, for eksempel på grunn av konstruksjonsfukt, kan det være nødvendig å forsyne gulvkonstruksjonen med fuktsperre, se mer i avsnittet om konstruksjonsfukt.
Stabilitet mot fuktighet
Gulvet må ikke lide av skadelige deformasjoner på grunn av fuktpåvirkning fra normal bruk.
Akustiske egenskaper
Undergulvet skal ha slike lydtekniske egenskaper at det kan bidra til å redusere overføring av luftlyd og fottrinn, se mer i avsnittet om lyd og gulv.
Varme motstand
Gulvmaterialer som skal brukes i forbindelse med gulvvarmeanlegg skal kunne tåle de temperaturene som kan forventes å oppstå i dagens konstruksjon.
Varmeisolerende effekt
Undergulvet skal bidra til termisk isolasjon av dekkekonstruksjonen.
Liv
Undergulvet skal beholde sine egenskaper i tilfredsstillende grad over lang tid utsatt for normale nedbrytningsfaktorer, for eksempel fukt eller fysiske påkjenninger ved bruk.

2.1.1.3 Platematerialer
I denne beskrivelsen er platematerialer forutsatt brukt i flytende gulv eller bærende gulv.
Tynne sponplater og trefiberplater kan også brukes til å restaurere gamle tregulv mv.

Arkmaterialer for undergulv kan være:
• Sponplater (inkludert OSB-plater)
• Kryssfinerplater • Gipsplater
• Trefiberplater (inkl. MDF-plater)
Feltstørrelser
Undergulv av plater skal deles inn i felt med ekspansjonsfuger, som skal videreføres gjennom gulvbelegget. Utstrekningen av feltstørrelsene bør normalt ikke overstige 8 -10 meter for flytende gulv, avhengig av type plate. Ved større feltstørrelser må det søkes råd hos plateleverandøren. Antall og plassering av fuger bestemmes av gulvets konstruktive struktur, inkludert type plate, belastningen, forventede fuktvariasjoner og rommets geometri. Store mekaniske belastninger, for eksempel fra tunge møbler eller inventar, kan hindre bevegelsesmulighetene og kan gjøre det nødvendig å redusere feltstørrelsene.
Skjøter
Ekspansjonsfuger i den bærende konstruksjonen skal alltid føres gjennom gulvkonstruksjonen inkludert gulvbelegget. I flytende gulv kan det være nødvendig med ytterligere fuger avhengig av strukturen, gulvets geometri og belastningen. Ytterligere informasjon om fuger i gulv finnes i "Felleskart" utgitt av Fellesrådet for fugebransjens samarbeid og informasjon (FSO).

2.1.1.4 Trebaserte plater generelt
Sponplater, kryssfinerplater, trefiberplater og lignende plater som brukes i gulvkonstruksjoner i bygg skal være CE-merket. Det er plateprodusenten eller forhandleren som selv importerer platene som er ansvarlig for CE-merkingen. Den harmoniserte standarden DS/EN 13986, som er grunnlaget for CE-merkingen, gjelder for produksjon og bruk i Europa. Som et tillegg til standarden er det utarbeidet nasjonale forskrifter i den grad det er nødvendig for å overholde byggelovgivningen – en såkalt NA (Nasjonal søknad). I det danske NA er det krav om at de CE-merkede treplatene skal overholde formaldehydklasse E1 og at gulvplater til bærende formål også skal oppfylle spesielle krav til styrke og stivhet for punktlaster og dynamiske laster, som tilsvarer iht. tidligere NKB-reglement. CE-merkingen av trebaserte plater vil derfor inneholde følgende informasjon avhengig av om platen kan brukes til bærende undergulv eller kun kan brukes til flytende undergulv, d.v.s. fullt støttet undergulv.
Fuktighetsforhold
Trebaserte plater skal leveres med et fuktinnhold i området 8 ± 2 % (vektprosent). Det skal benyttes fuktsperre dersom det er fare for at fukt kan påvirkes av underlaget. På grunn av krymping og svelling av trebaserte plater som følge av fuktvariasjoner, må det sikres bevegelsesmulighet i form av fuge langs vegger og ved gjennomføringer i gulvflaten. Skjøtens bredde avhenger av bl.a av platetype og størrelsen på gulvflaten.
Stedet for henrettelse
For å unngå unødvendig fuktighet bør legging skje så sent i byggeprosessen som mulig. Før legging skal bygget være lukket og tørt, og bygget skal være oppvarmet. Arbeid som kan tilføre bygningen store mengder fukt, for eksempel murverk og grunnmaling, bør fullføres.
Rom hvor det skal legges trebaserte plater skal være i likevekt med normal luftfuktighet for årstiden, d.v.s. 35-65 % relativ fuktighet ved ca. 20°C.

2.1.1.5 Gulvsponplater
Gulvsponplater er forsynt med not og fjær på alle fire sider. For renovering og flytende gulvkonstruksjoner i boliger brukes gulvsponplater i tykkelser ned til 12 mm. For større belastning enn i boliger, for eksempel i forretnings- og møterom, bør tykkelsen være minst 16 mm.
Overflaten på sponplater er et "bedre" underlag for gulv enn kryssfiner, da det er jevnere og jevnere.

Platene limes sammen i not og fjær med PVAc lim eller lignende.

Tabell 1. Maks spennvidde for bærende undergulv av 22 mm sponplater. Sponplatene skal være godkjent av Tavlekontrollen og kontrollmerket av fabrikken.

Tabell 2. Flisavstander og avrettingsdimensjoner for plategulv til bruk i boliger.

Bindeklassen for gulvsponplater skal tilpasses fuktighetsforholdene i rommet hvor platene skal brukes. I fuktklasse I (ordinært inneklima i oppvarmede rom) benyttes limklasse V20, og i fuktklasse IU (uoppvarmede rom eller rom med moderat fuktbelastning) benyttes limklasse V100 eller V313. Undergulv av sponplater skal kun brukes som arbeidsflate for etterfølgende håndverkere etter nøye tildekking. Ytterligere informasjon om sponplater finner du i TRE 60 "Treplater" fra Træinformation.

2.1.1.6 Kryssfiner
Til flytende gulvkonstruksjoner benyttes gulvkryssfiner som finnes i tykkelser ned til 14,5 mm. Kryssfinerplater for gulv forsynes normalt med (godkjent) not og fjær på langsidene. For flytende gulv er det avgjørende at platene ikke blir skjeve av vinden. Det skal brukes ark med minst fem lag finer. Ved bruk av tynne gulvbelegg er kvaliteten på dekkfineren avgjørende for det ferdige gulvets utseende. Til dette formålet bør det brukes spesielle pussede eller lett pussede kryssfinerplater med jevn overflate, hvor alle hull og sprekker er tettet eller fylt. Alternativt kan det legges en topplate, for eksempel en sponplate eller hard trefiberplate. Plater limes sammen med PVAc-lim. For ytterligere informasjon om kryssfiner, se TRE 60 "Treplater" fra Træinformation.

2.1.1.7 Trefiberplater
HDF og HB, dvs. plater med en densitet på minst 900 kg/m3, i tykkelser mellom 3 og 9 mm brukes som underlag for gulvbelegg. For oppretting av gamle tregulv etc. brukes harde trefiberplater med tykkelse 3-4 mm som spikres til underlaget. For flytende gulv benyttes plater med tykkelse 6-9 mm, forsynt med not og fjær eller fals på alle 4 sider. Platene skal akklimatiseres i rommet de skal legges ut i. Platene limes sammen med PVAc-lim. Plateskjøter forskyves med minst 300 mm. Ark må være rene skåret langs alle restriksjoner. Normalt anbefales det ikke å bruke brettede trefiberplater i rom over ca. 25 m2. Ytterligere informasjon om trefiberplater finner du i TRE 60 "Treplater" fra Træinformation.

2.1.1.8 Gipsplater
Gipsplater til gulv kan enten være gipsplater eller fibergipsplater. Gipsplater kan legges ut i 19 eller 25 mm tykkelse. De kan leveres som spesialgulvbord montert med not og fjær langs alle kanter eller som ordinære plater i 600 mm bredde, som legges ut i to lag med forskjøvede fuger. Tettheten av gipsplater for gulv er ca. 1100 kg/m3. Gulvgipsplater er forsterket med cellulosefibre. Fibergips til gulv leveres som gulvelementer bestående av fibergipsplater som limes sammen forskjøvet fra hverandre, slik at det oppstår en fals langs kantene. Tettheten er ca. dobbelt så høy som for trebaserte plater, noe som gjør gipsplater egnet til å dempe luftlyd. Før påføring av tynne teppebelegg eller halvharde gulvbelegg, skal gipsplaten avrettes helt med en lagtykkelse på ca. 2 mm. For tykkere gulvbelegg er det tilstrekkelig med sparkling av plateskjøtene. Gipsplater har svært liten bevegelse på grunn av fuktighet og kan også brukes i forbindelse med gulvvarme, da de tåler temperaturer opp til 40°C.

2.1.1.9 Leggemetoder
Flytende undergulv
Flytende dekkeundergulv kan bevege seg fritt i forhold til det bærende undergulvet når platene krymper eller sveller (ekspanderer).
Det legges vanligvis et mellomlag mellom bærende underlag og undergulv, slik at det er sikkerhet for at gulvflaten kan bevege seg fritt. Mellomlaget kan være laget av materialer som bidrar til å forbedre termisk isolasjon og akustiske egenskaper. Stivhetsegenskapene til platelaget og mellomlaget må velges avhengig av platetype og forventet belastning. Flytende gulv brukes ofte der det er behov for rask og tørr avretting av et dekke. Hvis mellomlaget er laget av elastiske materialer, kan gulvflaten fjære når man går, noe som gjør gulvet behagelig å gå på. Store mekaniske belastninger, for eksempel fra tunge stativer, punktlaster og tellere, kan hindre gulvets bevegelsesevne. Ved gulv med uregelmessig geometri og hvor det er søyler gjennom gulvflaten, skal gulvets frie bevegelse ikke hindres. Dersom gulvflaten er delt, bør det gjøres så langt det er mulig i rektangulære felt, slik at forventede bevegelser i begge retninger blir omtrent like.

Sjekkliste for legging av flytende dekkegulv:
• Den relative luftfuktigheten i bygget skal være mellom 35 og 65 %, avhengig av årstid, og temperaturen ca. 20°C.
• Bygget skal være stengt og varmeanlegget skal være installert og i bruk.
• Fuktighetsinnholdet i betong, lettbetong mv. må være i likevekt med den relative luftfuktigheten som er normal for årstiden, dvs. porefuktighetsinnholdet må være 35-65 % RF. For betong- eller lettbetongelementer vil det ta minst noen måneder før likevekt er oppnådd. For betongstøpt på stedet må det påregnes enda lengre tid.
• Isolasjonsmaterialer mv. må være tørr.
• En fuktsperre, for eksempel i form av en 0,15 mm polyetylenfilm, skal legges ut før gulvlegging for å beskytte mot fukt fra byggfukt.
• Trebaserte panelmaterialer skal ha et fuktighetsinnhold på 8 ± 2 %.
• Lim, fugemasse og andre hjelpematerialer bør temperaturakklimatiseres i minst en dag før bruk, for eksempel ved oppbevaring i de rom de skal brukes i.
Bærende gulv
Med bærende plategulv forstås gulv som hviler på lineær støtte av bjelkelag eller bjelker. Gulvets belastning overføres gjennom platene til underliggende bjelker eller bjelker. Bjelker mures opp på en underliggende konstruksjon av for eksempel betong eller lettbetong, slik at det oppnås et flatt underlag for plategulvet.
Bjelker inngår i trebjelkelag over krypkjeller og i etasjeskiller. Både bjelker og trebjelker gir gode muligheter for å plassere lyd- og varmeisolerende materialer i hulrommet under undergulvet. Hulrommet kan også brukes til fremføring av varme-, vann- og strøminstallasjoner.
Bærende plategulv kan være laget av sponplater eller kryssfiner.

Sjekkliste for legging av bærende dekkegulv:
• Den relative luftfuktigheten i bygget skal være mellom 35 og 65 %, avhengig av årstid, og temperaturen ca. 20°C.
• Bygget skal være stengt og varmeanlegget skal være installert og i bruk.
• Fuktighetsinnholdet i betong, lettbetong mv. må være i likevekt med den relative luftfuktigheten som er normal for årstiden, dvs. porefuktighetsinnholdet må være 35-65 % RF. For betong- eller lettbetongelementer vil det ta minst noen måneder før likevekt er oppnådd. For betongstøpt på stedet må det påregnes enda lengre tid.
• Isolasjonsmaterialer mv. må være tørr.
• Murverk av betong skal være herdet og tørt.
• Fuktsperre, for eksempel i form av 0,15 mm polyetylenfolie, skal legges ut før gulvlegging for å beskytte mot fukt fra byggfukt.
• Platematerialer skal ha et fuktighetsinnhold på 8 ± 2 %.
• Tregulvmaterialer tørket til bruksforholdene bør ikke pakkes ut før legging.
• Fuktighetsinnholdet i trebjelker og bjelker skal samsvare med platenes fuktighet. Gjennomsnittlig fuktighetsinnhold bør ikke overstige 12 % for bjelkelag og 13 % for bjelker, og ingen enkeltmåling bør overstige henholdsvis 14 og 15 %.
• Lim, fugemasse og andre hjelpematerialer bør akklimatiseres temperaturmessig i minst et døgn før bruk, f.eks. når de oppbevares i rommene de skal brukes i.

2.1.1.10 Underlag, mellomlag o.l.
Fuktsperre
Før gulv legges må underlaget enten være tilstrekkelig tørt, eller det må tas forholdsregler for å beskytte gulvet mot fukt, noe som vanligvis gjøres ved bruk av fuktsperre. Fuktsperre brukes spesielt med betong dersom man ønsker å unngå den lange tørketiden, som kan ta mange måneder, f.eks ca. 6 måneder for en 100 mm betong 25 med ensidig tørking. Behovet for bruk av fuktsperre er skjematisk vist i figur 4, som stammer fra SBI-anvisning 178 "Fuktig isolering av bygninger", se også i Gulvfaktas pkt Teknologi og kvalitet for ytterligere informasjon om byggfukt- og fuktmålinger i betongdekker.
Begrepet fuktsperre brukes her på samme måte som det er brukt i SBIs anvisninger og i TRÆ 41 "Legging av tregulv".
Begrepet dampsperre brukes i andre sammenhenger hvor fukttransport kun skjer i dampform, for eksempel i vegger og tak.
Enheten Z-verdi brukes for diffusjonsmotstandstall i stedet for tidligere brukte PAM. PAM-verdier konverteres til Z-verdier ved å dele på to, for eksempel har et materiale med en PAM-verdi på 100 en Z-verdi på 50.

Figur 4. Terrengdekk i oppvarmede bygg. Fuktfølsomme gule belegg på betong.

1. Diffusjonsåpent gulvbelegg, for eksempel teppe uten tett gummibakside. Betongoverflaten er tørr.
2. Et tregulv er så følsomt for fukt at det alltid krever en fuktsperre på toppen av betongen, som ikke er helt tørr.
3. Diffusjonssikker gulvbelegg, for eksempel vinyl eller linoleum, direkte på tørr betong, dvs. betong i fuktighetslikevekt med høyeste RF som gulv og lim tåler - ofte 85 %.
4. Diffusjonssikker gulvbelegg på fuktsperre på oversiden av betongplaten. Fuktsperren er nødvendig dersom gulvet legges før betongen har tørket.

Fuktsperren skal hindre at fukt i underliggende konstruksjoner trenger inn i fuktfølsomme materialer i gulvkonstruksjonen. Fuktsperren må derfor være både tett mot kapillærsug og mot vanndampdiffusjon, d.v.s. den må være tett og ha høy Z-verdi. Videre skal fuktsperren være tilstrekkelig robust til å tåle håndtering på byggeplassen, for eksempel tåle å bli tråkket på i forbindelse med utlegging av gulv. Kravet til absolutt størrelse på Z-verdien avhenger av Z-verdien til de overliggende lagene. Fuktsperre skal spesifiseres av prosjekterende. Som en tommelfingerregel kan det antas at Z-verdien til fuktsperren må være 5-10 ganger så høy som for de påfølgende sjiktene. I praksis gir det sjelden problemer å oppfylle kravene til Z-verdi, fordi fuktsperrene av robusthetshensyn vanligvis er så tykke at man oppnår høy Z-verdi med de materialtypene som brukes.

Vanlige materialer for fuktsperre er:
• PE-folie, tykkelse minst 0,15 mm av hensyn til robustheten. Z-verdien for 0,15 mm PE-folie er ca. 400 GPa s m2/kg.
Erfaringsmessig vil tykkere PE-folier være mer robuste i byggeperioden. Det bør benyttes folier som har dokumentasjon for diffusjonstetthet og holdbarhet, f.eks. samsvar med det svenske Plastförbundets Verksnorm 2001.

Plastfolie er også et godt glidelag i flytende gulv, spesielt hvis den brukes i to lag, eller i kombinasjon med gulvplater eller lignende produkter.
• Asfaltpapp, 2 kg/m2, Z-verdi ca. 500 GPa s m2/kg.
• Støpt asfalt, vanligvis lagt i en tykkelse på ca. 25 mm, hvorved en Z-verdi på over 1000 GPa s m2/kg oppnås.
• Epoksysystem med dokumentert funksjonalitet, for eksempel i henhold til den svenske SP-metoden 1310 (Statens Provningsanstalt).
• Spesialprodukter fra tregulvleverandører, se leverandørenes veiledning og produktinformasjon.
• Spesielle sparkelmasser, se leverandørenes anvisninger og produktinformasjon.
Det skal sikres at det ikke oppstår perforering av fuktsperren, for eksempel på grunn av grader i et underliggende betonglag. Beskyttelse av fuktsperren kan gjøres med et mellomlag mellom betong og fuktsperre.
Mellomlag
• Mellomlag benyttes i flytende gulv for å sikre at gulvplaten kan bevege seg fritt i forhold til bærekonstruksjonen.
• I noen tilfeller kan mellomlagene tjene andre formål samtidig, f.eks. brukes sand til avretting, og isolasjonsmaterialer for å forbedre varme- og lydisolasjonen.
• Mellomsjiktet må velges ut fra ønsket om å ha et rimelig stivt gulv som ikke blir skadet av belastningene gulvet er beregnet for, og som heller ikke medfører ulemper, for eksempel vibrasjoner ved gange eller sjenerende vipping av møbler og inventar. , på grunn av gulvnedbøyninger. På den annen side kan det av hensyn til lyddemping være ønsker om å gjøre mellomlaget så smidig som mulig.
Ved valg må begge faktorer tas i betraktning om nødvendig.
Ofte kombineres mellomlagene. I flytende gulv skal underlaget for isolasjonsmaterialer for eksempel ha en planhet som tilsvarer planhetskravet til det ferdige gulvbelegget.Dette kan for eksempel oppnås ved å lage med løst granulat før isolasjonsmaterialet legges ut.
Skumplast, korkkraftpapir og lignende produkter
• Skumplast, korksponplater og lignende produkter legges løst ut under dekkegulv for å utjevne trykk og som et glidende lag.
• Produktene bidrar også til å forbedre lydforholdene ved å hindre "klatring" mot underlaget og ved å dempe lyden av skritt og trommer.
• Noen av produktene fungerer også som en fuktsperre, så en ekstra fuktsperre er ikke nødvendig.
• Det bør benyttes produkter anbefalt av gulvprodusenten/leverandøren, slik at det er sikkerhet for at produktene har ønskede egenskaper, inkludert holdbarhet.
Gummikork/kork
• Gummikork/korksement i strimler brukes som trykkfordelende sjikt og bidrar til å forbedre trinnlydsegenskapene og gulvets fleksibilitet.
• Effekten avhenger av produktets tykkelse og materialsammensetning. Materialene kan også brukes limt til underlaget.
Gulvbrett
• Gulvplater brukes som underlag for plategulv for å redusere skranglelyder.
• Gulvplate er en ubehandlet plate, vanligvis med en grunnvekt på 500 g/m2.
Isolasjonsmaterialer
• Isolasjonsmaterialer brukes i gulvkonstruksjoner for å forbedre lyd- og varmeisolasjonen.
• Ved bjelke- eller bjelkekonstruksjoner kan det legges inn myk mineralull mellom bjelker og bjelker, hvor det f.eks. kan absorbere lyd.
• I flytende gulvkonstruksjoner brukes isolasjonen for å hindre overføring av fottrinn fra gulvet til bærekonstruksjonen, samtidig som belastningen overføres. Av hensyn til trinnlyden skal isolasjonslaget være så fleksibelt som mulig, mens det av hensyn til tregulvets styrke og stivhet skal være så hardt som mulig.
• Den nødvendige stivheten til isolasjonslaget bestemmes ut fra forventet belastning, tykkelsen på isolasjonslaget og gulvmaterialet. Det kan grovt antas at mineralull må ha en densitet på 75-130 kg/m3 og polystyren 30-40 kg/m3, avhengig av lagtykkelse, platetykkelse og belastning.
• Mellom isolasjonsplatene og plategulvet legges det ofte ut et lag med korkparkett, ribbepapp eller lignende for å unngå sjenerende støy.
ekte
• Sand som brukes som underlag for flytende gulv skal være velgradert, med kornstørrelse 1-4 mm og ovnstørket. Alle fraksjoner av kornkurven skal være tilstede, slik at det er sikkerhet for at sanden pakker seg skikkelig under legging og komprimering.
• Sand legges ut i følge ledere. Dersom lagtykkelsen overstiger 60 mm skal det legges i flere omganger med vibrasjon for hver påbegynt 60 mm.
• Sandlag må dekkes med egnet dekkemateriale før legging av platemateriale, f.eks 0,2 mm polyetylenfolie, asfaltpapp eller korkparklag.
Gipsgranulat
• Gipsgranulat skal være godt gradert med en kornstørrelse på 1-5 mm. Tettheten skal være 400 - 600 kg/m3.
• Gipsgranulat skal legges ut minst 15 mm tykt. For større lagtykkelser må vibrasjon gjøres for hver påbegynte 50 mm.
• Avrettede gipsgranulat skal dekkes med egnet dekkemateriale før legging av platemateriale, f.eks. ribbepapp, gulvplater eller lignende.
Perlitt
• Perlitt er et vulkansk materiale med en tetthet på ca. 150 kg/m3. Perlitt skal legges ut minst 15 mm tykk. For større lagtykkelser må komprimering gjøres for hver påbegynte 50 mm.
• Avrettet perlitt skal dekkes med egnet dekkemateriale (platemateriale) før gulvbord legges.
Linfibre Bitumenimpregnert
• Linfibre skal ha en tetthet på minst 150 kg/m3. Fibrene legges ut langs ledere med lagtykkelse mellom 5 og 400 mm. Den skal komprimeres for hver 35 mm.
• Justerte linfibre skal dekkes med egnet dekkemateriale før legging av platemateriale, for eksempel ribbepapp, gulvplater eller lignende.

2.1.1.11 Ekspansjonsfuger
Ekspansjonsfuger i den bærende konstruksjonen skal alltid føres gjennom gulvkonstruksjonen inkludert gulvbelegget.
I flytende gulv kan det være nødvendig med ytterligere fuger avhengig av strukturen, gulvets geometri og belastningen.

Figur 5. Eksempel på utførelse av ekspansjonsfuge i plategulv på bjelkelag.

Ytterligere informasjon om fuger i gulv finnes i "Felleskart" utgitt av Fellesrådet for fugebransjens samarbeid og informasjon (FSO).

2.1.1.12 Bjelkekonstruksjoner
Bjelker kan være laget av massivt eller laminert tre.
Heltrebjelker skal være skarpkantede lekter med bredde på minst 45 mm (høvlet mål).
Bjelker i limtre (f.eks. Kerto) skal ha en bredde på minst 40 mm, slik at det ikke er fare for spaltning.
Bjelkene bør leveres så lenge som mulig, da best resultat oppnås med lekter i full lengde. Lengder inntil 3,9 m er normale lagervarer, og større lengder inntil 4,8 m kan normalt leveres på bestilling.
Bjelker bør minimum høvles på siden som vender mot platene.
Bjelkene skal være så rette at overflaten etter legging ikke avviker mer enn ± 2 mm på en 2 m rett bjelke.

Etter legging skal det ikke være mer enn 5 mm sideavvik fra retthet på 2 m (avvik fra rett tre plassert på hulsiden av avrettingsmassen).
Bjelkene må ikke vri seg mer enn, når de legges løst ut med den ene enden festet til gulvet, maksimalt et "gap" på 2 mm pr. 2 m sengelengde ved hjørne i motsatt sengeende. For et avrettingsmasse på f.eks 3,9 m tilsvarer dette at vridningen fører til et "gap" på ca. 4 mm.
Bjelkene skal være av en kvalitet slik at kravene til stendere samsvarer med sorteringsreglene for DK 18. Det betyr at enkeltstendere ikke skal utgjøre mer enn 1/3 x tverrsnittsarealet og stendergrupper ikke mer enn 1/ 2 x tverrsnittsarealet.
Best resultat oppnås hvis fuktinnholdet i avrettingsmassene ved utlegging tilsvarer platenes. Dette reduserer bl.a. problemer med knirkingen. Fuktighetsinnholdet i avrettingsmassene må aldri overstige 12 % ved utlegging. Dette betyr at gjennomsnittet av de foretatte målingene ikke må overstige 12 %, og at det normalt ikke skal være enkeltresultater høyere enn 14 %.

Figur 6. Bjelkekonstruksjon for gulvplater. Alle platestykker skal spenne over minst 2 fag. Alle frie bordkanter, for eksempel langs vegger, skal støttes.

Bjelke- og bjelkeavstander for bærende dekkegulv fremgår av tabellene i avsnittene om de respektive platetypene.
De angitte avstandene sikrer et rimelig stivt gulv som ikke gir plagsomme vibrasjoner ved gående, eller gjør at møbler og inventar får plagsomme skråninger på grunn av gulvbøyningen.
Støtteavstanden avhenger av valgt materialtykkelse og forventet belastning.

Se også gulvfakta seksjon om "Skjøter - materiale" og "Fugeavstander"