All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.6.0.1 Innledning
Flisgulv er mye brukt i boliger, industribygg og andre steder hvor det kreves spesielle egenskaper, som stor robusthet, vanntetting av konstruksjonen eller enkel og effektiv rengjøring. Fliser leveres i et stort antall formater fra mosaikkstifter, (dvs. fliser med sidelengder under 100 mm) til storformatfliser på 500 x 500 mm eller større. Tykkelsen er oftest 6-10 mm, men det finnes både tykkere og tynnere fliser. Et flislagt gulv kan lages med mange forskjellige typer produkter og i mange mønstre.

Denne delen diskuterer:
• Materialtyper
• Generelle betingelser
• Legging - Underlag
• Leggemetoder
• Skjøter
• Våtrom
• Gulvvarme
• Rengjøring

1.6.0.2 Materialtyper
Keramiske fliser
Keramiske fliser markedsføres i flere varianter både med og uten glasur og i mange forskjellige farger, blant annet med påførte motiver.

Flisene kan deles i henhold til produksjonsmetoden i:
• Våtpresset, som produseres ved å ekstrudere en relativt fuktig blanding.
• Tørrpresset, som produseres ved å presse en relativt tørr blanding i former under høyt trykk. En spesiell type tørrpressede fliser er fliser/fajansefliser, som produseres ved en spesiell sammensetning av råvarene (høyt kaolininnhold). Generelt er tørrpressede fliser formstabile, sterkere og mindre vannabsorberende enn våtpressede. Imidlertid er keramikkfliser relativt vannabsorberende. For å gi bedre gangsikkerhet kan overflaten på flisene gjøres jevn eller med forskjellige preginger.

Flisens egenskaper bestemmes av leireblandingens sammensetning, brenningstemperaturen og om flisen er glasert eller ikke. Generelt vil høyere brenningstemperatur gi de tetteste og dermed minst sugende flisene. De hardest avbrente flisene, som kjennetegnes ved å ha en hard skår, og ved å være klangfulle når du slår dem sammen, kalles også klinker. De har større volum og styrke og mindre porevolum enn de andre flisene. Spesielt hardbrente (steintøy) fliser kalles porcellanato eller granito fliser. De utmerker seg ved å ha spesielt lavt vannopptak og egner seg derfor på steder hvor det forventes stor vannpåvirkning.

Fig. 1. Keramiske fliser

Naturstein fliser
Natursteinfliser markedsføres i et stort antall steintyper som kan leveres med ulike overflatebehandlinger, for eksempel følgende:
• Finslipt - gradert mellom grov og fin. Strukturen på overflaten indikeres av kornstørrelsen på slipemidlet som brukes.
• Polert .
• Kløft - dvs. delt langs naturlige bruddlinjer i steinen.
• Jet-brent - d.v.s. en termisk behandling av overflaten.
De viktigste natursteinene for gulvbelegg er de harde typene som granitt og nordiske kvartsittskifertyper, mykere sedimentære typer som kalkstein og sandstein samt marmor.

Granitt er betegnelsen på en hard magmatisk bergart, dvs. dannet ved avkjøling av smeltet magma. Innenfor steinindustrien brukes begrepet granitt også om enkelte bergarter, som geologisk sett ikke er granitter. Ekstremt høye trykk kan forvandle granitten til en såkalt metamorf bergart, som noen ganger har et mer stripete utseende. Den riktige betegnelsen på denne bergarten er (granittisk) gneis, men i dagligtale brukes fortsatt betegnelsen granitt.
Sandstein er en type sedimentær bergart. Sandstein er dannet av løs kvartssand, d.v.s. ren kvarts, som kan være sammensatt av kvarts eller kalsitt. Sementeres steinen sammen med kvarts, får man en solid og slitesterk stein, mens det sementeres med kalsitt, d.v.s. en kalkbundet sandstein, gir mindre styrke.
Kalkstein er en type sedimentær bergart. Kalkstein består vanligvis av sementerte skjell eller skjeletter av levende organismer, dvs. de dominerende mineralene er vanligvis kalsitt og dolomitt. Karbonatmineralene oppløses ganske sakte i sure miljøer, for eksempel under påvirkning av visse rengjøringsmidler.
Marmor er en metamorf bergart dannet av kalkstein som har vært utsatt for trykk og temperatur. På grunn av innholdet av ulike mineraler kan marmor variere mye i farge.
Basalt er mørk til svart magmatisk bergart. Basalt er den desidert mest utbredte bergarten i jordskorpen og utgjør størstedelen av havbunnen og finnes også i store områder av India, Sør-Amerika, Grønland, Island m.m. Basalt er tett og finkornet, men er ofte oppsprukket og vanskelig å utnytte.
Skifer dannes ved herding av leire. Først dannes det skifer som, når påfølgende lag legges over hverandre, utsettes for trykk, hvorved skiferleiren omdannes til skifer. En avgjørende forskjell mellom skifer og kalkstein/marmor er skiferens evne til å dele seg i en bestemt retning. Skifer leveres ofte med delt overflate, men kan som regel også leveres mattslipt.
Kvartsittskifer er betegnelsen på skiferlignende kvartsrik sandstein, som på grunn av høyt glimmerinnhold er spaltbar akkurat som skifer.

Fig. 2. Naturstein fliser

1.6.0.3 Generelle betingelser
Fliser har svært ulike egenskaper, f.eks. avhengig av materialsammensetning og, når det gjelder keramiske fliser, produksjonsmetode og brenntemperatur. Fliser må derfor velges slik at deres egenskaper samsvarer med tiltenkt bruk. Flisgulv kan vurderes som brannegnet klasse G gulvbelegg. Gangkomforten og trinnlydsdempingen til flislagte gulv er dårlig, da fliser og deres underlag vanligvis består av harde materialer.

Flisgulv har høy varmeledningsevne og varmekapasitet (varmeakkumuleringsevne). De kan føles kalde å gå på fordi varmen raskt ledes bort fra foten. Generelt kan fliser i seg selv anses som ganske motstandsdyktige mot påvirkning av kjemikalier. Det må imidlertid utvises forsiktighet med basalt- og kalkbundne natursteiner, inkludert marmor, som ikke tåler sure kjemikalier, for eksempel sure rengjøringsmidler. Fugene i flislagte gulv er derimot normalt ikke motstandsdyktige mot kjemikalier, så dersom det kreves kjemikaliebestandighet må det benyttes spesielle fugemørtler. Hvilken planhet som kan oppnås ved et flislagt gulv avhenger av underlagets planhet, om flisene leveres kalibrert, d.v.s. med samme tykkelse overalt, og av flatheten til de enkelte flisene. Toleransene vil normalt være ± 2 til ± 3 mm på et 2 m rett trestykke.

I tillegg kan fugene avvike i nivå fra overflaten på selve flisen. På grunn av toleransene er det vanligvis ikke nødvendig å legge flislagte gulv horisontalt i våtrom etc., da dette kan føre til åpninger og dermed fare for at vann står på gulvet. Keramiske flisergulv vil normalt ikke overflatebehandles, mens enkelte natursteiner behandles for å hindre inntrengning av fett og smuss og for å få en mer rengjørbar overflate. Se leverandørens instruksjoner for gjeldende produkt. Fliser som brukes som gulv i våtrom skal kunne tåle påvirkning av vann og høy luftfuktighet. Flisbelegg er vanligvis ikke vanntett i seg selv og til våtrom ol. må derfor suppleres med vanntett membran under flisleggingen dersom det benyttes underlag av kryssfiner eller annet fuktfølsomt materiale.

Keramiske fliser som er EN-klassifisert skal i henhold til EN 87 (Keramiske gulv- og veggfliser - Definisjoner, klassifisering og merking) oppfylle spesifikke krav til dimensjoner og overflatekvalitet testet i henhold til EN ISO 10545-2 (Keramiske fliser - Dimensjonsbestemmelse). og overflatekvalitet).

I tillegg er fliser klassifisert etter produksjonsmetode og vannabsorpsjon. For sistnevnte brukes klassene:

Fliser til gulv skal normalt ikke ha større vannopptak enn 10 %. For våtrom med gulvvarme bør vannopptaket være under 6 %.

Fastsettelse av øvrige egenskaper skjer i henhold til EN ISO 10545 del 3 til 17. Egenskapene omfatter:
• Prøvetaking.
• Bruddstyrke.
• Lineær termisk ekspansjon.
• Motstand mot termisk sjokk.
• Motstand mot sprekker.
• Motstand mot kjemikalier.
• Slitestyrke.
• Frostbestandighet.
• Fuktighetsutvidelse.
• Frigjøring av bly og kadmium.
• Gangsikkerhet.
• Fargeavvik.

Hardhet (Mohs skala) er testet etter EN 101. Beskrivelse av fliser innenfor de enkelte klassene finnes i EN 121, EN 159, EN 176, EN 177, EN 178, EN 186, EN 187 og EN 188. Disse standardene også inneholde kravene ovennevnte egenskaper er oppfylt. Så langt det er mulig bør det brukes fliser fra samme parti med samme nyansenummer for å sikre et enhetlig utseende. Noen fliser - spesielt hardbrent porcellanato (steintøy) - bæres i forskjellige kalibertall, dvs. flisene sorteres etter brenning etter størrelse i millimeter, noe som sikrer at de kan brukes sammen der det ønskes fuging eller hvis ulike formater eller farger skal blandes. Under utformingen bør valget av fliser og bestemmelsen av strukturen gjøres i samsvar med gulvets forventede funksjon og de resulterende brukseffektene.

I forbindelse med mottakskontroll bør det kontrolleres at leveransen er korrekt med hensyn til type, formater, farge (nyanser) og kaliber. Reklamasjoner på feillevering vil som hovedregel ikke bli akseptert etter installasjon. Leveransen skal ikke være mangelfull, d.v.s. pakkene skal være uskadde og de enkelte flisene hele med uskadde kanter mm.

1.6.0.4 Legging
Substrat
Et flislagt gulv skal støttes fullt av et bærende undergulv. Siden fliser er uelastiske må ikke undergulvet gjennomgå vesentlige deformasjoner, og det må derfor ha stor stivhet og dimensjonsstabilitet for å hindre sprekkdannelse. Undergulvet skal dimensjoneres etter forventet belastning, og det skal også tas hensyn til rullende trafikk; i den forbindelse må det også stilles krav til flisenes bøyefasthet.

Mange forskjellige materialer kan brukes som underlag for flislagte gulv:
• Betong, lettbetong, avrettingsmasse (mørtel), anhydritt o.l.
• Treplater, gipsplater.
• Gamle fliser eller terrazzo.
Betong og avrettingsmasse krymper under herding og vil derved påvirke flisleggingen slik at det oppstår trykkspenninger i flisene. Krympingen avhenger av betongsammensetning, lagtykkelse, temperatur og fuktighetsforhold. Betongens svinn utvikler seg sterkest i den relativt unge betongen og flislegging bør derfor utføres så sent i byggeprosessen som mulig.

I praksis vil krympingen av normalherdende sementtyper ved en temperatur på ca. 20°C anses å være over etter 4-8 uker avhengig av betongsammensetning, temperatur mm. Tiden mellom støping og flislegging kan eventuelt reduseres ved å bruke sementtyper som har en raskere herdeprosess, for eksempel har sementtyper med umalt kalkfyller generelt en raskere herdeprosess enn normalt herdende sementtyper. De beste herdeforholdene oppnås ved å dekke betongen med tettsittende plastfilm umiddelbart etter utstøping og vedlikeholde dekket i minst 3 dager.

Ved å bruke plastfolie i stedet for herdemembraner oppnås de beste forutsetningene for senere vedhefting av avrettingsmørtel, flislim mv. Underlag av anhydritt skal være tørt - ca måling av fuktinnhold se kapittel 2. Før legging av fliser skal overflateslam slipes av og deretter skal overflaten grunnes etter leggeanvisning fra leverandør av flislim. For undergulv av anhydritt, gipsplater og treplater skal det ikke være fare for fremtidig fuktpåvirkning, d.v.s. slike underlag bør kun brukes i tørre omgivelser.

Undergulv laget av treplater for bruk med fliser skal ha mindre støtteavstand enn for fleksible gulvbelegg, for eksempel kan det lages av 19 mm strukturell kryssfiner eller 22 mm sponplate med støtteavstand på 300 mm. Gipsplater skal utføres med støtte etter leverandørens anvisninger. Vær oppmerksom på at i våtrom er det spesifikke krav til underlaget, som bl.a. betyr at spon- eller gipsplater ikke kan brukes som underlag for fliser.

Ved legging av fliser oppå eksisterende flisgulv skal eksisterende fliser være faste og rene. Legging skal skje i henhold til anvisning fra leverandør av flislim, herunder skal overflaten grunnes før legging dersom leverandøren foreskriver det. I våtrom skal gulvsluk i henhold til avløpsnorm føres ubrutt til overflaten av gulvet, og eksisterende flislegging kan derfor ikke umiddelbart vedlikeholdes uten å bytte ut sluk (eller heve det med VA-godkjent påbygg). Vær oppmerksom på at ristrammen til gulvavløpet regnes som en integrert del av sluket og må derfor ikke skilles fra resten av avløpsskålen. Legging av fliser på flytende undergulv bør kun gjøres når undergulvet består av fuktstabile materialer, for eksempel betong. For å oppnå nødvendig vedheft må underlaget være sammenhengende og ha tilstrekkelig styrke, samt helt rent og fritt for sementslam. En mekanisk rengjøring kan være nødvendig.

Avrettslag på slipelag
Avrettingslag for fliser kan utføres på glidelag av lydtekniske årsaker eller for å redusere effekten av dimensjonsendringer i undergulvet. Glidelaget kan for eksempel bestå av 2 lag 0,15 mm plastfolie, eller et lag geotekstil og et lag plastfolie, som legges ut mellom undergulv og avrettingsmasse. Det er en forutsetning at undergulvet er helt flatt og uten grader slik at glidesjiktet ikke ødelegges. Tradisjonelt er avrettingsmasser laget av sementmørtel som skal ha en minimumstykkelse på 50 mm, mens tykkelser ned til 35 mm kan brukes med spesialmørtler.

1.6.0.5 Leggemetoder
Tidligere var det nødvendig å legge fliser i mørtel. Tykkelsen på flisene varierte og derfor måtte det brukes et relativt tykt lag med mørtel. I dag finnes det et stort utvalg av flislim, så det er nå langt flere muligheter for å velge leggemetode. Det kan skilles mellom legging med flislim (tynnlagsmetoden) og legging i mørtel (mørtelmetoden). Før legging av fliser, slå av eventuelt gulvvarmeanlegg minst 3 dager før legging og det må slås på igjen tidligst 3 uker etter legging.
Fliser
Før legging spres et antall fliser - gjerne ca. 3 m² - på gulvet for å sikre et estetisk tilfredsstillende resultat. Ved legging blandes fliser fra ulike pakker/bokser. Disse forholdsreglene er spesielt viktige for fliser hvor fargenyanser kan forventes, for eksempel hvor naturlige farger er brukt. Flisene må ikke gjøres våte før legging. For naturstein, ev fuktighet får flisene til å bue etter legging - gir "brødskorpe" på overflaten.
Flislim
Flislim (tynnlagsmetoden) kan brukes på flate overflater og fliser med jevn tykkelse. Underlaget skal normalt ha en planhet tilsvarende en toleranse på ± 2 mm på en 2 m rett bjelke. Dersom underlaget er for ujevnt må det lages enten med en mørtel/sparkelmasse som er tilpasset underlaget, eller med en platebelegg som er egnet til formålet. I tynnsjiktsmetoden brukes et flislim som vanligvis er sementbasert, og som kan ha tilsatt myknere og plastbindemidler (dispersjonsvæsker f.eks. basert på akryl) for å bedre vedheft, tetthet, fleksibilitet mv.

Til alle deloperasjoner bør det benyttes produkter fra samme leverandør, noe som gir størst sikkerhet for at materialene kan brukes sammen, samt er en fordel med tanke på eventuelle garantier eller reklamasjoner. Valg av flislim, grunning m.m. må gjøres avhengig av selve flisen og spesielt det faktiske underlaget, som kan ha ulike egenskaper med tanke på deformasjoner som følge av svinn og temperatur- og fuktvariasjoner. For underlag laget av trebaserte platematerialer er det spesielt viktig å ta hensyn til fuktbevegelser, mens det for betong er spesielt viktig å ta hensyn til svinn, d.v.s. betongens sammensetning og spesielt dens alder.

For lette steinmaterialer, for eksempel marmor, bør lys/hvitt flislim brukes da fargen kan tre igjennom fra underlaget. Dersom marmor kan misfarges av fukt eller på grunn av innhold av jernforbindelser, bør det brukes hurtigherdende fliselim ved legging. Grønn marmor kan være spesielt problematisk og det anbefales at legging skjer i henhold til anvisninger fra både flis- og limleverandør. Ved legging skal temperaturen være minst 10°C. Etter legging må gulvet ikke utsettes for hurtig tørking, for eksempel fra sterk sol, trekk eller varmepistoler. Det er viktig at det brukes riktig mengde flislim avhengig av underlaget, flisen og valgt limtype. For lite lim vil gi dårlig fylling og utilstrekkelig dekning og risiko for dårlig vedheft. For mye lim medfører fare for dårlig planhet på den ferdige gulvflaten og at limet trenger inn i skjøtene ved montering.

Forbruket av lim reguleres ved hjelp av tannstørrelsen valgt på tannsparkelen. Du kan velge mellom tannspader med firkantede tenner eller halvrunde tenner. Ved firkantede tenner velges kittstørrelsen etter ujevnheten i flisen, mens for halvrunde tenner velges den etter den totale ujevnheten i underlaget og flisen. Floating/buttering, som betyr at det påføres lim både på underlaget og flisen, brukes til svært store fliser, utendørs, til svømmebasseng og lignende steder hvor det er viktig at det ikke er luftbobler i limlaget.

Det er ingen faste regler for hvor mye flislim som trengs, men følgende retningslinjer kan gis for valg av tannsparkel:

Som eksempel på forbruk kan nevnes at med en tannstørrelse på 10x10 mm er forbruket vanligvis ca. 4,5 kg/m² og med 3x3 mm tannsparkel ca. 1,6 kg/m².

Det må ikke påføres flislim på større flater enn at flisene kan legges før leggingsmørtelen danner en hud, da dette vil gi dårlig vedheft. Hvis det har dannet seg hud, må flislimet erstattes med ferskt lim.

Mørtelmetoden eller tykkfilmmetoden
Mørtelmetoden er også anvendelig på ujevne overflater og fliser med ujevn tykkelse. Nedenfor er en generell beskrivelse av metoden og produktene.
For konkret produktvalg henvises det til leverandørenes anvisninger. Vedheft til underlaget skal være godt og det skal sikres at det ikke oppstår vesentlige deformasjoner av underlaget. Det kan derfor være nødvendig å lage underlaget før legging av flisene, på samme måte som eventuelt fall i gulvet bør gjøres i underlaget. Vann underlaget før legging og hold det fuktig i ca. 1 dag. Umiddelbart før leggemørtelen påføres påføres underlaget med sementslam C 100/100, eventuelt tilsatt betonglim. Større arealer må ikke utføres enn at sementslurryen er konstant fuktig.

Leggemørtelen bør være en C 100/400 til C 100/500. Den bør være så stiv som mulig og legges ut og komprimeres til riktig tykkelse slik at full kontakt mellom flis og mørtel kan oppnås. Når leggemørtelen er lagt ut, helles et tynt lag sementslurry C 100/100 på overflaten som flisen legges ned på og bankes på plass. De beste herdeforholdene oppnås ved å dekke flisene med plastfilm de første 2 dagene etter legging, eventuelt supplert med et lag fuktige sekker mellom flisene og plastfilm.

1.6.0.6 Skjøter
Fuger er en vesentlig del av et flislagt gulv. Fugene bør ideelt sett kunne ta opp de samme støtene som selve flisen og skal støtte fliskantene. De skal også kunne fordele kreftene som oppstår i gulvet, slik at det ikke oppstår store lokale spenningskonsentrasjoner som kan forårsake skade. Generelt brukes sementbaserte fugemørtler. For spesielle formål finnes det spesialprodukter, for eksempel syrefaste eller fleksible fugemørtler. Fugebredden kan variere mellom 0 og 25 mm og velges i henhold til kravene til gulvkonstruksjonen samt format, toleranser, rustisitet i overflaten på flisene som brukes og ønsket utseende på gulvet. De bredeste fugene brukes ofte til store og rustikke fliser. Skal gulvet legges med sprekkfuge, d.v.s. tett i tett for at fugen ikke skal fuges, den kan eventuelt slipes etter legging, og ved natursteinsfliser vannslipes. Det anbefales å bruke fliser med lett skråkanter for gulv med sprekkfuger for å hindre at kantene brekker av og for at det ikke skal komme skarpe kanter på gulvflaten.
Fuging
Fuging bør normalt gjøres tidligst 1-3 dager etter flislegging, avhengig av leggemetode/type lim og underlag. Før fuging fuktes fugene lett med svamp, men uten stående vann i fugene. For fliser lagt i flislim benyttes normalt spesielle fugemørtler som kan tilpasses type flis som brukes med tanke på farge, "ruhet" mm. Fliser lagt i mørtel kan også fuges med fugemasse, men fuging kan også utføres på tradisjonell måte, for eksempel med sementmørtel C 100/100. For enkelte industrigulv og andre spesielle bruksområder kan det være nødvendig å fuge med spesialmørtel, for eksempel på epoksybasis. Det bør i størst mulig grad unngås å velge mørke fuger for helt lyse gulv, på grunn av fare for fargestoffforurensning til flisen. Mindre variasjoner i fugens farge og overflatestruktur kan forekomme på grunn av ulik sugeevne på fliser og underlag. Gulvet bør tas i bruk tidligst 2-3 dager etter flislegging.
Ekspansjonsfuger
Det må monteres tilstrekkelige ekspansjonsfuger for å hindre skader på gulvet på grunn av deformasjoner i konstruksjonen eller ujevne bevegelser av belegg og underlag. Plassering og konstruksjon av ekspansjonsfuger bestemmes vanligvis under planleggingsprosessen. Normalt skal ekspansjonsfuger gå helt gjennom konstruksjonen, inkludert påstøp mm. Der det kun forventes små bevegelser, for eksempel i begrensede områder over bjelker etc., er imidlertid ekspansjonsfuger i selve flisleggingen tilstrekkelig. Ekspansjonsfuger utført som fugemasser bør som hovedregel være 10-15 mm brede. Ekspansjonsfuger skal være fri for flislim/mørtel i hele tverrsnittet og det bør legges et bindingsbrytende fugeunderlag eller løsnebånd i bunnen av fugen. Som fugemateriale brukes en elastisk fugemasse, for eksempel MS-polymer eller silikon, som i våtrom bør ha et soppdreper (algedreper). Ved vegger og søyler etc. kan fugebredden eventuelt reduseres.

I industrigulv, svømmebasseng og storkjøkken kan det stilles spesielle krav, for eksempel om sklisikkerhet, som bør dokumenteres av leverandøren. I forbindelse med natursteinsgulv kan bruk av fugemasse basert på oljeprodukter i noen tilfeller føre til inntrengning av olje/fargestoffer i flisen. Det bør innhentes informasjon fra leverandøren om bruk av aktuelle produkter er forbundet med risiko i så henseende. Der det forventes større bevegelser eller hvor kantene på flisene må forsterkes rundt fugen på grunn av stor belastning, kan det benyttes spesielle fugeprofiler som vanligvis er laget av metall med innstøpte gummiprofiler.
Ekspansjonsfuger bør som hovedregel utføres etter følgende retningslinjer:
• Største rektangulære areal uten ekspansjonsfuger ca. 35 m².
• Maksimal avstand mellom ekspansjonsfuger ca. 7 m - denne avstanden reduseres til 5 i forbindelse med gulvvarme
• Ved ekspansjonsfuger eller listverk i den bærende konstruksjonen skal det også utføres ekspansjonsfuger i flisleggingen, inkludert eventuelt avrettingsmasse. m.
• Det skal fremgå av beskrivelse eller tegninger hvor gulvbøyning kan forekomme og det må derfor etableres ekspansjonsfuger, for eksempel der dekkeelementer legges ut på bjelker som er stivere enn selve dekkeelementene.
• Der kun deler av et større gulvareal er tekket med fliser, bør dette avgrenses med ekspansjonsfuger mot tilstøtende gulv.
• Der det er nødvendig med ekspansjonsfuger, skal det også utføres ekspansjonsfuger (isolasjonsfuger) mot tilstøtende vegger, søyler og lignende.
• Ekspansjonsfuger utført som fugemasser skal utføres med limbrytende fugeunderlag eller løsnebånd.

1.6.0.7 Våtrom
I våtrom skal det legges flislagte gulv etter retningslinjene gitt i Statens byggforskningsinstitutts instruks for området, d.v.s. SBi Anvisning 252 "Våtrom" samt SBI Anvisning 180 og 189. Dersom gulvet utføres som en lett konstruksjon, d.v.s. med konstruksjonsfinerundergulv skal det alltid monteres en vanntett membran som skal bæres minst 100 mm opp alle tilstøtende vegger. Vanntettingssystemet skal utføres som anvist i ovennevnte publikasjoner og i henhold til flislimleverandørens MK-godkjenning. Dersom gulvet legges på en uorganisk overflate, for eksempel et betongdekke, kan fliser legges direkte på dekket. Det anbefales imidlertid at det alltid monteres en vanntett membran, spesielt i de mest vannbelastede delene av rommet, for eksempel i og rundt dusjnisjen.

1.6.0.8 Gulvvarme
Gulvvarmeanlegg egner seg i forbindelse med flislagte gulv og er valgt dels for å oppnå bedre komfort og dels for å unngå radiatorer.

Ved bruk av gulvvarmeanlegg er det to forutsetninger som må oppfylles:
Temperaturen skal være lav - normalt skal overflatetemperaturen ikke overstige 27-29°C. Temperaturfordelingen under flisene skal være jevn, d.v.s. varmerør eller kabler skal plasseres slik at det ikke er store variasjoner i overflatetemperaturen. En jevn temperaturfordeling oppnås billigst ved å legge inn varmerør eller varmekabler i et betong- eller avrettingssjikt. Over rør eller kabler bør det være en betongtykkelse på minst 30 mm for å oppnå en jevn fordeling av temperaturen. Alternativt kan gulvvarmesystemet utføres med varmematter eller varmefolier, hvorved tykkelsen på utstøpingen kan reduseres. Vær oppmerksom på at gulv med elektrisk oppvarming kun kan legges i enkeltrom i forbindelse med oppussing eller i sommerhus.

Ved gulvvarme er det vanskelig å regulere varmeavgivelsen raskt på grunn av betonggulvets termiske treghet, noe som gjør at tidskonstanten for gulv av denne typen er ca. 12 timer. På gulv av trebaserte plater skal gulvvarmeanlegg kun benyttes i forbindelse med legging av et avrettingslag lagt på et glidesjikt, for eksempel av 2 lag 0,15 mm plastfolie. Dette er fordi treplater gjennomgår store dimensjonsendringer ved uttørking og fukting, noe som kan føre til at flisene sprekker. Gulvvarmeanlegg bør utstyres med egen varmekrets og automatikk for å begrense temperaturen under gulvet. Overflatetemperaturen begrenser effekten et gulvvarmesystem kan gi.

Som en veiledning kan det antas at gulvvarmesystemer kan gi en effekt som kan beregnes etter formelen nedenfor:
Utgangseffekt = 11 x (tg - tr) W/m².

Der tg er overflatetemperaturen på gulvet og tr er romtemperaturen der de vanligste overflatetemperaturene tilsvarer verdiene vist i tabell 1.

Tabell 1. Levert effekt for flislagte gulv for vanlig forekommende overflatetemperaturer ved romtemperatur 21°C.

Til sammenligning kan det opplyses at energibehovet for nye eneboliger isolert etter BR-S 98 er 45 W/m². Oppvarming med gulvvarme kan derfor forventes å være tilstrekkelig i nye, godt isolerte bygg. Ved renoveringsoppgaver må det som hovedregel påregnes at det skal være supplerende varmetilførsel i tillegg til gulvvarmeanlegget, for eksempel i form av radiatorer. Dette fordi isolasjonen i eldre hus vanligvis er dårligere enn dagens krav, og effektbehovet er tilsvarende større. Generelt må det forventes større energiforbruk ved bruk av gulvvarmeanlegg enn ved radiatoranlegg. Dette er bakgrunnen for at det i BR-S 98 er strengere isolasjonskrav for terrengdekker, kjellergulv mot grunn og etasjeskiller (over åpen eller over ventilert krypkjeller) med gulvvarme.

1.6.0.9 Rengjøring
Rengjøring Før igangkjøring utføres en grunnrengjøring for å fjerne rester av fugemørtel/kalkstein fra overflaten av belegget. Fremtidige brukere må informeres om riktig rengjøring da feilrengjøring kan forårsake skade på overflaten. Tørre metoder kan brukes til daglig rengjøring, d.v.s. tørr eller våt mopping eller støvsuging. Både alkaliske og sure rengjøringsmidler brukes for sterkere rengjøring. Det skal imidlertid ikke brukes sure rengjøringsmidler på basalt, marmor og andre kalkbaserte natursteiner, da dette vil bryte ned overflaten. Videre vil de fleste fugemørtler være sementbaserte og tåler derfor ikke sterk eller langvarig eksponering for sure rengjøringsmidler.

Til slutt kan flislagte gulv rengjøres ved skumrengjøring, forutsatt at de legges på et uorganisk underlag og at flislim og fugemasse tåler det. Rengjøring ved høytrykksspyling bør kun gjøres i ytterst begrenset omfang, med moderat trykk og kun når det er brukt materialer som leverandørene beskriver som egnet til formålet.

1.6.0.10 Sjekkliste ved valg av flislagte gulv
• Vilkår vedrørende konstruksjon, materialvalg, plassering og utførelse av ekspansjonsfuger mv. må avklares før legging starter.
• Bygget skal være lukket og før legging på treplater skal varmesystemet startes og bygget skal være i fuktighetslikevekt med omgivelsene.
• Leverandørinstruks skal foreligge på byggeplassen.
• Ved legging med flislim bør det benyttes materialer (flisesystem) fra samme leverandør.
• Underlag av betong eller mørtel må være godt herdet og det meste av svinnet må være over.
• Gulvvarmeanlegget slås av minst 3 dager før legging og må slås på igjen tidligst 3 uker etter legging.
• Temperaturen må være minst 10°C. Lavere temperaturer forlenger herdetiden for avrettingsmasse, flislim og fugemasse.
• Fuktighetsinnholdet i treplater skal være under 13 %.
• Underlaget skal være solid, rent, tørt og fritt for grader, klumper, støpeslam o.l. Om nødvendig skal overflaten rengjøres og/eller rettes opp.
• Flislim, fugemasser og andre hjelpestoffer bør akklimatiseres temperaturmessig i minst et døgn før bruk, for eksempel ved oppbevaring i de rom de skal brukes.