All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

1.7.1.1 Gulvbord

Gulvplater er massive plater laget av furu , gran, douglasgran, etc. Hardved, for eksempel eik og merbau, brukes kun i mindre grad.

Gulvbord er høvlede og pløyde bord som vanligvis finnes i bredder fra 75 til 180 mm og i tykkelser fra 14 til 30 mm. Standardprodukter kan leveres på bestilling opptil 40 mm i tykkelse og 450 mm i bredde. Lengden er generelt mellom 1,8 og 5,4 m. Leveres i avtagende lengder kan noen av platene i en leveranse være kortere. Ved levering i faste lengder vil en del av partiet, ofte 5-10 %, leveres i kortere lengder av hensyn til utnyttelse av råstoffet.

Fig. 1. Gulvbord.

Plategulv kalles noen ganger plankegulv, selv om ingen av produktene har tilstrekkelig tykkelse (høvlet, rettet minst 42 mm) til å kalles planker. Platene alene har et plankelignende utseende.

Plater som er minst 20 mm tykke kan legges på bjelker eller bjelkelag som bærende gulv. Støtteavstanden må tilpasses tykkelse og belastning, se tabell 4 og 5. For mindre platetykkelser kreves full støtte av gulvflaten.

1.7.1.2 Parkettplater

Parkettplater
Parkettplater er solide enkeltplanker som settes sammen til plater på fabrikken. Vanligvis brukes to parallelle rader med stenger, sammenføyd med et spesielt svalehaleledd. Platene er forsynt med not og fjær på alle fire sider, og finnes i lengder som vanlige gulvbord.

Fig. 2. Parkettplater.

Parkettplater kan legges på samme måte som vanlige gulvplater, d.v.s. som bærende gulv når platetykkelsen er minst 20 mm, eller som spikret gulv.

Parkettplater kan også brukes til flytende gulv, som settes sammen med kleshengere eller klips (liming av platene er vanligvis ikke aktuelt for parkettplater).

1.7.1.3 Stavparken

Stavparken
Stavparken er enkeltstaver, vanligvis i heltre. Stavene er rektangulære med fjær og not. Massiv treparkett er også tilgjengelig uten fjær og not. Stavparket er laget av de tradisjonelle europeiske treslagene som bøk, eik og ask, samt fra en rekke utenlandske tresorter, for eksempel padouk, merbau, doussie, jatoba og wengé. Stolpene er vanligvis 200-700 mm lange og 50-70 mm brede. Tykkelsen er normalt 15-22 mm. For stenger uten not og fjær skal lengden ikke overstige 300 mm, og tykkelsen kan være ned til 10 mm. Parkettstenger lages også som såkalte lange stenger, som har en lengde på 700-1200 mm.

Fig. 3. Stavparken.

Et tregulv i pinneparken legges enten som limt eller spikret gulv. Lange stolper som er minst 20 mm tykke kan også legges som bærende gulv.

1.7.1.4 Parketttrinn

Parketttrinn er laget av enkle pinner som limes sammen på fabrikken for å danne større enheter. Parkettgulv legges normalt som limt gulv, men det finnes noen typer som kan brukes til flytende gulv, dog kun på mindre flater.

Fig. 4. Parkett truder.

1.7.1.5 Mosaikkparkett

Mosaikkparketten er vanligvis 8 mm tykk, lengden og bredden på stengene kan variere fra produsent til produsent. Den vanligste stangstørrelsen er 23 x 160 mm. Stengene limes til nettet og leveres i enheter tilsvarende ca 0,20 m2. De 3 mønstrene vist nedenfor er de vanligste

De harde tresortene er de mest brukte, med eik og ask som dominerende, av de eksotiske treslagene er merbau oftest brukt, men i prinsippet kan alle harde tresorter brukes. Mosaikkparketten er et tregulv med et mønster som gir liv og lek til rommet.

Mosaikkparketten krever en flat og tørr overflate. Feltene monteres med våtlim, det anbefales å bruke lim som ikke inneholder vann. Umiddelbart etter legging rulles parketten for å sikre at pinnene presses jevnt inn i limet. Når limet er herdet skal mosaikkparketten slipes, lakkeres og overflatebehandles. Produksjonstoleransene på mosaikkparken er relativt store og det vil derfor oppstå sprekker/sprekker mellom stengene etter liming. Etter at gulvet er grovslipt (1. gangs sliping), blandes slipestøvet med en spesiell "sparkelvæske". Gulvet sparkles med denne massen, hvorved sprekker og annet fylles med "lakksparkel". Mosaikkparketten reagerer raskere på endringer i luftfuktigheten enn annen massiv parkett. Mosaikkparken er best i et stabilt inneklima med små svingninger i luftfuktigheten.

1.7.1.6 Lamellparkett

Laminatgulv er vanligvis konstruert som en tre-lags konstruksjon. Nederst et bunnlag av bartre med fibrene i platens lengderetning. Et mellomlag eller sperrelag av f.eks. sponplater, kryssfiner, MDF eller kryssede lameller av hardtre eller bartre. Øverst et slitesjikt som er minst 2,5 mm tykt, men som i de fleste lamellbord har en tykkelse på 3-4 mm. Slitelaget kan være laget av ett stykke finer eller delt som treparkett. Laminatparkett er derfor tilgjengelig med utseende av gulvplater, parkett eller mønstret parkett. En lamellparkett er et tregulv som er varmt og mykt å gå på, og som er ekstremt enkelt å rengjøre. En lamellparkett finnes i mange tresorter, som eik, furu, bøk m.m.

Fig. 5. Lamellbrett.

Lamellparketten er utstyrt med not og fjær på alle fire sider og er også tilgjengelig med låsefjærsystem (klikksystem), som eliminerer behovet for lim i not og fjær ved legging av flytende gulv. Laminatgulv kan også legges som limt eller spikret gulv, eller som bærende gulv dersom platetykkelsen er minst 22 mm.

1.7.1.7 Finerte plater

Finerte plater består av en trebasert kjerne, for eksempel sponplater, MDF eller HDF. Slitelaget er en tynn, lakkert finér som er mindre enn 2 mm tykk. Baksiden er "kontrafinert" for å motvirke spenninger i materialet, slik at gulvbordene forblir flate.

Fig. 6. Finerte plater.

Finerte tregulv leveres med slitesjikt i et bredt spekter av treslag og med overflater som plater eller med parkettmønster. Finerte plater legges som flytende, limt eller spikret gulv.

1.7.1.8 Murgulv

Blokker er rettvinklede treklosser laget av eik, furu, gran eller lerk. Lengden på mursteinene for murgulv bør ikke være mer enn 1,5 ganger bredden. Blokker finnes i tykkelser fra 18 til 100 mm.

Blokkene legges ned med fiberretningen vertikal. De limes direkte på underlaget med et spesielt lim.

Fig. 7. Murstein.

Det mest egnede underlaget er et stivt treplateundergulv. Blokkene kan også limes på et tørt betongundergulv. Til slutt kan treklossene legges ned i sand. Murstein av beste kvalitet kan legges, slipes og overflatebehandles slik at de kan brukes i møterom og boliger. Ettersom overflaten på et murgulv er entre, absorberer det lett fuktighet fra luften eller fra gulvvask. Direkte eksponering for fuktighet bør derfor unngås. Det anbefales alltid å rådføre seg med leverandøren angående fuktutvidelse og behov for ekspansjonsfuger. Murgulv er spesielt egnet for gulv i industri, for eksempel mekaniske verksteder, da de gir et robust og slitesterkt gulv samtidig som ting som faller ned på gulvet, for eksempel maskindeler og verktøy, er mindre utsatt for skader.

1.7.1.9 Høykantparkett

Høykantsparket leveres normalt på ca. 23 mm tykkelse, men kan også leveres på ca. 10 og ca. 16 mm tykkelse. Stangebredden er 8 mm og lengden er vanligvis 160 mm. En leggeenhet består av 40 stenger på rad, derfor er enheten 160 x 320 mm. Høykantparketten er laget av tresorter som ask, eik, rød eik og merbau, og leveres ubehandlet.

Fig. 8. Høykantsparket.
Leggeprosessen er den samme som leggeprosessen for mosaikkparketten. Høykantparketten skal også lakkes

1.7.1.10 Blokkmosaikk

Mursteinmosaikk er tynn ca. 8 mm endevedskiver. Blokkene leveres limt til et nett i rutemønster. Hvert nett er ca. 0,2 m2. Størrelsen på de enkelte "klossene" kan variere litt, men typisk er de ca. 60 x 20 mm. De harde treslagene er best egnet. Mursteinsmosaikken monteres på samme måte som mosaikkparketten. Mursteinmosaikken er ekstremt følsom for fuktighet. Det skal legges i lim av beste kvalitet og du må sørge for at limet og undergulvet tåler strekkpåkjenningene som vil oppstå når murmosaikken fuktes