All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.5.0.1 CE-merking av sømløse gulvprodukter'
Alle fugeløse gulvprodukter som selges på det danske markedet skal være CE-merket i henhold til den felles europeiske standarden EN-13813. Verdiene som skal deklareres varierer litt fra produktgruppe til produktgruppe, se tabell 1.

tabell 1

I tillegg kan produsentene spesifisere en rekke andre egenskaper. Verdiene oppgis til forbrukerne i en ytelseserklæring (DoP - Declaration of Performance). Ytelseserklæringen er basert på følgende prinsipper:

Alle produkter må minst gjennomgå en rekke innledende tester (førstegangstesting) for å bestemme egenskapene som må deklareres. At produsentene sikrer enhetlighet av produktene via løpende produksjonskontroll (på nivå med ISO 9001). Se også under "merking" for ytterligere informasjon om CE-merking. De sømløse gulvene dekker et meget bredt spekter av produkter, og dessuten produseres mange av produktene i flere varianter og tykkelser, på samme måte som det er blandingsprodukter, for eksempel betong/akryl og betong/asfalt. Dette gjør det vanskelig å gi generelle retningslinjer. Informasjon bør derfor alltid innhentes fra leverandøren, som kan gi spesifikk produktinformasjon, for eksempel om nødvendig styrke på underlaget (hensyntatt forventet bruksbelastning) og motstand mot kjemikalier. Leverandøren kan også gi råd om hvilke produkter som er best egnet for et gitt formål.
Siden fugeløse gulv legges som væske eller som mørtel, avhenger kvaliteten på belegget av korrekte anvisninger om konstruksjonen og av arbeidets utførelse.
De tykkere fugeløse beleggene kan til en viss grad eliminere ujevnheter i underlaget.

1.5.0.2 Sementbaserte gulv
Grunnmaterialet for sementbaserte fugeløse gulv er hydraulisk bundet sement bestående av standard eller spesialsement tilsatt mineralfyllstoffer, ev. pozzolaner og/eller polymerer. Disse produktene brukes ofte som underlag for egentlige toppbelegg som tepper, tre, linoleum etc. De kan legges ut selvnivellerende og egner seg derfor til bruk ved avretting av rå betonggulv og gamle tregulv. Brukt på denne måten kalles de påstøp eller tynne gipsgulv. Du kan lese mer om dette området i avsnittet om ledelse. I avsnittet om sparkling gjennomgås definisjonene av de ulike sparkelprosessene. Fugeløse sementbaserte gulv kan også brukes uten å legge et egentlig gulvbelegg. Brukt på denne måten kalles gulvene ofte designergulv, New Yorker-gulv eller Pandomo-gulv.

Designgulvene kan legges ut på nystøpte eller gamle betongunderlag og brukes spesielt der det stilles høye krav til hygiene, slitestyrke eller kjemiske og termiske belastninger. I tillegg er gulvene også valgt av dekorative årsaker. Sementkitt som evt. kan farges. Overflaten på gulvet er forseglet med transparent overflatebelegg.

Krav til undergulvet
Undergulvets beskaffenhet er ekstremt viktig for resultatet av det ferdige designgulvet og mange av overflateproblemene du ser på designgulv kan tilskrives problemer med undergulvet. Overflatestyrken (bindingsstyrken) skal være minst 1,5 MPa, tilsvarende klasse C - yrke. Undergulvet skal generelt tørkes til maksimalt 85 % RF (men sjekk alltid med leverandørens anvisninger for ønsket produkt). I tillegg skal overflaten være fri for lag av slam, voks (herdemembran) og søl av olje, fett mv. urenheter. For å sikre en tilstrekkelig ren overflate er det ofte nødvendig å foreta en mekanisk rengjøring av overflaten i form av en slyngrens eller sandblåsing. Etter rengjøring bør overflaten undersøkes grundig for løse områder, sprøhet, sprekker etc. Er overflaten svært ru/strukturert kan det være nødvendig å pusse eller foreta en glatting av overflaten.

For å sikre optimal vedheft og for å forhindre hull, blemmer etc. de fleste leverandører anbefaler at undergulvet tettes. Dette gjøres ved å grunne overflaten flere ganger om nødvendig og eventuelt tette overflaten helt med epoksybaserte produkter. Dersom det benyttes epoksybaserte produkter skal overflaten sandblåses for å sikre nødvendig vedheft.

Legger ut kittet.
Når undergulvet er klargjort og tørt, kan sparkelmassen legges ut. De fleste produktene kan legges ut ved utpumping eller manuell blanding. Layoutmetoden skal vurderes i forhold til den konkrete oppgaven. De beste resultatene oppnås med produkter som ikke krymper (krymper svært lite). Mange av de tradisjonelle sparkelmassene utvikler svake sprekker under størkning som ikke har betydning når et tradisjonelt gulvbelegg senere legges på overflaten, men sprekker i forbindelse med designergulv fører ofte til brutte forventninger hos byggherren.

De fleste produkter krever en lagtykkelse på minst 5 mm for å sikre tilstrekkelig flytbarhet. Før utlegging bør det utføres kantavgrensninger langs vegger og i overganger mellom rom. Dersom det er ekspansjonsfuger i undergulvet, skal de alltid føres helt opp til oversiden av designgulvet. Legging bør derfor kun skje dersom bygget er tett (vinduer og dører er montert). Under legge- og herdeperioden anbefaler de fleste leverandører at overflate- og romtemperatur er ca. 20°C. Arbeidsplassen skal beskyttes mot direkte trekk og nedbør. Spesielt fokus bør rettes mot vertikale rørgjennomføringer og andre potensielle lekkasjer. Disse skal tettes nøye slik at kittet ikke kan renne ned. Puss ved dører etc., samt eventuelle reparasjoner, er i praksis umulig å gjennomføre uten synlige overganger (overbord må gjøres ferdig første gang).

Forsegling av overflaten.
Når designkittet er tørt, må overflaten forsegles i form av et belegg. Overflatebelegget bør utføres umiddelbart etter at gulvet er tørt, da den ubehandlede overflaten er ekstremt utsatt for smuss og skitt, som kun kan fjernes med stor vanskelighet.

Det finnes ulike produkter på markedet for overflatebehandling av designergulv. Hovedgruppene er:
• Polyuretanbaserte toppstrøk
• Epoksylakk med høy UV-beskyttelse.
• Steinoljer
• Voks.
Du bør alltid sjekke hvilke overflateprodukter produsenten anbefaler for sparkelmassen du har valgt. Hvis det brukes en produktkombinasjon som IKKE er anbefalt av produsenten, vil garantien (vanligvis) utløpe. Gulvets overflate endres i forbindelse med overflatebehandlingen og en prøvepåføring bør derfor alltid utføres på et lite område.

Vurdering av overflaten.
Designergulv er håndlagde og du må regne med variasjoner i overflaten, på samme måte som du må være klar over at reparasjoner og etterbehandling ikke kan utføres uten synlige overganger. Gulvbransjen har utarbeidet en rekke generelle retningslinjer for vurdering av gulvflater, du finner dem ved å bruke denne lenken .

1.5.0.3 Kalsiumsulfatbaserte gulv
Kalsiumsulfat er det fysiske/kjemiske navnet på gips. Gulv laget av gips krever montering av en eller annen form for toppbelegg og gips brukes derfor utelukkende til undergulv. Gips kan legges tørt ut i form av gulvplater eller legges ut vått i form av avrettingsmasser eller sparkelmasser. I dette avsnittet omtales gips lagt ut som avrettingsmasse. Gips lagt ut som avrettingsmasse kalles ofte Anhydritt (selv om det fysisk og kjemisk ikke er helt korrekt. Det kjemiske navnet på gips er CaSO4-2H2O. Anhydritten produseres ved at gipsen spalter vannmolekylene, hvorved det dannes et molekyl CaSO4. - prosessen foregår under varmeutvikling.)

Anhydritten har en rekke egenskaper som gjør den attraktiv for avretting av råbetong mm.
• Den har gode flytegenskaper
• Lav spenning
• Den har relativt gode lyddempende egenskaper
• Den kan legges ut som "flytende gulv" (min tykkelse ca. 35 mm - produktavhengig)
Men som alle materialer har anhydritt også noen begrensninger. I motsetning til sementbaserte avrettingsmasser, som til en viss grad bruker vann i forbindelse med herdeprosessen, bruker ikke anhydritt vann under herding. Vannet må skilles ut ved fordampning, noe som gjør at anhydritten generelt bruker lengre tid på å tørke ut, en situasjon det er viktig å ha fokus på i planleggingsfasen. I tillegg må du være klar over at overflaten vanligvis krever en grundig sliping før den er klar for montering av toppbelegg.

Krav til arbeidsplassen
Undergulvet skal være stabilt (ingen sprekker eller områder med bretter) og overflaten skal være ren, dvs. fri for støv, olje, voks etc. Eventuelle hull og gjennomføringer skal lukkes. Bygningen skal være lukket (dører og vinduer skal være lukket eller åpninger tildekket). De fleste produsenter foreskriver at temperaturen på leggestedet ikke må være under 5oC. I tillegg anbefales det at området ventileres under og etter legging. Merk også at de fleste leverandørers veiledende verdier for tørketider etc. er gitt ved en referansetemperatur på 20oC og ca 50%RH. Ved lavere temperaturer og høyere luftfuktighet går forløperens tørkeprosess langsommere.

1.5.0.4 Magnesitgulv
Bindemidlet i magnesit er magnesiumsement, som herder ved kontakt med luft når en klormagnesiumløsning (vann og salt) tilsettes. I magnesitgulv blandes magnesiasementen med ulike organiske og uorganiske fyllstoffer og fargestoffer. Ved å variere sammensetningen av fyllstoffene kan man gi magnesitten ulike egenskaper. Magnesit for gulvbruk legges ut i våt tilstand ca. 20 mm tykkelse. Gulvet er gangbart etter ca 4-5 dager, men har først oppnådd sin permanente styrke etter ca. 14 dager (avhengig av temperatur og fuktighet på arbeidsplassen). I forbindelse med herdeprosessen skiller gulvet ut mye vann. Gulvet bør derfor ikke tildekkes og rommet bør ventileres, men vær oppmerksom på at det ikke oppstår trekk, da dette kan gi ujevn uttørking som igjen vil føre til skader på gulvet. Etter herding er overflaten relativt ru og strukturert og vil ofte kreve mekanisk etterbehandling. Før bruk skal overflaten være ferdigbehandlet. En linoljeblanding brukes tradisjonelt til dette.

I våt tilstand er magnesitblandingen ekstremt reaktiv og dette kan føre til korrosjon av jern, f.eks. vannrør. Sjekk derfor at det er intakt isolasjon mellom magnesitten og eventuelle metalldeler. Magnesitgulv er vanskelig å gå på, men ikke så kaldt som betonggulv. Gulvet har god sklisikkerhet, selv når det er vått. Materialet er sprøtt, og tåler derfor ikke slag eller andre skader. Hvis et magnesitgulv er skadet, er det mulig å foreta en reparasjon, men det vil alltid være synlig. Arbeidet bør overlates til en fagperson. Mindre skader / sprekker kan evt. repareres med egnet fugemasse.

Hvis magnesitten tørker ut, støver den. Magnesitgulv krever derfor løpende vedlikehold. Periodisk vedlikehold består i å vaske gulvet i vann tilsatt såpespon. Avslutt så med en linoljeblanding. Som daglig rengjøring er det vanligvis tilstrekkelig med støvsuging kombinert med sporadisk vask.

1.5.0.5 Asfaltbaserte gulv
Fugeløse gulv av støpeasfalt benyttes spesielt der det stilles krav til hygiene, slitestyrke, gangbarhet eller kjemisk belastning. Asfalt produseres av mineralfyllstoffer som grus og kalk med asfaltbitumen som bindemiddel og legges ut ved en temperatur på 200 - 250°C på et damptrykkskompenserende lag av aluminiumsfolie. Støpeasfalt er godkjent som gulvbelegg klasse G og kan legges på ulike underlag, for eksempel betong, sementstabilisert grus og asfalt underlag. Asfalt har svært høy motstand mot vanndamp og kan derfor brukes på fuktige overflater, inkludert nystøpt betong. Siden sammensetningen av blandingen kan varieres avhengig av formålet, bør spesifikk informasjon innhentes fra leverandøren før et endelig valg tas. Støpeasfalt brukes som ferdig gulv eller som undergulv for annet gulvbelegg.

Gulvbelegg av støpeasfalt legges i ca. 25 mm tykkelse og gir en fugefri, tett overflate med gode fysiske, kjemiske og mekaniske egenskaper. Mindre ujevnheter i underlaget fylles ut under legging. Belegget kan utføres i sort eller rødbrunt, med glatt eller ru overflate og med ulike typer overflatestruktur og friksjonsegenskaper.

1.5.0.6 Termoplastgulv
Termoplastbasert
Denne typen gulv kan deles inn i følgende hovedgrupper, basert på produktenes kjemiske sammensetning og herdeprosess
Akryl
Akryl er en herder, hvor bindemidlet er MMA (metylmetakrylat), som polymeriserer når en herder (initiator) tilsettes.
Epoksy
Epoksy er en herdende plast, hvor bindemidlet er en lav- eller høymolekylær epoksyharpiks, som herder ved å tilsette en herdende komponent.
Polyuretan
Polyuretan er en herdende plast, hvor bindemidlet er polyuretan (vanligvis prepolymerisert), som herder ved å tilsette en herdekomponent som inneholder isocyanat. Polyuretan leveres også som 1-komponentholdig isocyanat, som herder ved hjelp av fuktighet. Fugeløse gulv basert på herdeplast brukes spesielt der det stilles høye krav til hygiene, slitestyrke eller kjemisk belastning. Herdeplaster kjennetegnes ved at de herder ved en kjemisk reaksjon og gir et sluttprodukt med stor stabilitet mot ytre påvirkninger. Herdede plastgulv finnes i mange varianter når det gjelder tykkelse og sammensetning. De legges normalt ut på et sementbasert underlag, men kan under spesielle forhold også legges ut på et trebasert underlag og på et stål- eller asfaltunderlag. Gipsgulv (anhydritt) egner seg ikke som underlag for harde plastgulv og må sparkles med sementbasert sparkel før hardplastgulvet legges.

Hvilken type belegg som velges avhenger av egenskapene det ferdige gulvet skal ha og hvilke av disse gulvbelegget skal bidra til. Dersom for eksempel belegget skal bidra vesentlig til å redusere punktbelastningen på underlaget, må det velges en relativt tykk type belegg.
I det følgende gis en kort oversikt over de vanlige beleggstypene.

Støvbinding
• Støvbinding er en overflatebehandling av upigmentert eller pigmentert hardplast, som brukes på gulv laget av sementbaserte materialer. På grunn av dens evne til å penetrere underlaget økes overflatens slitestyrke og kjemikaliebestandighet samtidig som støvplagene reduseres.
• I tillegg finnes det også en rekke enkomponentprodukter som PVB (PolyVinylButyral) og vannglass.
Forsegling/belegg
• Forsegling/belegg er en lagdannende overflatebehandling som vanligvis utføres i tykkelser opp til 0,3 mm. Forsegling brukes på gulv laget av sementbaserte materialer, hvor den følger variasjonene i overflateplanhet. Listverk, sprekker og lignende vil forbli synlige.
• Tetting brukes i områder med moderat belastning, hvor det øker overflatens fysiske og kjemiske egenskaper. Kan gjøres pigmentert eller upigmentert.
Tynn film: 0,3 - 1 mm
• Tynn film gir en overflate med en tykkelse på 0,3 - 1 mm.
• Den tynne filmen følger flathetsvariasjonene til overflaten. Små ujevnheter i overflaten er imidlertid delvis utfylt.
• Den tynne filmen øker overflatens fysiske, kjemiske og mekaniske egenskaper og gir en tett og porefri gulvoverflate. Vanligvis laget pigmentert.
Belegg: Tykkelse 1-3 mm
• Gulvbelegg av herdet plast i tykkelser fra 1 - 3 mm gir en tett og porefri overflate, noe som øker gulvets fysiske, kjemiske og mekaniske egenskaper.
• Belegget følger flathetsvariasjonene til underlaget. Mindre uregelmessigheter vil imidlertid bli fylt ut. Utført pigmentert eller med farget kvartssand og med glatt eller ru overflate.
Belegg: tykkelse over 3 mm
• Gulvbelegg av hardplast i tykkelser over 3 mm gir en tett og porefri overflate, noe som øker gulvets fysiske, kjemiske og mekaniske egenskaper betydelig.
• Belegget følger flathetsvariasjonene til underlaget. Litt større uregelmessigheter vil imidlertid fylles ut. Utført pigmentert eller med farget kvartssand og med glatt eller ru overflate.
Ledende belegg
• I tillegg kan gulvmaterialer av herdet plast leveres som ledende gulvbelegg med dokumentasjon på at de oppfyller kravene i for eksempel engelsk og tysk standard.
• Variasjoner mellom egenskapene må påregnes, avhengig av materiale og produktsammensetning. Før et endelig valg tas, bør det derfor innhentes konkret informasjon fra leverandøren.
Krav til arbeidsplassen
Underlagets styrke og overflatestruktur er av avgjørende betydning for en tilfredsstillende vedheft mellom gulvbelegg og betong. Overflatestyrken (bindingsstyrken) skal være minst 1,8 MPa for industrigulv og minst 1,5 MPa for lett industri. Overflaten skal være fri for slamlag, voks (herdemembran) og søl av olje, fett o.l. urenheter.
For å oppnå tilfredsstillende vedheft mellom underlag og gulvbelegg vil det ofte være nødvendig å foreta mekanisk bearbeiding av underlagets overflate. Svake overflatelag i betong kan fjernes ved sprengning, diamantsliping eller fresing. Metodevalg gjøres ut fra dagens forhold, for eksempel i forhold til støy, støv og fuktighet. I tillegg må du ha et spesielt fokus på eventuelle krympespor og sparkelslag, da de har en tendens til å være synlige gjennom det ferdige belegget.
Underlaget skal ha samme planhet som det ferdige gulvet krever (± 2 mm på 2 m rett stokk hvis ikke annet er avtalt). Se mer i avsnittet om valg av gulv. Fuktinnholdet i nystøpte betongdekker skal ikke overstige 85 % RF.

I eldre terrengdekk, kjellerdekk og lignende. det kan være stigende grunnfuktighet på grunn av manglende fuktsperre i konstruksjonen. Fuktmåling bør derfor også utføres i slike konstruksjoner før gulvet legges. Se avsnittet Velge gulv.
Under leggingen må overflate- og romtemperaturen være 15-25ºC og luftfuktigheten ikke mer enn 85 % RF. Imidlertid må overflatetemperaturen være minst 3ºC over duggpunktstemperaturen i rommet. Eventuell gulvvarme skal slås av minst 3 dager før levering. Vær oppmerksom på å følge leverandørens anvisninger ved oppstart av gulvvarmen.
Underlaget skal støvsuges umiddelbart før gulvet legges. I visse tilfeller anbefales en grundig rengjøring av gulvet.
Avhengig av produkt kan gulvet brukes til fottrafikk etter 2 - 24 timer etter siste påføring. Full belastning er mulig etter 2 - 7 dager.
Nylagte hardplastgulv er sårbare og kan ta skade dersom de brukes som arbeidsgulv for andre fag. Det anbefales derfor at det allerede under byggeplanlegging tas stilling til om tidsplanen nødvendiggjør tildekking av ferdige gulvflater.

1.5.0.7 Hule fliser – herdeplastgulv
I vannbelastede områder kan herdeplastgulv med fordel avsluttes med hulkiler mot vegger mm. På andre områder anbefales det å avslutte med vanlige gulvlister eller lister i tre, plast, gummi. Hulkiler kan enten lages ved å montere prefabrikkerte hulkiler langs veggene eller de kan lages for hånd i epoksymørtel. Begge metodene har fordeler og ulemper. Figur 1 og 2 viser eksempler på de to typene.

Fig. 1: Eksempler på prefabrikkerte hulkjøler

De faste hulkilene leveres i lengder på ca 1 meter og limes til gulv og vegg med egnet monteringslim, ofte benyttes et epoksybasert produkt. De er tilgjengelige i forskjellige design (høyder, bredder og krumningsradius), typiske høyde/bredde-forhold er 50/25 eller 100/25. De kan justeres i lengden ved hjelp av en vanlig gjæringssag, men kan kun justeres med vanskeligheter i høyden. Det er skjøter hver 1 meter. Samlingene vil være synlige. De faste kantlistene stiller store krav til toleransene på gulv og vegger. Hvis veggene er skjeve, gulvene ikke er i vater og vinkelen mellom gulv og vegg ikke er riktig, vil listverket "hoppe" i skjøtene og det kan oppstå glipper mellom listverk og vegger/gulv. Disse må etterpå fuges eller lukkes på annen måte.

Fig. 2: Eksempel på en stikkontakt laget av epoksymørtel

Håndlagde hulkiler av epoksymørtel er langt mer fleksible, men for disse må du forvente langt større svingninger i overflater og avrundingsradier.
Avrundingen mellom gulv og vegg kan gjøres ved å bruke et gjennomføringsjern, og som byggherre begrenses du av radiene jernene leveres i. Den håndlagde gjennomføringen kan i prinsippet tilpasses oppgaven ettersom den følger kursen. av gulv og vegg, noe som gjør denne typen hyl svært nyttig. Høyden anbefales begrenset til 75 mm. Hule kiler høyere enn 75 mm har en tendens til å "kollapse" under herdeperioden og danne "gardiner". I forbindelse med flisarbeid bør den nederste raden med fliser overlappe takrennen, slik at vann som renner nedover veggen ikke kan renne ned bak renna. Overflaten og høyden på hule epoksyfliser avhenger av epoksymørtelen. Ønsker du en "høy" hulning må denne bygges opp/støpes over flere omganger og det må settes av tid til dette. Indre og ytre hjørner vil aldri virke 100 % skarpe og rene. De er håndlagde og vil variere. For større kontrakter er det lurt å gjennomføre en muck-up slik at løsninger og forventninger kan avstemmes.

1.5.0.8 Avslutning mot gulvsluk
Overgangen mellom hardplastgulvet og dreneringskanaler er et svært kritisk område.
Dette området krever spesielt fokus dersom avløpet utsettes for store temperatursvingninger, som i storkjøkken og i næringsmiddelindustrien.
Temperatursvingningene oppstår når for eksempel kokende vann helles direkte i avløpet eller i forbindelse med rengjøring av lokalet, hvor varmtvannsspyling ofte benyttes. Økningen i temperatur vil føre til at avløpet utvider seg. En temperaturøkning på 50 oC i en 3 meter lang grøft vil gi en lengdeutvidelse på 2-3 mm (avhengig av det spesifikke materialet). Når avløpskanalen og gulvet skal bygges sammen, er det viktig at du er klar over denne situasjonen og at stigerøret er utformet slik at det kan ta opp bevegelsene.

Det finnes et bredt utvalg av sluk som er spesialdesignet for harde plastgulv. Gulvbransjen anbefaler at man ved valg av slukkonstruksjon nøye vurderer hvilke påvirkninger sluk og gulv forventes å bli utsatt for. Dersom konstruksjonen forventes å bli utsatt for store temperatursvingninger, anbefaler Gulvbransjen at det lages en elastisk fuge i overgangen mellom sluk og gulvbelegg. Ved valg av fugemateriale bør påvirkning fra temperaturer, rengjøringsmidler og andre kjemikalier inkluderes i beslutningsgrunnlaget. Fugen skal være ca. 10 mm bred og 6-7 mm dyp. Det er viktig at fellesleverandørens anvisninger følges nøye. Sidene av fugesporet bør grunnes og fugesparkel bør brukes. Fuger rundt industrisluk bør etterses 2-3 ganger i året. Hvis de utsettes for overdreven termisk og kjemisk påvirkning, kan det forventes kort levetid (1-2 år).

For å sikre en god forankring av hardplastbelegget anbefaler Gulvindustrien at det lages riller/utsparinger rundt dreneringskanten. Sporet skal være stort nok (bredde og dybde) til at hardplastbelegget omgir skjøten, se bildene under.

Fig. 1a Fig. 1b

Figur 1 a & b: Avslutning av hardplastgulv mot sluk, Image Blucher.

1.5.0.9 Sklisikre overflater
Gulvbelegg av herdet plast kan gjøres sklisikre ved å legge harde partikler til grunnmaterialet, vanligvis brukes sand eller glassperler. Sandkornenes størrelse, mengde og form samt forholdet mellom sand og grunnmateriale vil avgjøre gulvets overflate, og dermed hvor sklisikre gulvet blir. Påføres et toppstrøk på gulvet vil også tykkelsen på dette påvirke resultatet. Grunnprinsippene ved konstruksjon av sklisikre epoksy- og polyuretangulv er de samme som for vanlige PU / epoksygulv.

Den første prosessen er vanligvis en grunning av undergulvet. Neste operasjon er påføringen av selve belegget, også kalt body coat. Mens bodycoaten er våt, slipes gulvet. Slipingen utføres manuelt og som utbygger må du regne med (store) variasjoner i overflaten. Utleggeren skal selvsagt ha en fornærmelse om hvor mye sand som drysses pr m2, men variasjoner vil forekomme. De beste resultatene oppnås vanligvis ved å "mette" kroppsbelegget, dvs. tilføre så mye sand til kroppen at det etter sliping blir et jevnt, jevnt fordelt lag med sand over hele gulvflaten. Overskuddssanden fjernes når gulvet er herdet ved støvsuging e.l. Gulvet vil nå få en veldig ru og ru overflate og vil ofte være for sklisikkert og mer eller mindre umulig å rengjøre. (Men som tidligere nevnt vil overflaten også avhenge av kornstørrelse og form på sanden som brukes). For å gjøre overflaten jevnere foretas derfor ofte en lett sliping av overflaten. Til slutt kan et toppstrøk påføres gulvet.

Det er også mulig å legge antisklipartikler til topplakken, med denne metoden tilsettes vanligvis glassperler. Med denne metoden kan man kun oppnå en relativt lett sklisikring og som forbruker må man være klar over at sklisikringen vil avta over tid primært på grunn av slitasje, men feil/for mye bruk av rengjøringsmidler vil også påvirke overflaten. For de oppslipte produktene er sklibeskyttelsen mer stabil overtid.

Lag alltid et testgulv. De fleste leverandører oppgir i sine tekniske spesifikasjoner hvilken sklisikkerhetsklasse belegget tilhører, men små variasjoner i mengder og materialer kan gi store variasjoner i den ferdige overflaten. Forventningene til ferdig gulv bør derfor alltid avtales mellom entreprenør og byggherre ved at det gjennomføres et prøveområde for byggherrens godkjenning.

1.5.0.10 Valg av sømløst gulvbelegg
Å velge riktig gulvkonstruksjon kan oppnås ved å analysere belastningene gulvbelegget vil bli utsatt for. Både den bærende delen av konstruksjonen og gulvbelegget skal velges riktig i forhold til de statiske, dynamiske, kjemiske og termiske påvirkningene konstruksjonen utsettes for.
Ved valg av gulvkonstruksjon skal det tas hensyn til statiske, dynamiske, kjemiske og termiske påvirkninger under utførelse og drift, inkludert rengjøring.
Det må understrekes at gulvet alltid bare er like godt som undergulvet det legges på, d.v.s. betongdekket eller en ev avrettingslag.
Statiske og dynamiske belastninger
• Punktbelastning
• Laster fra hyllebein, stasjonære hjul eller lignende. med sirkulære, rektangulære eller kvadratiske trykkflater under 225 mm2.
Linjebelastning
• Laster fra stive, kontinuerlige (rektangulære) trykkflater med en maksimal lastbredde på 100 mm.
Flat last
• Laster fra maskiner, utstyr eller lignende. med sirkulære, rektangulære eller kvadratiske trykkflater over 225 mm2.
Vibrasjoner
• Vibrasjoner fra maskiner eller andre ting som kan forårsake svingninger i konstruksjonen og på sikt resultere i materialbrudd. Gangbelastning Der det er intensiv gangbelastning, for eksempel i trange gangarealer etc., skal det tas med i vurderingen av belastningene.
Hjulbelastning
• Hjul på kontorstoler har liten diameter og utsetter derfor gulvet for stor punktbelastning.
• Trykkflaten til støpejerns- og nylonhjul (den faktiske kontaktflaten på hjulet) er ofte svært liten – mindre enn 1 cm2. Dette kan forårsake uakseptabelt store lastoverføringer til gulvet. Når hjulene går, er det også en sterk mekanisk påvirkning på gulvet.
Kjemiske belastninger
• Det er viktig å kunne vurdere om det er fare for kjemiske påvirkninger på et gulvbelegg. For å gjøre denne vurderingen kreves det detaljert informasjon om hvilke stoffer gulvbelegget kan komme i kontakt med – og hvordan!
• Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vite at materialet kommer i kontakt med syre, da dette er et vidt begrep. Typen, pH-verdien, konsentrasjonen og en eventuell kombinasjon av ulike påvirkninger, for eksempel syre i forbindelse med varme, er av avgjørende betydning for den endelige vurderingen av et bestemt gulvbeleggs motstand.
• I tillegg til å vurdere effekten av enkeltkjemikalier på gulvet, må også konsekvensene av eventuelle kjemiske reaksjoner tas i betraktning. Hva skjer for eksempel hvis kjemikaliene blandes på gulvet? Hva er deres konsentrasjon eller oppløsning, både i det øyeblikk de slippes - og etter fordampning?
Termiske belastninger
• Permanent høye eller lave temperaturer og skiftende temperaturer (temperatursjokk) kan forårsake svikt i gulvbelegget.
• I tillegg til å ta hensyn til temperaturer på maskineri i drift og produkter som behandles, må det også tas hensyn til temperaturer i tilstøtende områder. I enkelte områder hvor det for eksempel utføres autoklavering, koking, sterilisering eller hurtigfrysing, er temperaturene ofte ekstreme.

Sikkerhet / komfort
Gangsikkerhet
• I gang- og arbeidsområder kreves det ulike grader av gangsikkerhet, avhengig av om gulvet er vått eller tørt.
• Derfor bør overflaten på gulvet koordineres med risikoen for søl på gulvet. For våte gulv, jo grovere overflatestruktur - jo større er gangsikkerheten. Motsatt blir kravene til renhold og hygiene vanskeligere å oppfylle.
• Det er derfor tilrådelig å utføre gulvet med ulik gangsikkerhet som er koordinert slik at kravene til spesifikke områder kan overholdes.
Hygiene
• I mange bedrifter, for eksempel legemiddelindustrien, kosmetikkindustrien, mat- og drikkeindustrien, samt kjemi- og elektronikkindustrien, er det strenge krav til hygiene.
• Kravet vil normalt være helt rene omgivelser, det vil si støvfrie gulv uten sprekker eller skarpe vinkler som er vanskelige å rengjøre.
Elektrostatiske egenskaper
• I mange bransjer stilles det krav til gulvets elektrostatiske egenskaper.
• Kravet stilles bl.a. for å forhindre elektriske forstyrrelser i sensitivt elektronisk utstyr eller for å motvirke oppbygging av statisk elektrisitet som kan forårsake gnister eller eksplosjonsfare.
Valg av gulv
• Valg av sømløst gulvbelegg bør alltid gjøres ut fra funksjonskrav, som er satt opp på bakgrunn av funksjonsanalyser.
• Til dette formålet utarbeides en bruks- og/eller produksjonsflyt og en fullstendig romliste for bygget. Deretter gjennomføres en funksjonsanalyse for gulvet i de enkelte rom, for eksempel ved bruk av skjemaet "Velge sømløs gulv - funksjonsanalyse".
• Resultatet av funksjonsanalysen danner en oversikt over de bærende funksjonskravene og er dermed grunnlaget for riktig valg av gulvbelegg og konstruksjon.
Leverandører av sømløse gulv kan, basert på funksjonsanalysen, gi råd om hvilke produkt- og beleggtyper som er best egnet for et gitt formål.

1.5.0.11 Funksjonsanalyse - fugeløse gulv
Funksjonsanalyse 1

1.5.0.12 Renhold
Rengjøring av sømløse gulvbelegg er beskrevet i kapittelet om vedlikehold, gå til avsnittet ved hjelp av denne lenken.

1.5.0.13 Forventninger til herdede gulv
Vår opplevelse av et produkt er i svært stor grad styrt av forventningene vi har til det. Gulvbransjen har utarbeidet en brosjyre som tar for seg forventningene du som forbruker med rette kan ha til et hardplastgulv, klikk her for å lese forventningsheftet. I tillegg inneholder www.gulvbranchen.dk en rekke tekniske publikasjoner om gulv og gulvbelegg. Ved å klikke her kommer du til de tekniske publikasjonene.