All informasjon på denne siden er kopiert materiale fra Gulvfakta, som er et teknisk referansemateriale, Kilde: Gulvfakta

2.4.0.1 Generelt
Noen av disse gulvene er laget med vanlig gulvbelegg, mens de spesielle kravene oppfylles av en spesiell konstruksjon av konstruksjonen. Dette er for eksempel tilfellet med våtrom, hvor det med et "vanlig" PVC-belegg utføres vanntett belegg med fall mot sluk osv. I andre tilfeller innebærer dette bruk av spesialprodukter, som skal også installeres på en spesiell måte, for eksempel ledende belegg i operasjonsstuer. Det følgende er en kort gjennomgang av de overordnede forholdene for enkelte spesialkonstruksjoner. For mer detaljert informasjon må råd innhentes fra leverandører eller i faglitteratur.

2.4.0.2 Statisk dissipative og statisk ledende gulvbelegg
Statisk dissipative og statisk ledende gulv er en betegnelse på gulv som kan spre elektrostatisk ladning. De må ikke forveksles med antistatiske gulv, som ikke har samme avvisende effekt. Antistatiske gulvbelegg brukes for å unngå elektrisk ladning, som under visse omstendigheter kan forårsake plagsomme utladninger ved berøring av jordede gjenstander. Gulvbeleggets ledende egenskaper er testet i henhold til DS/EN 1081. Standarden angir imidlertid ikke krav til gulvbeleggets motstand i ulike bruksområder. Det er oppdragsgiver eller dennes rådgiver som yter evt krav til gulvs elektrostatiske egenskaper. Krav kan ha bakgrunn i sikkerhetsforskrifter, for eksempel arbeidsmiljøloven eller straumforskriften. Krav skal alltid fremgå av tilbuds- og avtalegrunnlaget.
Beleggtyper
Statisk dissipative og statisk ledende gulv kan lages med en rekke gulvbelegg, for eksempel linoleum, vinyl, gummi og tekstilgulv.
Forhold i forbindelse med legging
Elektrostatisk avledende og ledende gulvbelegg legges vanligvis i ledende lim. Noen gulvbelegg finnes imidlertid med ledende bakside, som muliggjør bruk av vanlig lim. Det må avtales hvor kobbertapen skal kjøres opp på veggen. Jording skal utføres av en autorisert elektriker. Av sikkerhetsmessige årsaker bør ledningsevnen kontrolleres av en upartisk person – og det må også avtales dersom gulventreprenøren skal sørge for at kontrollen utføres.
Vedlikehold
Beleggleverandørens anvisninger om rengjøring og vedlikehold av ledende og ledende gulvbelegg skal følges for å oppnå optimal avføringseffekt.
Statisk avledende og statisk ledende elastiske gulvbelegg er nærmere beskrevet i avsnittet Elastiske gulvbelegg.

2.4.0.3 Gulv og vegger i laboratoriemiljøer og næringsmiddelindustri
Gulv og vegger i laboratoriemiljøer og i næringsmiddelindustrien kan i stor grad utformes etter samme retningslinjer som for våtrom. Det vil ofte være behov for vanntette gulv med fall mot drenering.
Gulvbelegg i disse miljøene velges ut fra den spesifikke bruken av rommet, herunder spesielt effekten av syrer, baser, organiske løsemidler og termiske belastninger mv.

Med slike spesifikke krav bør gulvet være nøye utformet av byggherren og i nært samarbeid med gulvleverandøren.
En viktig parameter for et godt resultat er underlagets type og beskaffenhet og at legging av gulvbelegget skjer i henhold til gulvbeleggleverandørens anbefalinger.
Bygningsstyrelsen har publisert et erfaringsbasert notat om laboratorieerfaringer, Overflater i laboratorier, november 2014.

I laboratoriemiljøer kreves det ofte at gulv tåler kjemikalier som syrer, baser og organiske løsemidler. Gulvbeleggleverandøren vil normalt ha utført kjemikaliebestandighetstester etter standarden DS/EN ISO 26987, Fjærende gulvbelegg - Bestemmelse av flekker og motstand mot kjemikalier.

Dersom det er krav til vann- og lufttetthet anbefales det at gulvbelegget er GVK godkjent og at arbeidet utføres av våtromssertifiserte installatører med tilknytning til GVK - Gulvbranchen Vådrumskontrol.

2.4.0.4 GMO-laboratorier
GMO-laboratorier (genetisk modifiserte organismer) er en spesiell type laboratorier hvor det arbeides med planter, dyr, mikroorganismer, cellekulturer og virus, hvor det oppstår nye sammensetninger av arvestoffet som ikke forekommer naturlig.

GMO-laboratorier er klassifisert i 4 klasser.
I GMO 1-laboratorier kan det kun utføres arbeid med lavest risiko, og fra klasse 2, 3 og 4 stilles det økende krav til layout og sikkerhetstiltak. Ved GMO 2 og over skal gulvbelegget utføres med perforerte fliser. Det kan imidlertid anbefales i alle kategorier, da det dermed oppnås større fleksibilitet i forhold til fremtidig bruk av laboratoriet. De overordnede kravene til GMO-laboratorier finnes i Bek. nr. 910 om genteknologi og arbeidsmiljø.

Tabell over gjeldende gulvbelegg i GMO-laboratorier som ikke er kategorisert som våtrom.

For mer informasjon, vennligst se:
• Byggeforskriftene
• AT-veiledning C.0.5: Risikovurdering av genteknologiske forskningsprosjekter mv.
• DS/EN ISO 26987, Elastiske gulvbelegg - Bestemmelse av flekker og motstand mot kjemikalier
• BEK nr. 910: Vedtak om genteknologi og arbeidsmiljø
• Overflater i laboratorier: Erfaringsnotat utarbeidet av NNE Pharmaplan for Byggestyrelsen

2.4.0.5 Sportsgulv
Sportsgulv er en generell betegnelse på gulv til bruk i idrettshaller, gymsaler, treningsrom og andre områder, som skal utføres etter spesielle retningslinjer på grunn av de spesielle krav som stilles til idrettsaktiviteter.

Et sportsgulv skiller seg fra vanlige gulv i for eksempel boliger, ved at gulvet skal tåle mange dynamiske påvirkninger fra støt, hopp og fall under ballspill, aerobic, turn, dans og lignende. Kravene til sportsgulv er derfor høye når det gjelder slitestyrke, levetid, vedlikehold og ikke minst i forhold til funksjon. Et godt sportsgulv reduserer risikoen for skader for idrettsutøvere ved å være passe sklisikre uten å ha for mye friksjon. Nettopp denne balansen er avgjørende for å sikre utøverne mot å skli ved normale bevegelser som løping og hopp, men ikke mer enn at skoen kan skli ved finter og brå vendinger. Dette reduserer risikoen for ankel- og kneskader.

Videre kan det være en komplisert oppgave å velge riktig idrettsgulv, da det ofte må ta hensyn til både de mange ulike idrettene som bruker hallgulvet, samt de andre aktivitetene hallen brukes til. Den europeiske standarden EN 14904 gjelder som nasjonal standard i alle de nordiske landene. Alle idrettsgulv som monteres i flerbrukshaller (skolegymnas og idrettshaller) skal overholde denne standarden. I standarden skilles det mellom punktelastiske, overflateelastiske og kombielastiske sportsgulv. Etasjene er delt inn i 4 forskjellige klasser.

Klasse 1 og 2 gjelder punktelastiske sportsgulv, som egner seg best der barn under 50 kg trener fysisk eller for områder hvor aerobic, bordtennis, badminton mm.
Klasse 3 og 4 gjelder flatelastiske og kombielastiske sportsgulv, som egner seg best for større gymsaler og idrettshaller med stor belastning. Den beste effekten av et flatt elastisk sportsgulv oppnås for personer over 50 kg. Kombi-elastiske sportsgulv anbefales i tilfeller der det kan forventes at personer i alle vektklasser vil være fysisk aktive.
Viktig med jevn elastisitet
Uelastiske sportsgulv gir skader på kroppen, og for myke gulv gir ikke nødvendig stabilitet og balanse. De fleste som driver med ballsport foretrekker et gulv med jevn elastisitet over hele gulvflaten. Med riktig elastisitet (deformasjon) reduseres kreftene som overføres til kroppen og dermed risikoen for f.eks. leddskader.
Riktig friksjon er også viktig
Lav friksjon reduserer sklimotstanden, mens for høy friksjon øker risikoen for ledd- og muskelskader.
Ulike bruksområder
Ved valg av spesialisert sportsgulv som f.eks. må både kunne takle messer og utstillinger, bør utgangspunktet være hva gulvet i hovedsak skal brukes til.
Ta med alle faktorer
Skal et sportsgulv være en vellykket investering, både funksjonelt og økonomisk, er det nødvendig å ta en rekke faktorer i betraktning. Kjøpesummen bør f.eks. holdes opp dels mot løpende vedlikeholdskostnader og dels mot gulvets levetid. På samme måte må valg av funksjon balanseres mot risikoen ved ulike idrettsskader.

Hovedkarakteristikkene er:
• Sklisikkerhet, som er definert i DS/EN 14904. Friksjonsevnen bør fortrinnsvis ligge i området 80-110.
• Støtdemping. De ulike gulvtypene skal kunne ta opp støt fra utøveren. For punktelastiske gulv 25-45 %, for overflateelastiske gulv 40-75 % og for kombinasjonsgulv 45-75 %.
• Deformasjon. Gulvet må ikke være for mykt, men må være elastisk og deformeres av samme grunn. Rimelig elastisitet vil gi deformasjoner i størrelsesorden 2,3 til 5,0 mm.
• Energirefleksjonen indikerer hvor raskt et gulv fjærer tilbake. Jo raskere jo bedre. Spenningen i gulvet måles i m/s.
Ball refleksjon. Samtidig som gulvet skal kunne absorbere støt fra utøveren, må det kunne gi ballen så mye retur som mulig. Målt med en basketball, og må være > 90 % med referanse til et betonggulv.
• Levetiden avhenger av gulvtype, bruk og vedlikehold.
• Vedlikehold og rengjøring
Følg leverandørens rengjørings- og vedlikeholdsinstruksjoner.
• Reaksjon på brann er klassifisert i henhold til DS/EN 13501-1.

Sportsgulv er delt inn i 3 forskjellige konstruksjonstyper:
Flate elastiske sportsgulv. I en overflateelastisk gulvkonstruksjon gir en større del av gulvet etter for belastningen. Gulvet har vanligvis god elastisitet og duggabsorberende kapasitet. Det finnes ulike typer konstruksjoner, og overflaten kan være for eksempel tre, vinyl eller linoleum. Som utgangspunkt vil et flatt elastisk gulv kunne møte de aller fleste krav til ballspill, turn, mobile tribuner og andre aktiviteter som utstillinger og fester.

Flatt elastisk sportsgulv

Punktelastiske sportsgulv gir etter rett under selve lastepunktet. Vanligvis bygges gulvet med myk vinyl eller gummi på betong. Et punktelastisk gulv har mer begrensede bruksområder, men kan brukes til for eksempel gymnastikk, aerobic og bordtennis. På den annen side egner den seg ikke til så å si alle ballspill, samt rullestolbruk, utstillinger, mobile tribuner og andre arrangementer som medfører stor lokal belastning på gulvflaten.

Punktelastisk sportsgulv

Kombi-elastiske sportsgulv består av både en overflateelastisk undergulvkonstruksjon og en punktelastisk overflate, og gir dermed en kombinasjon av egenskapene til de to gulvtypene.

Kombi-elastisk sportsgulv

De kombielastiske gulvene har mer eller mindre samme begrensninger som de punktelastiske gulvene på grunn av gulvets myke overflate.

Økonomi
Valget av gulvtype vil selvsagt også avhenge av prisen, hvor punktelastisk gulv som regel er billigst og kombinasjonsgulvet dyrest.
Det er viktig å vurdere totalkostnaden på gulvet (gulvets pris + rengjørings- og vedlikeholdskostnader) opp mot de sportslige kravene.
CE-merket
Gulvbelegg for idrettsarealer skal være CE-merket (fra 1. februar 2008).
Den harmoniserte standarden DS/EN 14904 er grunnlaget for CE-merkingen og gjelder for produksjon og bruk i Europa.

De nødvendige egenskapene vises i vedlegg ZA i DS/EN 14904:
• Reaksjon ved brann
• Friksjon
• Støtdemping
• Frigjøring av formaldehyd
I tillegg til standarden kan det være utarbeidet nasjonale krav i den grad det er nødvendig for å overholde byggelovgivningen.

CE-merking er ikke et kvalitetsmerke, men et harmonisert standardark som fungerer som gulvets reisepass innenfor EU.
Produsenten eller forhandleren som importerer gulvbelegget er ansvarlig for CE-merkingen.

Eksempel på hvordan CE-merkingen kan brukes i en produktspesifikasjon

2.4.0.6 Fuktsperre
Fukt i undergulvet er ødeleggende for de fleste gulvbelegg og du bør derfor alltid måle fuktighetsnivået i undergulvet før du legger gulvbelegg. I Danmark angir vi normalt fuktighetsinnholdet i underlaget i %RH (Relativ fuktighet). De generelle grenseverdiene er 85 % RF for elastiske gulvbelegg og tepper og 65 % RF for tregulv. Du kan lese mer om byggfukt og fuktmålinger i kapittelet som omhandler "Teknologi og kvalitet" og i Gulvbransjens folder "Fuktmåling før gulvlegging". Finner du for mye fukt i et underlag er det nødvendig å avklare om det er restbyggfukt eller om det er en permanent fukttilstand. For å avklare dette er det som regel nødvendig å utføre flere tidsforskyvede målinger. Er det nybygg og fuktprosenten faller er det mest sannsynlig restbyggfukt, er fuktprosenten konstant eller økende er det stigende grunnfuktighet.

Restfukt i bygningen skyldes først og fremst utilstrekkelig uttørking av materialene som skal ligge til grunn for gulvbelegget, mens stigende grunnfuktighet skyldes utilstrekkelig fuktsperre i grunnkonstruksjonen. Stigende grunnfuktighet er sjelden i moderne bygg, dersom man følger gjeldende instruksjoner for tetting av grunnkonstruksjonen. Helt annerledes er det med terrengdekk i gamle bygg. Ved disse konstruksjonene er det en reell risiko for at dekket utføres uten fuktsperre eller at dette blir skadet, noe som kan gi en varig høy fukttilstand i dekkekonstruksjonen.

Det er relativt enkelt å blokkere gjenværende fuktighet. Dette kan gjøres ved å legge ut en membran. Fuktsperren skal hindre at fukt i underliggende konstruksjoner trenger inn i fuktfølsomme materialer i gulvkonstruksjonen. Fuktsperren må derfor være både tett mot kapillærsug og mot vanndampdiffusjon. Tettheten til fuktsperren indikeres av dens Z-verdi, jo høyere Z-verdi, jo tettere er materialet. I tillegg skal fuktsperren være tilstrekkelig robust til å tåle håndtering på byggeplassen, for eksempel tåle å bli tråkket på i forbindelse med utlegging av gulv.

Kravet til den absolutte størrelsen på Z-verdien avhenger av Z-verdien til lagene over. Fuktsperre skal spesifiseres av prosjekterende.
Som en tommelfingerregel kan det antas at Z-verdien til fuktsperren må være 5-10 ganger så høy som for de påfølgende sjiktene. I praksis gir det sjelden problemer å oppfylle kravene til Z-verdien, fordi fuktsperrene som benyttes av robusthetshensyn vanligvis er så tykke at man oppnår høy Z-verdi.

Vanlige materialer for fuktsperre er:
• PE-folie, tykkelse minst 0,15 mm av hensyn til robustheten. Z-verdien for 0,15 mm PE-folie er ca. 400 GPa s m2/kg.
• Asfaltpapp, 2 kg/m2, Z-verdi ca. 500 GPa s m2/kg
• Støpt asfalt, vanligvis lagt i en tykkelse på ca. 25 mm, hvorved en Z-verdi på over 1000 GPa s m2/kg oppnås.
• Epoksysystem med dokumentert funksjonalitet, for eksempel i henhold til den svenske SP-metoden 1310 (Statens Provningsanstalt).
• Spesielle sparkelmasser
Følg alltid leverandørenes instruksjoner og produktinformasjon.

Det skal sikres at det ikke oppstår perforering av fuktsperren, for eksempel på grunn av grader i et underliggende betonglag. Beskyttelse av fuktsperren kan gjøres med et mellomlag mellom betong og fuktsperre. Plastfolie er også et godt glidelag i flytende gulv, spesielt hvis den brukes i to lag, eller i kombinasjon med gulvplater eller lignende produkter.

2.4.0.7 Gulvvarme
I manges øyne gir gulvvarme bedre komfort enn tradisjonell romoppvarming, da gulvet blir varmt å gå på. Gulvvarmen kan utføres som vannbårne anlegg, d.v.s. med varmtvann som varmekilde eller som elektrisk gulvvarme. Felles for alle typer gulvvarmeanlegg er at overflatetemperaturen må tilpasses gulvbelegget. De fleste typer gulvbelegg, bortsett fra gulvfliser, tåler ikke en overflatetemperatur på mer enn 25-27oC. Dette betyr at turledningstemperaturen må begrenses til 30-40oC. For å sikre at maks. temperatur ikke overskrides, bør et gulvvarmesystem alltid være utstyrt med en temperaturføler og en begrenser. For eldre og dårlig isolerte hus kan begrensninger på maksimal overflatetemperatur medføre at huset ikke kan varmes opp med gulvvarme alene og at det derfor må etableres en supplerende varmekilde.

Gulvvarme regnes som en "bygningsdel" og må derfor følge byggeforskriftene som gjelder på monteringstidspunktet. Vær spesielt oppmerksom på at byggesaksforskriftens regler om isolering også gjelder ved legging av gulvvarme i eksisterende bygg (ombygging/renovering). Dette kan gi utfordringer ved installasjon av gulvvarme på gamle terrengdekker, hvor det kan være nødvendig å fjerne eksisterende klafflag og grave ut for isolasjon som tilfredsstiller tidsriktige krav. Kravet til isolasjonen er uttrykt i byggesaksforskriften med en u-verdi. I tabell 1 finner du en oversikt over ulike isolasjonsmaterialer og anbefalte tykkelser de må legges ut for å oppfylle kravene i byggesaksforskriften. Du kan lese mer om dette området på www.bygningsreglementet.dk

Tabell 1. BR 15 krav til isolasjon av terrengdekk U ≤ 0,1 W/m2K

Tabellen ovenfor er veiledende, se alltid leverandørens instruksjoner når du velger et spesifikt produkt.

De fleste gulvmaterialer egner seg i utgangspunktet til gulvvarme, men også her er det en rekke forhold som må være på plass:
• Gulvvarmesystemet bør testes i drift i minst 2 uker, men må slås av ca. 2 dager før selve gulvleggingen.
• Fuktforholdene i undergulvet må tillate legging av ønsket gulvbelegg.
For trebaserte underlag bør fuktinnholdet i trestrukturen være maks 10 %. For støpte undergulv vil maksimalt tillatt fuktinnhold avhenge av ønsket gulvbelegg, for tregulv typisk maks 65 % RF, for andre typer gulvbelegg typisk maks 85 % RF. Vær i tillegg oppmerksom på at gulvvarmen vil endre/omfordele fuktigheten i undergulvet. Dette er spesielt viktig for nystøpte gulv. Se også Gulvbranchens brosjyre "Fuktmåling før gulvlegging"

Vannbårne systemer
Vannbåren gulvvarme kan deles inn i tunge og lette systemer.
• Tunge systemer brukes som betegnelse på systemer som er bygd opp av uorganiske materialer, f.eks et betongdekke med innstøpte varmeslanger.
• Lettvektssystemer er en betegnelse på systemer bygget av organiske materialer, som et plategulv på et trebjelkelag eller at varmeslangene er i løse polystyrenplater.

Tunge gulvvarmesystemer
• Tunge gulvvarmesystemer en betegnelse på gulvvarmesystemer hvor varmeslanger er innstøpt i en bærende betongplate, som bidrar til å fordele varmen slik at det oppnås en jevn overflatetemperatur over gulvflaten. Prinsippet er illustrert i figur 1a.

Vær oppmerksom på følgende:
• Tykkelsen på betongen over varmerørene bør være mellom 30 og 90 mm og senteravstanden mellom rørene ca. 300 mm for slanger med en diameter på ca. 20 mm.
• Betonglaget bør være godt isolert nedover.
• Betonglaget skal tørkes til maksimalt fuktnivå for gulvbelegget før gulvbelegget legges.
• Gulvvarmen kan brukes til å fremskynde uttørkingen, men vær oppmerksom på at det skjer en omfordeling av fukten og gulvbransjens generelle regler om tillatte fuktgrenser gjelder ikke.
• Bruk alltid en selvtørkende betong, dvs. en betong med vannsementnummer ≤ 0,4, en tradisjonell "gulvbetong" med vannsementtall på 0,6 - 0,7 vil ta flere måneder å tørke ut til 85 % RF.
• Betongen må ofte sparkles for å oppnå en overflate det kan legges gulv på. Overflatekravene vil avhenge av valgt type toppbelegg.

Fig 1 Betongplate med gulvvarme
Figur 1a: Prinsippskisse for vannbåren gulvvarme innstøpt i betongplate, kilde Uponor.

Figur 1b : Vannbåren gulvvarme, slanger montert direkte på armeringsnett med bånd, kilde Roth.

Renoveringssystemer
Det finnes en rekke vannbårne gulvvarmeanlegg for innstøping i et ikke-bærende sjikt på toppen av et bærende betongdekke. Sammenlignet med systemene beskrevet ovenfor, har de en betydelig lavere installasjonshøyde. Denne typen vannbåren gulvvarmesystem brukes først og fremst til oppussingsoppgaver. Systemene er tilgjengelige med monteringshøyder ned til 15-20 mm. På figur 2a+b kan du se et bilde av et renoveringssystem. Disse systemene bruker vanligvis tynne rør som er relativt tett sammen og en bærer for å holde røret.

Figur 2a: Vannbåren gulvvarme - renovering, kilde Uponor.

Figur 2b: Vannbåren gulvvarme for renovering, monteringshøyde 17 mm, kilde Roth.

Lette gulvvarmesystemer
Flytende undergulv med innebygde varmeslanger. Denne typen gulvvarmesystem kjennetegnes ved at varmeslangene ligger i noen spor i prefabrikkerte spon- eller isoporplater. For å sikre en jevn fordeling av varmen over gulvflaten, brukes varmefordelingsplater av metall. På toppen av varmefordelingsplatene legges det ut en flytende gulvplate som danner underlag for selve gulvbelegget. Dersom det legges ut lamellparkett (min. 14 mm tykkelse) eller tilsvarende kan bunnplate utelates, gulvplate på 500 g bør benyttes som mellomlag.

For denne typen system, vær oppmerksom på følgende:
• At leverandørens anvisninger følges nøye.
• Det ferdige gulvet vil ha samme planhet som underlaget. Det er ikke mulig å sparkle eller på annen måte lage i gulvflaten på toppen av gulvvarmeplatene. Gulvbransjens generelle planhetskrav på ± 2mm over 2 meter rett planke vil gjelde dersom ikke annet er avtalt. Dette kan bety å rette opp undergulvet før du legger gulvvarmepanelene.
• Konstruksjonen skal legges ut flytende.
• Gulvvarmeplatene legges ut slik at de følger mønsteret til slangene, med forskjøvede skjøter.
• Varmefordelingsplatene skal ligge stødig i sporene, de må ikke vippe osv.
• Bunnplatene til gulvbelegget skal legges ut på tvers av gulvvarmeplatene.

Figur 3a+b viser 2 eksempler på flytende konstruksjoner med innebygde varmeslanger.

Figur 3a. Eksempel på gulvkonstruksjon med 30 mm gulvvarmeplate i polystyren, kilde Uponor.

Figur 3b: Eksempel på gulvkonstruksjon som bruker sponplate som gulvvarme, kilde Novopan.

Gulvvarme innebygget i et bærende gulv
Varmerørene bygges inn i et blindgulv som legges ut over eller i mellom bjelkene. Plasseringen på toppen av bjelkene gir større monteringshøyde, men en vesentlig enklere konstruksjon. For oppussingsoppgaver kan det å bygge mellom bjelkene ofte være eneste mulighet. Figurene 4a&b og 5a&b illustrerer prinsippene.

Figur 4a: Prinsippskisse av gulvvarme lagt ut i laminatgulv på bjelkelag, kilde Uponor.

Figur 4b. Gulvvarme i laminatgulv på bjelkelag.

Med denne konstruksjonen må du være oppmerksom på:
• At bjelkelaget (bjelkelaget) har ønsket planhet.
• At det er plass til at varmeslangene kan snus ved veggene uten å svekke gulvet.
• At avstanden mellom bjelkene/bjelkene ikke skal være mer enn 60 cm (målt fra senter til senter). Dersom avstanden er større enn 60 cm, skal det settes inn hjelpebjelker mellom bjelkene.
• Vær oppmerksom på at enkelte typer gulv krever mindre avstand mellom bjelkelag, for eksempel er maksimal avstand mellom bjelkelag for klinker lagt ut på sponplater 30 cm.
• Å overholde byggeforskriftenes krav til varmetap (isolasjon), også ved renoveringsoppgaver. Gulvvarme regnes som en ny del av bygget og må derfor følge gjeldende forskrifter.

Figur 5a: Prinsippskisse av gulvvarme lagt ut i blindgulv mellom bjelker, kilde Uponor.

Figur 5b: Gulvvarme i laminert gulv mellom bjelkelag med parkett, kilde Bolius.

Med denne konstruksjonen må du være oppmerksom på:
• At avstanden mellom hjelpebjelkene maksimalt skal være 60 cm (målt senter-mot-senter).
• At det må finnes en løsning på hvordan vannslangene føres forbi bjelkene. Innskjæring i bjelkene bør unngås da bjelkene svekkes.
• Vær oppmerksom på at enkelte typer gulv krever mindre avstand mellom bjelkelag, for eksempel er maksimal avstand mellom bjelkelag for klinker lagt ut på sponplater 30 cm.
• Å overholde byggesaksforskriftens krav til varmetap (isolasjon) også ved renoveringsoppgaver. Gulvvarme regnes som en ny del av bygget og må derfor følge gjeldende forskrifter.

Elektrisk gulvvarme
En tynn elektrisk leder (ledning) vil bli varm når en strøm går gjennom den. Elektrisk gulvvarme utnytter dette prinsippet. Lederen kan enten støpes inn i betonggulv eller legges under tregulv / plategulv på samme måte som vannbasert gulvvarme.

Regler for elektrisk gulvvarme
Generelt er det ikke lovlig å etablere strøm som primær oppvarmingskilde i et hus som ligger i et område som forsynes med enten gass eller fjernvarme.

Det finnes imidlertid unntak, og elektrisk gulvvarme kan brukes:
• Hvis det allerede var elektrisk oppvarming i boligen din i 1994, da reglene trådte i kraft.
• Tilbygg til hus med elektrisk oppvarming, hvor det ikke etableres helt nytt varmeanlegg.
• Dersom det er konstruksjonstekniske forhold som gjør det uforholdsmessig dyrt å installere en mer miljøvennlig varmekilde.
• Som supplerende varmekilde, for eksempel til oppvarming av uterom, loft eller rom som er lite brukt.
• I sommerhus, fritidshus, parsellhus mv
• Begrenset elektrisk oppvarming i baderomsgulv, såkalt komfortvarme.
• Huset er bygget i lavenergiklasse 1 og 2.

Fordeler og ulemper med elektrisk gulvvarme
Fordel:
• Gulvet er behagelig og varmt å gå på.
• Gulvet kan også være varmt om sommeren.
• Det er enkelt og billig å installere.
• Lav monteringshøyde ca. 10 mm.
• Den tar ikke så mye høyde, og kan ofte legges oppå et eksisterende gulv.
• Det blir raskt varmt sammenlignet med vannbasert gulvvarme.

Ulemper:
• Elektrisk gulvvarme er to til tre ganger så dyr i drift som vannbasert gulvvarme.
• Elektrisk gulvvarme motvirker ikke kuldefall ved vinduer (det gjør ikke vannbasert gulvvarme heller).
• Hvis det velges elektriske varmekabler med for mye effekt, eller hvis kablene legges nærmere enn foreskrevet, kan gulvet bli svært varmt, da termostaten ikke kan henge med og stenge varmen.
• Hvis det elektriske gulvvarmesystemet går i stykker, er det dyrt og vanskelig å reparere, da gulvet må brytes opp (dette kan også være tilfelle med vannbåren gulvvarme)
Du kan legge elektrisk gulvvarme oppå betong og på gulvplater på trelekter (bjelkelag).

De elektriske lederne festes ofte til et nett, såkalte matter, som rulles ut der varmen i gulvet skal være. Mattene er ca 3-4 mm tykke. Ved innstøping skal mattene festes til undergulvet og pusses over slik at mattene dekkes helt. Vær forsiktig med innfestingen til undergulvet, dersom mattene ikke er skikkelig festet kan de legges oppå sparkellaget, noe som krever ekstra sparkel. Få alltid varmenettet kontrollert av en elektriker før gulv legges. Elektrisk gulvvarme kan monteres under de fleste typer gulvbelegg.

Figur 6: Legging av elektrisk gulvvarmenett

Referanser: Gulvbransjens publikasjon "Gulv og gulvvarme"
Kilder: Uponor installasjon manuell gulvvarme, Gulvfakta.dk, Heat-com.

2.4.0.8 Installasjonsgulv
Installasjonsgulv.
Installasjonsgulv kalles også ofte dobbeltgulv eller datagulv. Tidligere ble denne typen gulv brukt i svært teknisk tunge lokaler, men konstruksjonen vinner terreng i moderne kontorbygg, med store kontorer og krav til fleksibilitet, i planløsning og bruk. Installasjonsgulv består av løse, demonterbare gulvplater. Platene ligger på en eller annen form for underlag som hever platene over undergulvet, og skaper dermed et hulrom hvor større eller mindre installasjoner kan flyttes inn i rommet. Bæreunderstellet kan leveres med faste eller justerbare ben i høyder mellom ca. 37 (renoveringsgulv) og 2000 mm.

Det skilles mellom:
• Kabelføringsgulv, som utføres med høyder fra ca. 37 mm opp til ca. 120 mm. De kan ikke justeres i høyden og krever derfor en flat overflate. Tilgang til hulrommet i det ferdige gulvet krever, for noen produkter, bruk av verktøy.
• Doble gulv, som er laget med justerbare ben opp til høyder på 2000 mm. Det er ingen spesielle krav til underlaget, da ujevnheter kan imøtekommes på grunn av de justerbare bena. Tilgang til hulrom til ferdig gulv er enkel.
Det finnes utallige varianter på markedet og det kan ofte være vanskelig å skille dem fra hverandre. I det følgende gjennomgås egenskapene til hovedgruppene

Kabelføring gulv
Kabelføring gulv, laget i høyder opp til 120 mm. De kan ikke justeres i høyden og krever derfor en flat overflate. Tilgang til hulrommet i det ferdige gulvet krever, for noen produkter, bruk av verktøy.

Figur 1: Eksempel på kabelføringsulv Underkonstruksjonen er laget av plastsøyler som står løst på gulvet. Gulvplatene er laget av stålplate.

Gulvplatene til kabelføringsgulvene er laget av galvaniserte stålplater som bøyes i kantene for å gi nødvendig styrke. Som gulv for kabelføring av gulv, produkter som kan ligge løst eller ev festet med et stiftlim, noe som gjør teppefliser til det mest brukte gulvbelegget for kabelføring av gulv. Hvis det brukes teppefliser med magnetisk bakside, kan de legges uten bruk av lim. En enkelt produsent kan forsyne platene med trekledning i form av en 14 mm lamellparkett.

Figur 2: Eksempel på kabelføringsgulv med underkonstruksjon av bøyd stålplate som limes til undergulvet.

Kabelføringsgulvene dekkes ikke av EN12825. Men generelt sett har leverandørene testet produktene i henhold til deltestene fra EN 12825 som er relevante for produktet.

Generelt overholder de følgende spesifikasjoner:
• Installasjonshøyde: 37 - 120 mm
• Punktbelastning: Maks tillatt 10 KN (trinnflate 25 x 25 mm)
• Nedbøyning <2,4 mm v. 3 KN
• Brannklasse: Bfl-S1 i henhold til EN 135101-1
• Elektrisk ledende etter behov.

Doble etasjer
Dobbeltgulv må oppfylle kravene i EN12825.
EN12825 definerer 6 lastklasser og to nivåer for sikkerhetsfaktoren, se også tabell 1.

I henhold til EN12825 har punktlasten et areal på 625 mm² (tilsvarer 25 x 25 mm).

Tabell 1

Som hovedregel anbefales det å bruke sikkerhetsfaktor 3
EN12825 definerer også maksimal nedbøyning for gulvene (se tabell 2).

Tabell 2.

Nedbøyningen måles ved den nominelle arbeidslasten, som beregnes ved å dele bruddlasten med sikkerhetsfaktoren. (Fn = Fu/S). Den opererer med 2 sikkerhetsfaktorer. 2 og 3. EN12825 bestemmer også styrken til søylene. Søylene skal i sin maksimale lengde kunne tåle en belastning på minst 4 ganger den nominelle arbeidsbelastningen.
Gulvfliser
Gulvplatene er en vesentlig del av monteringsgulv og er avgjørende for mange av egenskapene til det ferdige gulvet.
Gulvplatene leveres normalt i tykkelser 30 og 38 mm.
Ønsket gulvbelegg limes i front Montering av gulvbelegg gjøres best på fabrikk og i praksis er det svært få begrensninger i valg av toppbelegg. Baksiden skal forsynes med sperre, som vanligvis består av en folie eller plate i stål eller aluminium. Hensikten med barrieren er å sikre spenningslikevekt mellom for- og bakside, slik at platene ikke bøyer seg.
Kantene skal beskyttes med en PVC-list.

Gulvplatene kan deles inn i to hovedgrupper:
• Gulvplater av organisk materiale og gulvplater av uorganisk materiale.
• Gulvplater av organisk materiale er ofte laget av høykvalitets sponplater med en tetthet på minst 700 kg/m3.
• Uorganiske gulvplater er ofte laget av mineralske materialer som kalsiumsulfat eller metall, stål eller aluminium. Stålplatene kan leveres med ulike perforeringer slik at rommet kan ventileres via gulvet.
• Til helt spesielle formål kan glassplater leveres.
• Plater kan kombineres. Dette gir optimaliserte egenskaper og økonomi.
• Materialet til gulvplatene bestemmer deres brannegenskaper.
Tabell 3 gir en oversikt over brannklassene og konstruksjonen av tavler.

Tabell 3

Overflater.
Gulvplatene kan leveres med praktisk talt alle typer gulvbelegg, fra myke teppebelegg til harde belegg som stein eller metall.

De mest brukte beleggene er:
• Linoleum
• Vinyl
• Gummi
• Tepper
• Tre (parkett)
For teppene er velurprodukter mer passende endeløkkeprodukter. Og det anbefales at du ved valg av tepper tenker gjennom samspillet med eventuelle mønsterrapporter og modulen til gulvplankene. I tillegg anbefales det at du bruker belegg som ikke tres i kutt. På tilsvarende måte må man være forsiktig ved bruk av elastiske belegg med høystrukturert overflate og/eller svært karakteristiske mønstre, da mønsteret (strukturen) kan være vanskelig/umulig å passe inn på modulen til platene.
Fabrikkmonterte belegg fungerer som regel best, da kantforseglingen kun kan gjøres manuelt med vanskeligheter.
Gulvplatene kan leveres med ledende/antistatiske gulvbelegg. Du kan lese mer om dette i avsnittet om ledende og antistatiske gulvbelegg.
Underkonstruksjonen
Hovedkomponenten i underkonstruksjonen er søylen (ofte kalt et ben) som støtter gulvplaten. Materialet og utformingen av søylen er svært viktig i forhold til gulvets styrke. Det anbefales at man velger systemer med stålsøyler og at man sørger for at topp- og bunnplater er tilstrekkelig stive. Lengden på søylene skal kunne justeres (innenfor visse toleranser), hvorved det kan kompenseres for unøyaktigheter i undergulvet. Lengden på søylen skal kunne låses/festes når den endelig justeres slik at den ikke endres i driftssituasjonen. Søylene skal beskyttes mot korrosjon, for eksempel ved varmforsinking osv. prosesser. Søylene kan ev er forbundet horisontalt til traverser, stag som er montert mellom hodene på søylene.

Figur 3: Dobbeltgulv med sviller

Ved høyder over 500 mm skal det monteres tverrligger mellom søylene. For underetasjer vil det avhenge av gulvets bruk. Avhengig av bruken av gulvet kan traversene skrus fast eller plasseres løst mellom søylehodene. Dersom det er behov for gulv med ekstremt høy bæreevne og meget høy styrke, kan traversene utformes som dedikerte stålbjelker - C-formede stålprofiler - som skrus fast i hodene. Gulvplatene legges oppå stålbjelkene. Denne typen gulv kalles noen ganger kraftgulv.

Figur 4: Bilde av kraftgulv

Trenger du ytterligere informasjon kan vi henvise til Gulvbranchens informasjonsskriv om monteringsgulv.