All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

Hvordan er bjelkelag bygget opp?

Bjelker bygges opp på en underliggende konstruksjon av for eksempel betong, lettbetong eller tre, slik at det oppnås en jevn overflate for tregulvet.
Bjelker inngår i trebjelkelag over krypkjeller og i etasjeskiller. Både bjelker og lag med trebjelker gir gode muligheter for å plassere lyd- og varmeisolerende materialer i hulrommet under tregulvet. Hulrommet kan også brukes til flytting av varme- og elektriske installasjoner.

Fig. 10. Bæregulv på bjelkelag.

Bærende tregulv kan lages av plater eller langstavsparkett. Platene kan enten være tradisjonelle gulvplater i heltre, eller de kan utformes som parkettplater eller lamellplater. Lange stenger er parkettstenger av ekstra lengde

1.7.3.1 Sjekkliste for legging av gulv

Sjekkliste for legging av gulv på bjelker og bjelkelag:
• Den relative luftfuktigheten i bygget skal være mellom 35 og 65 %, avhengig av årstid, og temperaturen ca. 20°C
• Bygget skal være stengt og varmeanlegget skal være installert og i bruk
• Fuktighetsinnholdet i betong, lettbetong mv. må være i likevekt med den relative fuktigheten som er normal for sesongen. Avhengig av tørkeforholdene kan dette ta flere måneder
• Isolasjonsmaterialer mv. må være tørr
• Murverk av betong skal være herdet og tørt
• Fuktsperre, f.eks. i form av en 0,20 mm polyetylenfolie, skal legges ut før gulvlegging for å beskytte mot fukt fra underliggende betong eller lettbetongkonstruksjoner
• Tregulvmaterialer skal ha et fuktighetsinnhold på 8 ± 2 %, hvorav 2/3 av partiet skal være mellom 7 og 9 % fuktighetsinnhold
• Tregulvmaterialer tørket til bruksforholdene bør ikke pakkes ut før legging

1.7.3.2 Planlegging

Gulv lagt på bjelker og bjelkelag skal ha en styrke og stivhet som må tilpasses bruken. Bøying fra belastninger som hyller etc. skal ikke være plagsomt og vibrasjoner som følge av normal gange skal ikke forekomme. Gulvet anses normalt som tilstrekkelig stivt dersom nedbøyningen ved normal gang på gulvet eller en statisk belastning på 750 N er mindre enn 2 mm (målt med 2 meter rett bjelke). Nedbøyningen måles enten midt mellom to lag med sengetøy og/eller direkte på toppen av et sengetøy, mellom 2 blokker. Bygges gulvet opp på de såkalte lydflisene vil det bli større nedbøyning.

Siden gulv lagt på bjelkelag normalt ikke regnes som en del av den bærende konstruksjonen (pga lav monteringshøyde), må gulvene derfor rett og slett overholde stivhetskravene. Vær imidlertid oppmerksom på at gulv lagt på bjelkelag kan anses som bærende.

Gulvplater som skal brukes i bærende konstruksjoner skal kunne oppfylle kravene i blant annet i henhold til EN 1991. nyttelast se tabellen nedenfor (1).

(Tabell 1)

Ved prosjektering/dimensjonering av et avrettingsgulv er det flere faktorer som må tas i betraktning.

De viktigste er:
• Avslutninger mot vegger og andre kanter
• Tykkelse og materiale på platene
• Avstand mellom bjelker, materiale og tverrsnittsdimensjon
• Avstanden mellom blokkene

1.7.3.3 Spredning - metoder

Det er ofte langs vegger o.l. at bruker opplever manglende stivhet i gulvkonstruksjonen. Forklaringen er ofte å finne i måten vi innreder rommene på, kombinert med måten gulvkonstruksjonen er bygget på. For å gi gulvet tilstrekkelig stivhet er det nødvendig enten å legge ekstra hjelpebjelkelag langs veggene i rommet eller å redusere bjelkelagsavstanden generelt i rommet. I figurene 1, 2 og 3 er tre metoder for steinlegging illustrert.

Metode 1 - Innsetting av hjelpespredere

Fig. 1: Langs vegger parallelt med avrettingslinjen legges 1. avrettingsmasse slik at avstanden til veggen er 50 - 80 mm. 2. avrettingsmasse legges maksimalt 400 mm fra 1. avrettingsmasse. Øvrige bjelkelag legges med normal avstand. Når veken er vinkelrett på stråets retning, settes et kort mellomhalm inn.

Metode 2 - Kantbjelkelag

Fig . 2: Som med metode 1 reduseres avstanden mellom 1. og 2. avrettingsmasse til maksimalt 400 mm. Over endene på bjelkelaget er det plassert en kantbjelke som festes til bjelkene med skråskruer slik at man får en fast og stabil ramme. Blokker legges under skjøtene mellom hoved- og kantbjelkelag eller under kantbjelkelag.

Metode 3 - Redusert søppelavstand.

Fig. 3: Denne metoden anbefales for mindre rom. Søppelavstanden reduseres til 70 % av søppelavstanden som normalt ville blitt brukt i rommet. Hvorved hjelp og kantbjelkelag kan utelates.

1.7.3.4 Platetykkelse og materiale

Massive plater for legging på bjelkelag (og bjelkelag) skal ha en tykkelse på minst 20 mm slik at den samlede gulvkonstruksjonen har nødvendig stivhet og styrke. Forsøk viser at styrken til gulv laget av bartreplater kan sammenlignes med styrken til parkettplater laget av hardtre. Hardtre er i utgangspunktet sterkere enn bartre, men styrken til en parkettplate av hardtre svekkes som følge av de mange skjøtene. Spaltebord for legging på bjelkelag skal ha en tykkelse på minst 22 mm. For lamellparkettplater er tykkelsen og utformingen av baksidedefinereren svært avgjørende for platens styrke. Baksidedefinereren må lages i ett sammenhengende stykke og være minst 2 mm, helst 3 mm tykk.

1.7.3.5 Bjelkene - materiale

Bjelker kan være av massivt eller laminert tre. Bjelker av heltre skal være skarpkantede lekter med bredde på minst 45 mm (høvlet mål). Bjelker i limtre (f.eks. Kerto) skal ha en bredde på minst 40 mm, da er det ingen fare for spaltning. Bjelkene bør leveres så lenge som mulig, da best resultat oppnås med lekter i full lengde. Lengder på inntil 3,9 m er normalt lager, og lengre lengder - inntil 4,8 m - kan vanligvis leveres på bestilling. Bjelkelag bør minimum høvles på siden som vender mot gulvbordene.
Bjelker - korrekthet

Figur 11. Toleranser på bjelkelag.

Bjelkene skal være så rette at overflaten etter legging ikke avviker mer enn ± 2 mm på en 2 m rett bjelke. Etter legging skal det ikke være mer enn 5 mm sideavvik fra retthet på 2 m (avvik fra rett tømmer plassert på hulsiden av avrettingsmassen). Bjelkene må ikke vri seg mer enn, når de legges løst med den ene enden holdt mot gulvet, maksimalt "gap" på 2 mm pr 2 m bjelkelengde i et hjørne i motsatt bjelkelag. For et avrettingsmasse på f.eks 3,9 m tilsvarer dette at vridningen fører til et "gap" på ca. 4 mm.

Bjelkene skal være av en kvalitet slik at kravene til stendere samsvarer med sorteringsreglene for DK 18. Det betyr at enkeltstendere ikke skal utgjøre mer enn 1/3 x tverrsnittsarealet og stendergrupper ikke mer enn 1/ 2 x tverrsnittsarealet. Best resultat oppnås dersom bjelkelagets fuktinnhold ved legging tilsvarer platenes. Dette reduserer bl.a. problemer med knirkingen. Fuktighetsinnholdet i avrettingsmassene må aldri overstige 12 % ved utlegging. Dette betyr at gjennomsnittet av de foretatte målingene ikke må overstige 12 %, og at det normalt ikke skal være enkeltresultater høyere enn 14 %.

1.7.3.6 Avstandsavstander

Erfaringsmessig vil du få tilfredsstillende stivhet ved å bruke normalavstandene mellom bjelkelaget angitt i tabell 2 ("Strøning og monteringsavstander"), forutsatt at du bruker leggemetode 1 og 2, beskrevet under "Strøning - metoder".

Dersom metode 3 benyttes, skal ALLE avstander reduseres til 70 % av normal avstand

Tabell 2: Avstander og monteringsavstander

For instruksjonene i tabellen ovenfor antas følgende:
For bartrær og hardtre uten endespor:
• At stuss/endeskjøter i gulvbord av myktre plasseres oppå bjelkelag eller bjelker (ingen plane bjelker)
• At på det meste hver 3. bartreplate støpes/monteres oppå samme bjelke/bjelke, dvs. at det er min. 2 bord i mellom 2 endeskjøter på samme bjelke/bjelke.
• At brettet spenner over min. 2 fag

For hardtre og bartre med endespor:
• At det blir funnet flygende sjokk for hvert 3. brett innen samme fag på det meste, dvs. at det er min. 2 bord i mellom 2 endeskjøter i samme seksjon.
• At flygende streik i samme brettrekke ikke forekommer i to nabofag.
• At luftangrep ikke forekommer i første og siste rad
• At endeskjøter limes i not og fjær

De angitte avstandene sikrer et rimelig stivt gulv som ikke gir sjenerende vibrasjoner ved gange eller gjør at møbler og innredning får sjenerende skråninger på grunn av gulvets bøyning. Støtteavstanden avhenger av valgt materialtykkelse og forventet belastning.

Bjelkelag som benyttes som underlag for bærende tregulv skal trimmes til flat overflate eller lages ved utforing på toppen eller på siden av bjelker. Fuktighetsinnhold i bjelkene må derfor ikke være mer enn 13 %. Dette betyr at gjennomsnittet av de foretatte målingene ikke må overstige 13 %, og at det normalt ikke skal være individuelle resultater høyere enn 15 %. Anvisningene i tabell 2 gjelder også bjelkelag.

1.7.3.7 Blokkeringer

Bjelkene lages til en flat overflate ved hjelp av forskjellige blokker. Avstanden mellom blokkene kan ses i tabell 2 under avsnittet om avrettingsavstander.

Murverk for bjelkelag kan utføres av:
• Kryssfiner, minst 100 cm2, f.eks 100 x 100 mm eller 80 x 125 mm.
• Sponplater, minst 100 cm2, f.eks 100 x 100 mm eller 80 x 125 mm.
• Hard trefiberplate, minst 100 cm2, f.eks 100 x 100 mm eller 80 x 125 mm.
• Plastkiler.
For høyere støtter kan det for eksempel brukes spesielle plastkiler eller underlag av murstein eller betong som det endelige murverket legges på.

Plastkiler for byggeklosser skal ha dokumentasjon for testing av levetid og belastning, slik at det er trygghet for deres langsiktige egenskaper. Plastkiler av ukjent kvalitet kan erfaringsmessig føre til setninger i murverket. Myke stykker, kan brukes under blokker for å forbedre trinnlydabsorpsjonen. De fleste bygningssystemer kan gi "lydbrikker" som en integrert del av systemet. Vær oppmerksom på at bruk av lydfliser vil gjøre gulvet mer ettergivende, noe som resulterer i større nedbøyninger. De større svingene ses tydeligere langs kanter og spesielt i hjørner. Nedbøyningen vil avhenge av materialet til den valgte lydbrikken.

Asfaltpapp brukes under murverk som et robust lag som gir ekstra sikkerhet mot mekanisk overbelastning av fuktsperren samtidig som det er fukttett. For eksempel kan teglplater brukes i strimler på 200 mm bredde, som kan kuttes i firkantede stykker på 200 x 200 mm. Asfaltpapp kan brukes som underlag for flytende gulv som beskyttelse mot bygge- eller oppstigende markfukt, i kvaliteten under papp PF 2000.

1.7.3.8 Legging av avrettingsgulv

Før du legger et avrettingsgulv skal du kontrollere at materialene og lokalene er i samsvar med spesifikasjonene, se pkt. 1.4.0.6 for nærmere informasjon om dette. I tillegg til å bestemme hvilken sprinklingsmetode du vil bruke (for ytterligere beskrivelse, klikk her). Legging av avrettingsgulv starter med legging av avrettingsmassene. Bjelkene skal være så lange som mulig og helst uten skjøter. Dersom det er nødvendig med fuger, må de suppleres med ekstra blokker og avstanden mellom blokkene rundt fugen skal reduseres med minst 10 %. Samlingene skal forskjøves og fordeles slik at det er min. to monteringsavstander mellom hvert ledd. Skjøtene kan også gjøres ved hjelp av lasker. Laskerne må være mine. 300 mm lang, laget av godt materiale, f.eks. 12 mm strukturell kryssfiner, se også figur 1

Fig. 1

Over endene skal bjelkene holde ca. 10 mm avstand til vegger mm. Det kan være nødvendig å kutte ut avrettingsmassen for å gi plass til varmerør mm. I slike tilfeller skal det være minimum 10 mm fri avstand for installasjonen. Dersom det er skjæring i avrettingsmassen må det utføres ekstra murverk. Se også figur 2

Fig. 2

Bjelkene lages før du legger tregulvet til en flat overflate ved å justere blokkhøydene. Planhet kontrolleres ved hjelp av en 2 meter rettkant, se også avsnittet "Plathet og gulv" for ytterligere informasjon om dette området. Dersom en viss nivåhøyde skal opprettholdes, kan høydene med fordel stilles inn med laser eller væskeutjevningsanordning. Ved høydebestemmelse må man også ha fokus på gulvets forbindelser til andre bygningsdeler, f.eks. avslutninger i dører mm. Dersom avrettingsgulvet skal gå ubrutt gjennom en eller flere dører, må det være ekstra fokus på å legge ut og rette opp avrettingsmassene ved dørene.

Dersom gulvet skal legges uten tilknytning til andre rom, legges platene på langs av huset. Første rad med brett legges med rillesiden mot en vegg. Siden veggene sjelden er tilstrekkelig rette, lages den første raden etter en streng. En utvidelsesavstand på minst 10 mm må opprettholdes, det gjøres enklest ved å bruke avstandsklosser eller kiler. For store rom skal utvidelsesavstander avtales med leverandør. Gulvbordene festes til bjelkelaget med skruer eller spiker. Det vanligste er å spikre eller skru platene under tak, slik at spikeren/skruen ikke kan sees. Men synlig spikring ovenfra er mulig og anbefales av flere produsenter for brede bord (> 200 mm).